- Jeg har hele tiden vært opptatt av hvor tett alt liv er knyttet sammen

Tekst: Cecilie Klem/Felix Media

Som politisk rådgiver i Regnskogfondet er Silvana miljøaktivist på den internasjonale arenaen. Hennes jobb er å forklare beslutningstakerne hvorfor urbefolkningen er nøkkelen til bevaring av naturmangfoldet i regnskogen.

Sterk forbindelse til naturen

Silvana vokste opp på en kvegfarm ved den karibiske kysten i Colombia. Hun var den av de fire søsknene som var mest ute i naturen. Alltid ute sammen med dyrene på gården. Familien eide en tam ape, dovendyr og skilpadder.

– Jeg har alltid følt en veldig sterk forbindelse med ville dyr og naturen. Det var aldri ett enkelt habitat eller én spesiell art som interesserte meg. Jeg har alltid vært opptatt av å se hele sammenhengen, naturmangfoldet og hvor tett alt liv er knyttet sammen, sier Silvana.

Dro på feltarbeid alene

Hun studerte til en bachelor ved det største universitetet i Bogotá, hovedstaden i Colombia. Det var en kostbar utdannelse, og studentene var sårbare mål for kidnappere. Derfor ble det ikke arrangert feltarbeid, rett og slett av sikkerhetshensyn.

Men Silvana ville ut, så hun trosset farene, begynte på et mindre universitet og organiserte sitt eget feltarbeid. Metoden hennes var å operere så lokalt som overhodet mulig. Hun oppsøkte urfolkstammer i Amazonas og bodde i ulike lokalsamfunn langs elva i sju måneder.

Hun gjorde feltarbeid til en masteroppgave om krokodiller og fikk førstehånds kunnskap om samspillet mellom urfolk og regnskogens biomangfold.

– De erfaringene var helt unike. Jeg så på kloss hold hvordan lokalbefolkning og urbefolkning kjempet for naturressursene. Alt dette har jeg med meg i arbeidet som politisk rådgiver.

Den internasjonale kampen

Silvanas kanskje viktigste oppgave, ifølge henne selv, er å få frem historiene om triumfer og nederlag i arbeidet med å beskytte regnskog.

– Å beskytte urfolk er å beskytte regnskogen, en naturtype som er helt essensiell for klimaet på jorden og for naturmangfoldet, og derfor kritisk for menneskets overlevelse. Vi kan ikke miste mer regnskog nå. Vi er i en nødsituasjon og i en klimakrise. Det er ekstremt viktig at avtalen er sterk nok til å beskytte all den gjenværende regnskogen, sier Silvana.

Silvana og alle som jobber med naturmangfold, har øynene sine rettet mot den nye internasjonale naturavtalen – en «Parisavtale» for naturen – som skal gjelde fram til 2030. Arbeidet som drives framover av sekretariatet for FNs konvensjon om biologisk mangfold ble forsinket av pandemien, og derfor er CBD-avtalen, som den kalles, enda ikke ferdig forhandlet.

Urfolk som kjemper for naturmangfold

En av fortellingene Silvana tar med seg til delegasjonene, handler om urfolket som lever ved Amazonas i Peru. Der har urfolk kjempet fram et selvstyre i et stort område. Det er et kraftfullt forsøk på å forsvare livsgrunnlaget og naturmangfoldet mot trusler fra utvinningsindustrien.

Silvana forteller også om skogsødeleggelse i Colombia, og om urbefolkningen som likevel har fått til mye. Siden 2018 har de jobbet for å etablere lokalt selvstyre i et område som utgjør 24 prosent av colombianske delen av Amazonas. Det vil sikre over 165 000 kvadratkilometer intakt regnskog og det enorme naturmangfoldet som finnes der, forklarer Silvana.

Offisielt anerkjent som urfolk

Hun trekker også frem urbefolkningen i Indonesia, som ble offisielt anerkjent av indonesisk høyesterett for noen år siden. Siden den gang har de kartlagt og kjempet for formell overtakelse av de opprinnelige områdene sine. Innsatsen deres gir håp om å kunne bevare naturmangfoldet i det som er igjen av regnskog i Indonesia.

– Dette er områder under sterkt press. Vi vet at å anerkjenne urfolks selvråderett i disse områdene er den mest effektive måten å bevare regnskogen på, sier Silvana.

Småbruk på Finnskogen

Siden 2018 har Silvana og mannen bodd på et småbruk i Finnskogen. De har en 100 mål småbrukseiendom hvor de sammen med sin lille datter Gaia, jobber med å dyrke jord og reparere skog for å bevare naturmangfoldet.

– Vi utvikler en matskog som gjør oss selvberget. Vi lever enkelt og i harmoni med de naturlige omgivelsene. Men også i Norge foregår det ødeleggelse av økosystemer, så vi forsøker gjøre det vi kan for å redde den lokale skogen, sier Silvana.

Arbeidet som senior politisk rådgiver i Regnskogfondet betyr mange reisedager, lange møter, store tidsforskjeller og mye tid borte fra småbruket.

– Men den virkelig utmattende delen av arbeidet er å holde motet og håpet oppe i møte med delegater og beslutningstakere som synes å ha glemt at det ikke lenger er noen tid å miste. Å se makthavere diskutere kommaer, spare penger og redusere ambisjoner, gjør meg trist, sier Silvana.

– Kampen for urfolk er helt sentral

I tillegg til å reise jorden rundt og delta på internasjonale forhandlinger om den nye naturavtalen, har Silvana regelmessige møter med urfolk, urfolkorganisasjoner og Regnskogfondets partnerorganisasjoner.

Målet er blant annet å få synergieffekter på tvers av de syv landene Regnskogfondet jobber i, og bygge bro mellom de internasjonale prosessene og folk som jobber på grasrotnivå.

– Helt sentralt i alt arbeidet vårt står kampen for å sikre lokalbefolkning og urfolk muligheten til å delta i beslutningsprosesser og implementering knyttet til å ta vare på regnskog, konkluderer Silvana.

Mistet begge foreldrene

Å vokse opp på en stor kvegfarm innebar stor risiko i et land preget av konflikt og uroligheter. Familien til Silvana var et mål, og to ganger ble den rammet av tragedie. I løpet av noen få år mistet Silvana begge foreldrene i det hun selv omtaler som en krig. En lang periode bodde Silvana på kvegfarmen sammen med de tre søsknene sine – for å ta over driften av gården, sikre økonomien og tjene penger til å leve videre.

Etter noen års arbeid i Colombia, møtte hun en norsk mann. En stund prøvde de å bo sammen på kvegfarmen, restaurere den tørre regnskogen på den svære tomta og gjøre driftsforholdene bedre. Ambisjonen var også å jobbe som fredsaktivister.

Men det ble for tøft.

– Colombia er et fantastisk land, men colombianske miljøaktivister lever med drapstrusler. Lever man på en gård som vår, er man veldig eksponert og vi kunne ikke leve sånn. Det er en drøm å få jobbe i et land som Norge med det som ligger mitt hjerte aller nærmest. Jeg vet ikke om nordmenn faktisk skjønner hvilke muligheter og ressurser dette landet gir, ler Silvana.