- Kampen for moder jord er alle kampers mor

Fra oppveksten i urfolksteritoriet i Amazonas har hun kjempet seg fram til å bli en internasjonal ledestjerne i kampen for regnskogen og urfolk. Men Sônia Guajajara har ikke mistet båndet til naturen.

På sine snaut 50 år har Sônia Guajajara gjort det ingen andre urfolkspersoner har gjort før henne. Fra oppveksten i et tradisjonelt samfunn i Ararióia-territoriet i Amazonas, via ulike politiske verv og lederroller i den nasjonale urfolksbevegelsen, stilte hun som visepresidentkandidat for venstresiden i det brasilianske nasjonalvalget i 2018.

Hun tapte, som kjent, mot Bolsonaro, men da hadde hun gjort en reise lengre enn noen andre urfolksrepresentanter før henne på de 500 årene som er gått siden portugiserne først trådte i land i Brasil.

Verken det politiske tapet mot Jair Bolsonaro, som hun hevder er en trussel for planeten, eller dødstrusler fra hans støttespillere stoppet Sônia. Snarere tvert imot. Hun løftet heller blikket utover landegrensene. Hun har adressert FN i Genéve, og var den alle ville ha en flik av under klimatoppmøtet i Glasgow. I mai i år var Sônia Guajajara på Time’s liste over de 100 mest innflytelsesrike personene i verden.

Hva hun vil få oss til å forstå? At det finnes ingen viktigere kamp nå enn å ta vare på jorda. Eller sagt med Sônias karakteristiske eleganse:

- Kampen for moder jord er alle kampers mor!

I mai 2022 fikk Sonia Guajajara plass på Time Magazine's prestisjefylte liste over de hundre mest innflytelsesrike personene i verden. Foto: Faksimile Times Magazine

Debattere og danse

Sônia fra Guajajara-folket ruver bare 1,5 meter over bakken, men tilstedeværelsen hennes kan bevege et folkehav foran en scene. Som under konserten til Alicia Keys i Rio eller under COP26 i Glasgow, da hun ba titusener av våte, kalde klimademonstranter om å “gjenplante sinnet, gjenplante hjertet og gjenplante tankene med skog.”

Regnskogfondet får et glimt av henne like før hun skal delta i en paneldebatt om en av sine kjernesaker; klima og feminisme. Hun er sliten. Ikke bare fordi programmet hennes er tett som en uberørt regnskog, men fordi man må ha balanse i livet. Sônia avslører med et bredt smil at hun har vært oppe og danset hele natten, og tar noen dansesteg i gangen utenfor konferanserommet.

Fra scenen er hun sylskarp, langer ut mot subsidiene til utvinningsindustriene og artikkel 6 i Parisavtalen om kvotehandel som utslippsreduserende grep.

For kampen for moder jord krever alle verktøyene i kassa. De storpolitiske forhandlingene, men også dans, utøvelse av kultur og ritualer som skaper fellesskap og ikke minst tilknytning til naturen.

- Essensen av urfolk(kulturen) er fellesskap, og respekt for naturen og forfedrene, har hun sagt i et intervju med Believe Earth.

Der understreket hun at selv om hun vil være varsom med å generalisere, så mente hun at det moderne mennesket har mistet kontakten med naturen, og har heller utviklet et nært forhold til forbruk. Fellesskapet er byttet ut med jakten på individuell identitet og det har skapt en avgrunn i folks liv.

Foto: Jon Dalsnes Storsæter

En del av jorda

Et grunnleggende prinsipp i mange urfolkskulturer er at det er ikke noe skille mellom naturen og mennesket. Slagordet til den store kvinnemarsjen i Brasil i 2019 har samme klangbunn: “Territoriet: Vår kropp, vår ånd”.

- Det er ingen forskjell mellom urfolkskampen og miljøkampen, vi oppfatter oss selv som selve jorda. Vi er en del av jorda og alt som påvirker den påvirker oss direkte. Territoriet er det hellige stedet for liv, eksistens, kultur og biologisk mangfold. Det er stedet som nærer kroppen og forankrer ånden vår, sa hun til Vogue tidligere i år.

- Vi forsvarer naturen som moren vår som gir oss mat, medisiner og beskytter kulturen vår.

Og når moren din snakker til deg, da må du lytte.

- For oss snakker vinden, dyrene snakker, vannet snakker, jorden skriker og vi forstår og tolker disse tegnene.

Midt i kampen

Om hun er på internasjonale klimaforhandlinger, på rockekonsert eller demonstrerer i Oslo, Sônia Guajajara sier hun trives best midt i kampen.
Foto f.v: Kristin Rødland Buick, Uma Gota No Oceano/YouTube, Jon Dalsnes Storsæter

Truslene mot territoriene

Sônia vokste opp omgitt av trær og drakk vann rett fra elven. Men territoriet hun kommer fra har stadig vært under press. Den senere tid fra tømmerfolk, narkotrafikk og folk som forsøker å tilegne seg landområder på ulovlig vis.

Mellom 2000 og 2018 ble så mange som 42 personer fra Guajajara-folket drept. Mens Sônia var på reise i Europa i 2019 for å fortelle om disse truslene, ble en ung leder av Guajajara-folket, Paulo Paulino, drept, bare 26 år gammel.

Sônia kommenterte umiddelbart med en video - Alle som forsvarer territoriet sitt er skuddlinjen. De er skyteskive for økonomisk grådighet, hvis eneste mål er profitt. Vi står samlet. Vi godtar ikke at vårt folk fortsetter å dø i kampen for alles liv. Vi forventer støtte fra alle som kjemper mot urett, for å få en slutt på volden. Mange er borte, mange. Og de gråter for rettferdighet. Vi er her for de som tror på at det kan bli bedre, at en bedre livskvalitet for folket vårt er mulig. Hvis det er opp til oss, vil framtiden til fremtidige generasjoner være sikret. Vi fortsetter kampen.

Kampen må bli kollektiv

Og det er her, midt i kampen at Sônia Guajajara trives best. Hun har sagt hun ble født aktivist, og har brukt hele livet på å kjempe for det hun kaller urfolks usynlighet. Hun mener at manglende kunnskap og forståelse for urfolk kan føre til farlig fremmedgjøring.

På spørsmål fra Vogue om hva som gjorde henne glad, svarte hun:

- For meg er kampen det lyseste stedet. Det er der jeg finner vennskap. Alle kjemper sammen og når vi er sammen, oppmuntrer vi hverandre og gir hverandre styrke, og overfører energi fra en til en annen.

Fellesskap, med hverandre og naturen, er også det som opptar henne i et intervju med den uavhengige avisen Brasil do fato

- Kampen må bli mer kollektiv. Folk må heve sin politiske og økologiske bevissthet, og forstå at det er nødvendig å koble seg til, eller gjenopprette kontakten med moder jord. Vi må forstå klart at moder jord garanterer næring og liv på planeten vår.

Sonia Guajajara

  • 48 år
  • Tilhører Guajajara-folket
  • Født og oppvokst i Ararióia-territoriet i Amazonas, Brasil
  • Leder av urfolksorganisasjonen APIB, Regnskogfondets samarbeidspartner gjennom mange år.
  • Nylig kåret til en av hundre meste innflytelsesrike personer i verden, av Times Magazine.
  • Kampsaker: Urfolks rettigheter, kvinnekamp og sosial rettferdighet, biomangfold, klima og regnskogbeskyttelse.

Regnskogens biomangfold er livsviktig for oss og kloden

Les mer om hvorfor