Adform Tracking Pixel

Hvordan kan laksen på middagsbordet være en trussel mot regnskogen?

Regnskogfondet kjører nå en kampanje rettet mot oppdrettsnæringen i Norge for å få ned deres forbruk av soya sammen med Framtiden i våre hender. Soyaproduksjonen har hatt en enorm vekst de siste tiårene på grunn av den økte etterspørselen etter soya til bruk i fiske- og dyrefôr. Svært mye av denne veksten har skjedd på bekostning av regnskog og savanneskog samt ført til menneskerettighetsbrudd.

Soyaproduksjonen til den norske oppdrettsnæringen krever et areal som er 19 ganger større enn Paris. Foto: Shutterstock

Soyaproduksjonen til den norske oppdrettsnæringen krever et areal som er 19 ganger større enn Paris. 

Norge planlegger fem-dobling av lakseproduksjonen i løpet av de neste 30 årene. Med dagens soya-forbruk er dette ikke bærekraftig. Den enorme veksten i etterspørsel etter soya gjør at stadig nye områder avskoges. Det er viktig at fôrprodusentene reduserer sitt totale forbruk.

Brasil er verdens nest største produsent av soya, bare så vidt overgått av USA. Også andre søramerikanske land som Paraguay, Bolivia og Argentina produserer store mengder soya. 

Så lenge Norge fortsetter å importere soya fra Sør-Amerika bidrar vi til å støtte ekspansjonen av en industri som stadig avskoger nye områder.

Så godt som all soyaen som brukes i norsk fôr er ProTerra-sertifisert. Det er positivt at soyaen er sertifisert, men det gir dessverre ikke god nok garanti. Denne sertifiseringen skal blant annet garantere at soyaen ikke er genmodifisert og at den ikke har bidratt til avskoging. ProTerra har relativt gode kriterier på papiret. Men ordningen har også store svakheter. En av de største er mangelen på åpenhet. Ordningen er totalt lukket for innsyn, noe som betyr at ingen andre enn bransjen selv faktisk kan få vite hva som skjer på bakken. Sertifisering løser heller ikke problemet.

Så lenge Norge fortsetter å importere soya fra Sør-Amerika bidrar vi til å støtte ekspansjonen av en industri som stadig avskoger nye områder. Foto: Shutterstock

Vil du redde regnskogen?

Bli regnskogvokter nå!

En historie om landran, ødelegelse og vold

Utviklingen av industrilandbruket som har foregått i Brasil siden 1960-tallet er en historie om landran, ødeleggelse og vold. Urfolk og småbønder har blitt fordrevet fra sine områder og regnskog og savanneskog har blitt rasert for å gi plass til veier og private gårder. Mye av dette var ulovlig avskoging da det skjedde, men er senere blitt lovliggjort.

De aktuelle områdene for soyaekspansjon i Sør-Amerika er ofte sårbare områder som mangler beskyttelse, eller har lav statlige kontroll. De er også noen av de områdene i verden med høyest grad av konflikt om landområder og drap på urfolksledere og miljøaktivister.

Den økte soyaproduksjonen er en trussel mot klima, biomangfold og helse

Regnskog og savanneskog lagrer store mengder CO2. Det gjør ikke soyaplantasjer. Når man hogger ned eller brenner skog, og pløyer jorda for å lage plantasjer, frigis det store mengder klimagasser. Totalt utgjør ødeleggelse fra tropisk skog 10-15 prosent av verdens globale klimagassutslipp – det samme som alle verdens biler.

Brasil har verdens største forbruk av sprøytemidler, og soyabransjen står ansvarlig for nesten halvparten. De giftige sprøytemidlene fører til en rekke alvorlige helseplager for lokalbefolkningen. I tillegg siver sprøytemidler ut i elver og rammer mennesker, fisk og dyr som er avhengige av disse elvene for mat og drikke.

Avskoget område, trestubber og ødelagte trær i Brasil.

Den økte soyaproduksjonen fører til avskoging og er en trussel mot klima og unike dyr og planter.

Soyaplantasjene fortrenger plante- og dyrearter, både i regnskogen og i andre områder. Savannskogen i Brasil huser en femtedel av verdens biomangfold, mange av artene finnes bare der. Mange av disse artene er allerede truet, blant annet jaguaren og kjempemaurslukeren. Forsvinner skogen, forsvinner disse artene for alltid.

To jaguarunger på en gren

Jaguaren bor i savanneskogen i Brasil, forsvinner skogen forsvinner jaguaren for alltid. Foto: Shutterstock

Vil du redde regnskogen?

