Sporfinner Innocent Leti jobber i regnskogen

– Den største trusselen mot bonoboene er menneskene

Opp klokken fire om morgenen og ut i regnskogen for å registrere utrydningstruede dyr. Livet til Innocent Leti handler om å bevare en dyreart som vi deler 99 prosent av DNA-et med.

Av Kirsti Ellefsen/Felix Media.

– Det jobber pappaen min med! Barna til Innocent Leti er stolte over å kunne vise venner og klassekamerater bilder av bonoboer i regnskogen. Pappa Innocents arbeidsplass er der ute i regnskogen, og jobben hans er å beskytte den. Ofte er han borte flere måneder av gangen. Men han sender bilder og deler litt av livet han har der ute, med familien hjemme

BIRØKT: Innocent Leti holder kurs i birøkt for lokalbefolkningen i landsbyen Nkala i Kongo. Det er viktig å sikre at lokalsamfunn i regnskogområder får bærekraftige inntektskilder. Foto: Boku Elenga Perpetue

Klimatrussel

Det regner i Kongo denne dagen, og Innocent Leti har en pause fra arbeidet han gjør som teamleder for gjengen som jobber med å kartlegge og bevare regnskogen, fjernt fra kontor og storby-støy. Før var det en selvfølge at det i perioder regnet mye. Nå regner det stadig mindre. Det bekymrer regnskogvokteren Innocent.

– Klimaendringene er en stor trussel for livet i regnskogen.

Det er spesielt de kloke og utrydningstruete dvergsjimpansene, eller bonoboene som den spesifikke arten kalles, som er hovedoppgaven hans å kartlegge og redde. Det finnes kun én stor populasjon av bonoboer i verden– i regnskogen i Kongo.

– Barna mine har ennå ikke fått møte en bonobo, men jeg har planer om å la dem bli med ut i skogen til sommeren, sier Innocent, som har fem barn i alderen 2-12 år.

Bonoboer

  • Bonoboene – også kalt dvergsjimpansene – tilhører slekten sjimpanser og er store aper som trives i jungel og tropisk regnskog.
  • Det finnes rundt 15-20.000 bonoboer ifølge Verdens Naturvernunion.
  • Bonoboene finnes bare i Sentral-Afrika, i Den demokratiske republikken Kongo.
  • De lever rundt sørbredden av Kongoelven.
  • En bonobo kan bli ca. 25 år.
  • Hannene veier ca 40 kg, hunnene ca 30 kg.
  • Bonobo-hunnen føder sitt første barn når hun er 13-14 år.
  • Bonoboene er en truet art, og de største truslene er avskoging, ulovlig jakt og krypskyttere, sykdommer, krig og klimaendringer.
  • Bonoboene deler hele 99 % av DNA-et med mennesker.
  • Bonoboer og sjimpanser er de to dyrene som ligner mest på oss mennesker genetisk.

Kilde: Regnskogfondet, WWF, IUCN

Les mer om bonoboen – menneskets aller nærmeste slektning

Vokste opp i regnskogen

Innocent Leti er 37 år, og er oppvokst i en liten landsby med regnskogen som både lekeplass og matfat.

– Regnskogen har vært som et hjem for meg. Det er her jeg er vokst opp, det var her jeg lekte med venner, fisket, kikket på fuglene.

For Innocent er kjærligheten til regnskogen noe han har fått inn med morsmelken. Lidenskapen for arbeidet med å redde den, har kommet med årene.

I 2008 reiste Innocent inn til Universitetet i hovedstaden Kinshasa for å studere økonomi. Gjennom en lærer han hadde, fikk han høre om arbeidet som var i gang med å beskytte regnskogen og alle som lever av og i den. Innocent ble interessert og kjente han ønsket å bidra. Da det var lærerstreik ved universitetet fikk Innocent anledning til å jobbe som frivillig ute i felten, og senere i løpet av studietiden hadde han perioder der han reiste for å delta i arbeidet ute i regnskogen.

ØKOTURISME: Sporfinnerne viser økoturister rundt i regnskogen i Nkala. Foto: Boku Elenga Perpetue

Fra studentliv i hovedstaden til sjimpanser i regnskogen

– Dette opplevde jeg som veldig meningsfylt og viktig. Det var mens jeg jobbet i Nkala-området at jeg møtte en sjarmerende lokal ung dame, forteller Innocent og smiler. Noen år senere giftet de seg, og etter å ha fullført studiene ved universitetet, flyttet han tilbake til landsbygda for å jobbe med bevaring av regnskogen på permanent basis. Og det har han fortsatt med. Det er arbeid han er lidenskapelig engasjert i, selv om det er tøft og krevende og han må være lenge borte fra kona og barna.

