Adform Tracking Pixel

Paraguay

Regnskogen i Paraguay vil være borte i løpet av 25 år, dersom man ikke får stoppet soya- og kvegindustrien i landet.

Kveg som står under et tre på et jorde.

TRUSSEL: Paraguay har blitt en av verdens største kjøttprodusenter.

Paraguay er et av landene i verden med raskest avskoging. Satellittbilder viser hvordan skogen er blitt erstattet med soyaplantasjer og beiteområder for kveg. På 90-tallet begynte en aggressiv nedhogging av skogen i østlige Paraguay, for å legge til rette for store plantasjer av genmodifisert soya. Den frodige skogen og det biologiske mangfoldet forsvant, og siden 2012 har 650 hektar skog blitt borte hver dag fra Chaco, i den vestlige delen av landet. Dersom denne takten fortsetter vil skogene i Paraguay være helt utslettet i løpet av 25 år.

Paraguay: Myndighetene overkjører folket

Paraguay har Latin-Amerikas skjeveste jordfordeling, der to prosent av befolkningen eier 85 prosent av jorda. Piggtrådgjerder og skilt om privat eiendom møter indianerne der de før kunne ferdes fritt. Når urfolkenes skog invaderes og ødelegges, blir det mindre vilt, og risikoen øker for uønskede kontaktsituasjoner med de isolerte indianerne som lever i den nordlige delen av Chaco. Drikkevann er blitt forurenset av kjemikalier fra landbruket, og enkelte samfunn har opplevd en økning i antall fostermisdannelser. Mange urfolk har ikke taklet overgangen fra nomadisk levestil til hverdagen som bofaste dagarbeidere i sentrale strøk. Forvitring av kulturell identitet, alkoholisme og høy selvmordsrate rammer flere urfolkssamfunn.

Landets grunnlov tilkjenner de 19 etniske grupperingene i landet brede rettigheter, og landet ratifiserte Urfolkskonvensjonen ILO 169 i 1993. Men urfolkenes krav om landrettigheter, naturressurser, konsultasjon og selvbestemmelse har i stor grad blitt ignorert av landets myndigheter.

Paraguayansk økonomi er meget avhengig av det industrielle landbruket. I 2012 utgjorde soya og kveg 65 prosent av Paraguays samlede eksport. Et land som bare er litt større enn Norge er i dag verdens fjerde største eksportør av soya, og kommer på niende plass hva gjelder kjøttproduksjon. Landets myndigheter satser på fortsatt ekspansjon av det industrielle landbruket, og miljølover og urfolksrettigheter blir tilsidesatt. I oktober 2013 underskrev president Horacio Cartes en lov som i praksis åpnet for økt avskoging, og regjeringen beskytter storgodseierne og den økonomiske elitens interesser. Tilbake sitter urfolk som er fortrengt fra sin tradisjonelle jord og livsgrunnlag. I den store landsdelen Chaco er 40 % av befolkningen urfolk, men eier kun 3 % av jorda.

En grønn soyaplantasje så langt du ser.

GRØNT ER IKKE ALLTID SKJØNT: Soyaplantasjer så langt du ser.

Dette gjør Regnskogfondet i Paraguay

Hovedfokuset for Regnskogfondet i Paraguay er bedring av urfolkenes landrettighetssituasjon. Regnskogfondet følger opp enkeltsaker som kan få presedens for urfolkenes krav om jord, som kravet om at myndighetene må oppfylle dommene fra Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen (CIDH). CIDH dømte staten Paraguay på 2000-tallet for manglende oppfyllelse av landrettigheter og forsømmelse av statlige forpliktelser overfor fire urfolkssamfunn i Chaco.

MATFAT: Ishir-indianerne er avhengige av det regnskogen og elvene gir dem.

Regnskogfondets partnere følger nasjonale politiske prosesser som har stor betydning for urfolkenes situasjon i landet, for å sikre at urfolk blir konsultert og lyttet til. Det er viktig at urfolk selv er talerør og hovedperson i dette påvirkningsarbeidet. Kapasitetsheving om urfolksrettigheter og styrking av organisasjonene står derfor sentralt i arbeidet.

En viktig sak i det nasjonale påvirkningsarbeidet i tiden framover er kravet om landrettigheter på basis av å være et folk. Ishir-indianerne vil nemlig ikke nøye seg med den vanlige fremgangsmåten ved landkrav som oftest ender med små oppstykkede landsbyområder. I stedet krevet de et sammenhengende område over det som er forfedrenes jord. En seier her vil bety en viktig styrking av de juridiske rammevilkårene for landrettigheter.

Dette har vi oppnådd i Paraguay

  • Retten til land. En viktig seier skjedde i 2014 da enxet-indianerne fikk sin tradisjonelle jord tilbake etter å ha vært tvunget til å leve nesten tjue år i enkle hytter langs en hovedvei. Jorda ble ekspropriert av staten og gitt tilbake til Enxet-indianerne som hadde tapt området Sawhoyamaxa i 1995 til en tysk jordeier. Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolens (CIDH) dom over Paraguay om brudd på Enxet-indianernes rettigheter var et viktig brekkjern for denne seieren. Tre av de fire urfolkssamfunnene som CIDH uttalte seg om (i dommen mot den paraguayanske staten), har nå fått innvilget sine territorielle krav.
  • Beskyttelse av viktig lov. Det er blitt gjort flere forsøk fra regjeringen de siste årene på å endre urfolksloven 904/81, og det uten å konsultere urbefolkningen. Denne loven gir urbefolkningen i Paraguay vide rettigheter, som retten til urfolkenes tradisjonelle jord. Mobilisering fra våre partnere har hindret forringelser av denne loven.
  • Bevisstgjøring om isolerte. De isolertes tilstedeværelse i Paraguay er i større grad anerkjent takket være iherdig innsats fra våre partnere. Det var i 2004 at den siste gruppen isolerte ble kontaktet, og kampanjearbeid kan være grunnen til at lignende kontaktsituasjoner har blitt unngått.

Hjelp oss stanse ødeleggelsene av regnskogen i Paraguay.

Bli regnskogvokter!