Adform Tracking Pixel

​Regnskogen bremser klimaendringene

De årlige utslippene fra avskoging tilsvarer de årlige utslippene fra alle verdens biler. Verdens skoger er et gigantisk karbonlager. Å bevare regnskog bidrar dermed til å bremse globale klimaendringer.

Tett regnskog under tyne tåkelag.

Verdens skoger og jordsmonnet under den lagrer rundt 650 milliarder tonn karbon. Det er mer karbon enn det som finnes i atmosfæren. Karbonet omdannes til klimagassen CO2 når skogen brennes eller ødelegges.

Når skogen vokser, enten ved at det vokser til ny skog eller ved at den gamle skogen blir tettere, tar den opp CO2 og omdanner dette til karbon i trestammer og annen biomasse.

Skogen er altså et stort karbonlager, og dersom skogen forsvinner frigjøres store mengder CO2. Menneskelige utslipp hittil har ført til at CO2- innholdet i atmosfæren nå er på sitt høyeste på 800.000 år.

Det er dermed avgjørende å stoppe avskogingen for å hindre globale klimaendringer.

Urfolk bevarer skog

Utslippene som skyldes avskoging er i overkant av tre milliarder tonn CO2 årlig. De nyeste beregningene, blant annet fra FNs klimapanel ( IPCC), tilsier at avskoging og degradering av skog nå står for 10-15 prosent av menneskeskapte klimagassutslipp.

En smilende indianerjente i Brasil holder et spedbarn.

BESKYTTERE: Urfolksterritorier er effektiv beskyttelse av skog. I territorier formelt tildelt til urfolk og andre skogfolk er det lagret 37,7 milliarder tonn karbon. Jenta på bildet tilhører Panara-folket i Brasil.

Urfolksterritorier er effektiv beskyttelse av skog. I territorier formelt tildelt til urfolk og andre skogfolk er det lagret 37,7 milliarder tonn karbon, ifølge World Resources Institute (WRI) og Rights and Resources Initiative (RRI).

Beregninger for skogens klimagassutslipp og karbonlagring kan variere mye, ettersom tall for hvor mye skog som ødelegges hvert år er nokså usikre.

Bedre teknologi for satellittmålinger gjør likevel at både overvåking av skog og av karboninnholdet i skog blir stadig bedre.

Et hus foran skog

BRASIL GIR HÅP: Brasil har de siste ti årene klart å redusere avskogingen kraftig, gjennom en storstilt satsing fra myndighetene.

Brasil gir håp

Brasil og Indonesia, to av verdens viktigste regnskogland, har så store utslipp fra avskoging at det plasserer dem i verdenstoppen av klimaforurensere.

De tykke skogkledte torvmyrene i Indonesia lagrer enorme mengder karbon, og når de ødelegges og erstattes med plantasjer, er utslippene av CO2 så store at det har global betydning.

Brasil har de siste ti årene klart å redusere avskogingen kraftig, gjennom en storstilt satsing fra myndighetene. Det er et spørsmål om de klarer å holde avskogingen på et rekordlavt nivå, men så langt har Brasil gjort mer for å bremse de globale klimaendringene enn noe annet land på kloden.

Tett regnskog sett fra lufta

EN DEL AV LØSNINGEN: Kutt i utslippene fra ødeleggelsen av tropeskog er ikke nok til å nå FNs mål om å ikke øke den globale temperaturen med mer enn to grader.

Skogbevaring, et relativt enkelt tiltak

Tiltakene for bevaring av skog, særlig i Brasil, har bidratt til å bremse klimagassutslippene fra skog, mens utslippene fra andre sektorer har fortsatt å øke raskt. Kutt i utslippene fra ødeleggelsen av tropeskog er langt i fra nok til å nå FNs mål om å ikke øke den globale temperaturen med mer enn to grader.

Redusert avskoging er et tiltak som er mulig å iverksette rimelig raskt. Siden det haster å redusere verdens klimagassutslipp, er alt vi kan gjøre som får rask effekt viktig å gjennomføre. Dette er noe av bakgrunnen for oppstarten av REDD+ (Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation ).

Utviklingsland som reduserer avskogingen, og dermed bidrar til et globalt gode som reduserte utslipp, skal gjennom REDD+ få økonomisk kompensasjon.

Les mer om regnskog og klima i vårt nyhetsarkiv.