Pandemien er blitt et skyggeteppe for Brasils lyssky virksomheter

Verdifulle tresorter tiltrekker seg tømmerhoggere som utnytter koronakaoset og det politiske klimaet i Brasil til økt avskogning. Foto: Araquem Alcantara

I Brasil står koronautfordringene i kø. En uforutsett effekt av pandemien er at opportunister benytter kaoset som er i landet nå til å hugge ned enda mer regnskog. Kan man stole på at den sittende regjeringen vil ta grep for å stanse økningen i avskoging og hjelpe urbefolkningen som er ekstra utsatt?

 Avskoging økte markant etter ny regjering

 Flere aktivister omtaler nå koronakrisen som et røykteppe for avskoging. Den bitre ironien i det hele er at jo mer avskoging som foregår, jo større er sjansen for at flere zoonoser, altså sykdommer som smitter fra dyr til mennesker, vil oppstå. Også korona er en zoonose. De oppstår ofte som følge av at dyr og mennesker som egentlig skal være adskilt kommer tett på hverandre.

Vær med og støtt regnskogen og urfolk i koronakrisen!

Gi din støtte her

Gjennom økt avskoging tvinges dyr til å flykte nærmere menneskene, og alt tyder på at dette vil øke faren for at nye sykdommer smitter fra dyr til mennesker.

 Som et av mange koronatiltak i Brasil har IBAMA, landets miljøvernbyrå, måttet kutte i sikkerhetstiltak for å verne regnskog. Med færre patruljer i utsatte områder i Amazonas, er det nå enklere enn noen gang for opportunister å drive med ulovlig virksomhet. 

Regnskog brennes for å lage plass til beitemark for kyr i brasiliansk Amazonas. Foto: Araquem Alcantara

En nylig studie gjort av Brasils National Institute for Space Research viser at avskoging i Amazonas i år har økt til det høyeste nivået på over et tiår. Selv om avskoging har skutt i været under pandemien er det likevel ikke noe nytt at denne kurven er stigende.

 Siden 2012 har det vært en gradvis økning i avskoging i Brasil, men det hevdes at den virkelig markante økningen kom etter at den nye regjeringen kom på plass i januar 2019. Dette er det flere konkrete grunner til.

Brasils president, Jair Bolsonaro. Foto: Palácio do Planalto - CC BY 2.0

Budsjettene til miljøvern er betydelig redusert. I tillegg har de som utfører ulovlige handlinger i Amazonas fått signaler om grønt lys for sin virksomhet. Forskere og eksperter er presset ut av statlige nøkkelroller og det er blitt etterlyst reduksjoner i omfanget av beskyttede områder og urfolk.

Med en regjering som kutter i miljøverntiltak og som stiller seg svært lite forstående til koronasituasjonen som nå rammer millioner av innbyggere kan konsekvensene bli svært alvorlige

En direkte konsekvens av økt avskoging er at urfolk blir utsatt for et virus de ikke er rustet for å takle, så vel som at de mister land de har rett på.

Avskoging har økt i områder som er beskyttet og som tilhører urfolkssamfunn. De som hugger ned hjemmene deres bringer med seg sykdommer og virus urfolk aldri tidligere har vært utsatt for. Det finnes mange eksempler opp gjennom historien på influensaepidemier og lignende sykdommer som har smittet fra arbeidere og som har endt opp med å ta livet av generasjoner av urfolk.

Urfolk er historisk sett sårbare for sykdommer utenfra. Bildet viser malariasyke urfolksbarn i brasiliansk Amazonas. Foto: Araquem Alcantara

Koronapandemien føyer seg inn i denne rekken. I følge tall fra urfolksorganisasjonene APIB/COIAB, som også inkluderer urfolk som bor utenfor urfolksterritoriene, er det per 04 juni registrert 211 dødsfall blant urfolk i Brasil. Sammenlignet med resten av Brasils befolkning er dødeligheten av Covid-19 dobbelt så høy for urfolk, melder CNN. Dødelighetsraten for korona i Brasil ligger på 6,4 prosent, mens raten for urbefolkningen i landet ligger på 12,6 prosent.

Dette er både fordi de ikke er utsatt for samme sykdommer og bakterier som resten av befolkningen, men de mangler også tilgang på medisiner og helsepersonell når viruset først har spredd seg.

På grunn av smitten og hvor fatale konsekvensene kan være for så mange, har den brasilianske kongressen kommet med en hasteplan for urbefolkninger, som både vil sikre urfolkssamfunn medisinsk utstyr, feltsykehus og nok vann og mat til at de kan isolere seg helt over en lenger periode. Brasils første kvinnelige urfolksrepresentant i parliamentet, Joenia Wapixana, er ansvarlig for behandlingen av planen i parliamentet.

 Dette vil kun gå gjennom dersom en fra senatet godkjenner det, samt få grønt lys fra presidenten, som er kjent for sitt historisk dårlige forhold til landets mange urfolkssamfunn.

Regnskogfondet bidrar med økonomisk og organisatorisk støtte til urfolks- og miljøvernorganisasjoner i Brasil. Der urfolks rettigheter sikres, blir regnskogen stående.