Adform Tracking Pixel

Ecuador

Regnskogen i Ecuador er under hardt press. Urfolkene i landet forsvarer det som er igjen.

En kvinne dyrker planter i en hage.

MAT OG MEDISINER: Kichwa-folket i Ecuador dyrker mat-, medisin- og nytteplanter.


Ecuador har ifølge offisielle tall fra FAO et totalt skogdekke på 125 480 kvadratkilometer, og nesten alt dette er urskog. Det er drøyt 20 000 kvadratkilometer mindre enn hva landet hadde i 1990 og den årlige avskogingen er nå på 0,6 prosent, noe som er svært høyt. Både Brasil og Peru oppgir kun 0,2 prosent.

Imidlertid er det sannsynlig at ødeleggelsen av regnskogen i Ecuador nå går enda fortere enn det FAO-tallene sier. Tall fra Ecuadors miljøverndepartement viser nemlig at 1400 kvadratkilometer ble avskoget hvert år i de to største Amazonas-provinsene: Pastaza og Morona Santiago.

En rekke trusler

Den ecuadorianske regnskogen trues av ekspansjon i landbruk og kvegdrift, av veibygging, hogst, vannkraftverk, og av stadig større press for oljeutvinning og gruvedrift.

I sentrale deler av ecuadoriansk Amazonas, der det har foregått oljeutvinning i flere tiår, er det meste av regnskogen ødelagt, enten av selve oljevirksomheten eller av veibygging og bosetting i tilknytning til den.

Forurensende oljeutvinning

Det nordamerikanske selskapet Chevron-Texaco står overfor milliardkrav i retten etter nesten 30 års aktivitet som har forurenset regnskogen og påført urbefolkningen som bor der helseskader.

Chevron er nå ute av Ecuador, men regjeringen har nylig gitt det statlige oljeselskapet lisens for oljeutvinning i nasjonalparken Yasuni-ITT, hvor det også finnes ukontaktede urfolk.

TRUSSEL: Oljeutvinning er en av grunnene til avskoging i Ecuador.

Staten har også nylig åpnet den sørligste delen av ecuadoriansk Amazonas for oljeleting. Der bor det Achuar-, Shuar- og Kichwa-folk som motsetter seg både oljeleting og planer om gruvedrift i regi av blant annet kinesiske selskaper.

Konflikter om ressursene

Ecuador har ratifisert ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter, og har en grunnlov som anerkjenner urfolks kollektive landrettigheter. Imidlertid har staten rett til ressursene «under bakken», det vil si blant annet olje, kobber og gull. Det gjør at konfliktene omkring olje- og gruvekonsesjoner er økende.

Både statsapparatet og velferdsstaten har ekspandert de siste årene, og statsbudsjettet er avhengig av store eksportinntekter blant annet fra salg av olje og mineraler.

Myndigheter mot urfolk

Et presidentdekret om organisasjonslivet begrenser sivilsamfunnets rett til å drive politisk påvirkning, og statlig kontroll med og innblanding i aktivitetene til urfolks- og andre sivilsamfunns-organisasjoner er stadig sterkere.

I 2013 ble regnskogorganisasjonen Fundación Pachamama stengt av myndighetene, og i 2014 forsøkte myndighetene å kaste ut den nasjonale urfolksorganisasjonen CONAIE fra kontorbygningen deres i Quito.

Konflikten mellom myndigheter og urfolk er nå veldig sterk. CONAIE og Amazonas-indianernes organisasjon CONFENIAE gjennomførte høsten 2015 en stor protestmarsj og et «urfolksopprør» mot regjeringens politikk som de sier bryter med urfolks rettigheter, og hundrevis av Achuar- og Shuar-indianere blokkerte veier og offentlige bygninger sør i landet.

Skapte presedens

Urfolks rett til forhåndskonsultasjon om blant annet olje- og gruveprosjekter er et sentralt spørsmål i Ecuador, etter at staten for noen år siden ble dømt i Den Interamerikanske Menneskeretts-domstolen for å ikke ha konsultert Kichwa-folket i Sarayaku.

Et landsbyhus

Denne saken danner presedens for andre urfolk og stater som har signert ILO-konvensjon 169, da domstolen slo fast deres rett til å bli forhåndskonsultert og at konsultasjonen skal være kollektiv med folket som berøres. Imidlertid har urfolk også rett til å nekte å gi samtykke, men denne retten respekteres ikke av den ecuadorianske staten som mener at dens rett til naturressursene under bakken er det som går først.

Satser på skogbevaring

Samtidig er Ecuador et av de landene i verden som er kommet lengst i å bygge opp sin kapasitet til å gjennomføre nasjonale planer for reduksjon av avskogingen.

Gjennom det nasjonale programmer Socio Bosque får urfolk økonomisk støtte til skogbevaring, og myndighetene er interessert i å komme fram til avtaler om internasjonal finansiering for å redusere klimagassutslippene gjennom redusert avskoging, såkalt REDD+.

Støtt vårt arbeid for å bevare regnskogen i Amazonas.

Bli regnskogvokter.