Bli regnskogvokter nå!

Norsk etterspørsel bidrar indirekte til stadig mer ødeleggelse av regnskog og savanneskog

Det norske laksefôret består av nesten 20 prosent soyaproteinkonsentrat (SPC). I 2017 brukte de fire store fiskefôrprodusentene i Norge, Skretting, Ewos, BioMar og Marine Harvest, nesten 300 000 tonn SPC. For å produsere dette kreves over 500 000 tonn soyabønner, og det beslaglegger et areal på rundt 1700 km2 der det produseres, eller et areal 19 ganger større en Paris. Nesten 90 prosent av dette kommer fra Brasil.

Kort sagt, bidrar den norske etterspørselen etter soya til lakse- og dyrefôr til å utvide den totale etterspørselen. Dette forplanter seg til økt ikke sertifisert produksjon som selges til andre kjøpere uten sertifiseringskrav.

Det er etablert kunnskap at etterspørsel etter varer med stor avskogingsrisiko også har betydelig indirekte avskogingseffekt, slik at etterspørselsveksten knyttet til kjøp av en vare kan bidra til avskoging andre steder. Dette er tilfelle for soya. Arealbeslaget fra soya som importeres til Norge er betydelig, og soyaproduksjonen ekspanderer inn i nye skogområder i Brasil og andre land i Sør-Amerika. Det kan dermed antas at norsk import bidrar til indirekte avskoging. Det er også svært høy risiko for at selskapene Norge kjøper soya fra, og dermed støtter økonomisk, selger soya som har bidratt til avskoging til andre aktører.

De aktuelle områdene for soyaekspansjon i Sør-Amerika er ofte sårbare områder som mangler beskyttelse, eller har lav statlige kontroll. De er også noen av de områdene i verden med høyest grad av konflikt om landområder og drap på urfolksledere og miljøaktivister. Foto: Bo Mathisen

Vil du redde regnskogen?

Bli regnskogvokter nå!

Dette anbefaler Regnskogfondet og Framtiden i Våre Hender

Oppdrettsnæringen og landbruket bør:

Redusere sitt soyaforbruk, for å unngå å bidra til en etterspørsel som ikke er bærekraftig.

I den grad det fortsatt importeres soya, må det stilles strengere krav til leverandørene, og de må følges opp tett.

En aktør som velger å kjøpe soya må:

1) Kun kjøpe soya fra selskaper som ikke kan knyttes til avskoging eller menneskerettighetsbrudd, direkte eller indirekte gjennom sin leverandørkjede.

2) Ha full oversikt over hvor og under hvilke forhold soyaen er produsert.

3) Ha åpne leverandørkjeder. Norske forbrukere må få tilgang til hvor og under hvilke forhold soyaen er produsert, helt ned til gårdsnivå.

4) Signere Cerradomanifestet som er et initiativ fra organisasjoner og næringsliv med mål om å stanse avskogingen av savanneskog.

5) Støtte arbeid for et moratorium. Et moratorium betyr et forbud mot hogging av regnskog og savanneskog for ny storskala jordbruksproduksjon i Sør-Amerika.

Investorer bør:

1) Kartlegge hvilke selskaper de investerer i som produserer eller handler med soya.

2) Bruke sin eiermakt til å påvirke disse selskapene til å unngå avskoging og menneskerettighetsbrudd i deres produksjon- eller leverandørkjeder.

3) Selge seg ut av selskaper som ikke viser vilje, eller evne til, å bedre seg.

Norske myndigheter bør:

1) Stille krav til, og legge til rette for, redusert soyaforbruk i norsk oppdrettsnæring, til fordel for mer bærekraftig produserte fôrråvarer.

2) Stille krav til næringene om sporbarhet og full åpenhet i leverandørkjedene, helt ned til gårdsnivå.

3) Arbeide for et moratorium. Et moratorium betyr et forbud mot hogging av regnskog og savanneskog for ny storskala jordbruksproduksjon i Sør-Amerika.

4) Oppfordre bedrifter til å signere Cerradomanifestet, et initiativ fra organisasjoner og næringsliv med mål om å stanse avskogingen av savanneskog.

5) Stille krav til at norske offentlige innkjøp skal være avskogingsfrie, og premiere aktører som reduserer soyaandelen i fiske- og dyrefôr, og i stedet bruker mer bærekraftige fôrråvarer.

Les også:

Den norske laksens grumsete farvann: http://historier.regnskog.no/d...

Problemet med soya: https://www.regnskog.no/no/om-...


Vil du redde regnskogen?

Bli regnskogvokter nå!