– Det er klart jeg savner familien min.

En arbeidsdag ute i felten starter gjerne i 04-tiden. Etter å ha fått i seg litt felles frokost drar de ulike teamene ut for å spore opp og observere dyrelivet i regnskogen.

– Det er litt hardt å stå opp så tidlig, innrømmer han.

Men de må begynne tidlig, når skogen våkner til liv og de skal ut og registrere bevegelsene til bonoboene. Dette er en viktig del av jobben til regnskogvokterne.

ENORM: Regnskogen i Kongo er verdens nest største sammenhengende regnskog etter Amazonas. Foto: Alexis Huguet

Truet av mennesker

– Bonoboene er nok de dyrene jeg er mest glad i. De ligner ganske mye på mennesker, de er knyttet til familien sin, og de er veldig glade i mat, sier Innocent, og forteller at når det er mye frukt og spiselig grønt i skogen, kan en bonobo sitte og spise og kose seg i flere timer.

– Det er et ypperlig tidspunkt for å observere og fotografere dem.

Selv om mennesker som Innocent og teamet hans har som oppdrag å sørge for at bonoboene får fortsette å leve i regnskogen, er det ikke alle mennesker som er like bra for dem.

– Den største trusselen mot bonoboene er menneskene, sier Innocent.

Indirekte fordi menneskeskapte klimaendringer preger regnskogen og alt liv i den. Direkte fordi det er mennesker som hugger ned og driver kommersiell utnyttelse av trærne, blant annet til produksjon av kull.

Ulovlig jakt, klimaendringer og avskoging – det er mektige fiender å kjempe mot.

LEKNE: Bonoboer er lekne av natur. Disse to bruker et tre i Kongos regnskog som lekestativ. Foto: Thomas Marent

«Bonoboene er nok de dyrene jeg er mest glad i. De ligner ganske mye på mennesker, de er knyttet til familien sin, og de er veldig glade i mat

Innocent Leti (37) Bonobo-sporfinner DR Kongo

Dialog og opplysningsarbeid

Ved å leve tett på dyr og mennesker i regnskogen håper Innocent å kunne påvirke på grasrotnivå i tillegg til politisk lobbyvirksomhet, og skape engasjement, forståelse og kunnskap om viktigheten av å bevare og beskytte regnskogen.

Innocent mener opplysningsarbeid er viktig for å få folk til å forstå at selv om det er fristende å tjene penger på skoghogst, så skyter man seg selv i foten ved å ødelegge skogen, som er urfolks livsgrunnlag, og viktig også for bærekraft i globalt perspektiv.

– At folk blir boende i landsbyene og jobber for å beskytte regnskogen er viktig. Men de trenger hjelp.

Innocent og teamet vedlikeholder en vei som forbinder landsbyene med Kongoelven. Gode veier er viktige for å kunne frakte lokale varer til markedene i Kongos hovedstad Kinshasa. Foto: Boku Elenga Perpetue

Behov for transport

Innocent kunne ønske seg bedre veier og transportmidler, som befolkningen i regnskoglandsbyene kunne bruke til å frakte varer. Mange må gå flere mil med kurver med frukt og grønnsaker. Og selv om noen har sykler og mopeder, er det krevende å nå ned til havnen og få fraktet varene videre.

– Mye sitroner og appelsiner faller ned og råtner fordi ingen har mulighet til å plukke dem og frakte dem videre. En bil eller lastebil hadde vært til stor hjelp. Men da må veiene bli litt bedre.

Innocent understreker at det ikke er noe ønske om å urbanisere regnskogen – tvert imot. Men noen få moderne kjøretøy hadde hjulpet mye, tror han.

Økoturisme er også noe Innocent har engasjert seg i, og han mener økoturisme kan være bra for urfolk og for regnskogen, og at en bærekraftig økoturisme vil gi inntekter og levebrød til landsbyene i utkanten av regnskogen.

– Hva er den viktigste drivkraften for å holde på med det du gjør?

– Det er nok to ting; lidenskap og håp.

Regnskogens biomangfold er livsviktig

Les mer om hvorfor