Dette mener Regnskogfondet om kjøtt

Kvegindustrien ekspanderer på bekostning av regnskog og andre sårbare skogområder. Vi vil i årene framover se en fortsatt økning i etterspørselen etter kjøtt globalt, og presset på landområder i Sør-Amerika vil bli enda større.

​Hva kan jeg som forbruker gjøre?

  • Redusere ditt kjøttforbruk
  • Kreve at kjøttet du spiser ikke har ødelagt regnskogen ved å skrive til produsenter og forhandler
  • Kreve at matvareprodusentene er åpne om sine innkjøpsrutiner og hvem de kjøper fra.

​Hva kan norske myndigheter gjøre?

  • Ha en helhetlig politikk mtp regnskogbevaring. Implementere regelverk for offentlige innkjøp, sikre at disse er avskogingsfrie. Kjøtt og soya må inkluderes i et slikt regelverk.
  • Stille krav til næringene om sporbarhet og full åpenhet i leverandørkjedene.

Dessverre finnes det få muligheter til å garantere at kjøtt fra Sør-Amerika ikke har bidratt til avskoging. Det gjelder også kjøtt fra aktører som er del av den såkalt «kvegavtalen». Bedrifter som kjøper kjøtt må derfor jobbe tett med sine leverandører for å kunne sikre avskogingsfritt kjøtt, både i Brasil og andre land, der slike avtaler ikke engang er på plass.

Redusere forbruket av soya og kjøtt

Nordmenn bør redusere sitt kjøttforbruk, selv om regnskogskjøtt fra Sør-Amerika trolig ikke er noe problem i Norge. Når folk spiser mer kjøtt (fra kylling, svin eller okse), øker etterspørselen etter kraftfôr og dermed etter soya. Dette bidrar til den globale etterspørselen – og den tilhørende soyaekspansjonen i Sør-Amerika. For å dekke dagens og framtidas matbehov, må vi bruke mindre mat som mennesker kan spise på å fore opp fisk og dyr, og bidra til et mindre ressurskrevende kosthold.

Regnskogfondet anbefaler produsenter av dyrefôr til å redusere soyaforbruket, for å unngå at nordmenns kjøttkonsum bidrar til en etterspørsel etter soya som ikke er bærekraftig.

Sikre seg mot avskogingskjøtt

Aktører som handler med kjøtt fra Sør-Amerika, eller som vurderer å gjøre det, må ta særskilte forhåndsregler. Det er viktig å kreve full sporbarhet på hele livssyklusen til dyret kjøttet kommer fra, noe kun et fåtall produsenter kan levere. Kveg må kunne spores mellom ranchene, via indirekte leverandører, helt fram til slaktehuset. Uten slik dokumentasjon, og dokumentasjon på at de ulike aktørene er avskogingsfrie, foreligger det en risiko for at produksjonen har bidratt til avskoging i ett eller flere ledd. Er ikke slik dokumentasjon tilgjengelig, anbefales det å unngå å kjøpe kjøtt fra den aktuelle leverandøren eller det aktuelle landet.

​Hva kan norske bedrifter og investorer gjøre?

  • Norske bedrifter som importerer kjøtt fra Sør-Amerika, eller som vurderer å gjøre det, må sikre at dette ikke har bidratt til avskoging i noen ledd av produksjonen. Det innebærer å kun kjøpe kjøttprodukter fra bedrifter som fremlegger dokumentasjon på hele livsløpet til dyret, med informasjon om alle direkte og indirekte leverandører.
  • Stille tydelige krav til sine leverandører og følge opp dette.
  • Være åpen om hvem de kjøper fra og hvor kjøttet kommer fra.
  • Kartlegge om kveget kjøttet stammer fra er fullfôret på gress/beite, eller om de også har fått kraftfôr. Kraftfôr inneholder ofte store mengder soya og/eller palmeolje. Dersom dyrene har fått kraftfôr, må det stilles samme krav til dette som til kraftfôr som benyttes her i Norge
  • Norske fôrprodusenter bør redusere sitt soyaforbruk
  • Statens pensjonsfond utland og andre investeringsfond må sikre at de ikke investerer i selskaper som er involvert i kvegdrift og kjøttproduksjon som er i risiko for å ha bidratt til ødeleggelse av regnskogen eller andre sårbare skogområder.

Kontakt

Nils Hermann Ranum

Leder nullavskogingsprogrammet
(+47) 990 01 032
nils.hermann@rainforest.no