Adform Tracking Pixel

Problemet med soya

Soyaproduksjon fører til avskoging, klimagassutslipp, konflikter med urfolk og tap av uerstattelige arter. Regnskogfondet oppfordrer forbrukere og bedrifter til å redusere forbruket av soya og å sørge for at soyaen som brukes ikke ødelegger regnskog.

Liten lapp med regnskog omringet av åkrer

Foto: Fazenda Roxo

Sammen med kvegdrift er soyaplantasjer den viktigste årsaken til avskoging i Sør-Amerika. Brasil er verdens nest største produsent av soya, bare så vidt overgått av USA. Også andre tropiske land som Paraguay, Bolivia og Argentina produserer store mengder soya.

Raserer regnskog og andre økosystemer
Soyaproduksjonen har hatt en enorm vekst de siste tiårene på grunn av den økte etterspørselen etter soya til bruk i dyrefôr. Svært mye av denne veksten har skjedd på bekostning av regnskog og andre økosystemer.

På begynnelsen av 2000-tallet ble det anslått at en fjerdedel av avskogingen av regnskogen i Brasil skyldtes dyrking av soyabønner. Etter sterkt press fra sivilsamfunnsorganisasjoner, innførte produsenter og oppkjøpere av soya i 2006 et frivillig forbud mot å kjøpe soya dyrket på nylig avskogede områder. Denne avtalen fikk navnet «soyamoratoriet». Etter at avtalen kom på plass, har avskogingen for soya blitt kraftig redusert i den brasilianske delen av Amazonas. Soyamoratoriet ble i mai 2016 forlenget på ubestemt tid.

Problemet flytter seg
Resultatet av soyamoratoriet er fantastisk, men det betyr ikke at problemet er borte – det flytter seg bare. Soyamoratoriet gjelder nemlig bare for brasiliansk regnskog, og så lenge etterspørselen etter soya er der, flyttes soyaproduksjonen til andre områder og andre land der det ikke foreligger lignende reguleringer. I Brasil og i nabolandene Bolivia, Paraguay og Argentina ødelegges enorme områder med regnskog og savanneskog for å rydde plass til soya- og kjøttproduksjon.

Soyaproduksjon overtar ofte arealer brukt til beitemark for kveg. Det fører til at beitedyra flyttes til andre områder – ofte inn i regnskogen. Kvegdrift er den aller største avskogingsårsaken i brasiliansk Amazonas, og soya er på den måten medskyldig.

I Brasil har store områder av den tropiske savanneskogen "Cerrado" i randsonen rundt Amazonas blitt ødelagt til fordel for soyaplantasjer og kvegdrift. Forskere anslår at omtrent halvparten av savanneskogens opprinnelige 2 millioner km2 i dag er avskoget. I tillegg til at savanneskogen er et viktig økosystem i seg selv, får avskogingen der store negative konsekvenser også for Amazonas.


Varelager av soyabønner.

SOYA: Fra 1994 til 2008 økte produksjonen av soyabønner med 135 prosent.

Flyfoto av soyaåkre ved siden av regnskog

TREGRENSEN: Etterspørselen etter ulike råvarer er hovedårsaken til at regnskogen i Amazonas forsvinner. Her en soyaplantasje i Xingu i Brasil.

To menn på hest foran en flokk kveg på en vei ved avskoget område

EKSPANDERER: Regnskogen lider av at kvegdriften i det sørlige Amazonas krever enorme områder.

Skogen tørker ut
Cerradoen en svært viktig kilde til vann. Blant annet har flere Amazonaselver sitt utspring i denne savanneskogen. Avskoging av cerradoen fører også til at det regner mindre både der og i Amazonas. Når svanneskogen forsvinner blir regnskogen tørrere og mer utsatt for brann og ødeleggelse.

Enorme mengder sprøytemidler
Brasil har verdens største forbruk av sprøytemidler, og soyabransjen står ansvarlig for nesten halvparten av dette. De giftige sprøytemidlene fører til en rekke alvorlige helseplager for lokalbefolkningen. I tillegg siver sprøytemidler ut i elvene som renner inn i regnskogen. Det skader mennesker, fisk og dyr som er avhengige av disse elvene for mat og drikke.

Ødelegger biomangfold og truer dyr
Naturlig skog inneholder mange forskjellige arter. Ulike planter og dyr er gjensidig avhengig av hverandre for å overleve. Soyaplantasjene fortrenger plante- og dyrearter, både i regnskogen og i andre områder.

For eksempel er cerradoen hjem til tusenvis av arter, mange finnes bare der. Forsvinner savanneskogen, forsvinner disse artene for alltid. Mange av artene som lever i cerradoen er allerede truet. På IUCNs rødliste finner du blant annet jaguaren, kjempemaurslukeren, Cerrado-reven, mankeulven, sumphjorten og pampashjorten.

To jaguarunger på en gren

Regnskogen er hjem til tusenvis av unike dyre- og plantearter, blant annet disse jaguarene. Forsvinner skogen, forsvinner unike arter for alltid.

Lurer du på hvorfor avskoging tvinger millioner ut i fattigdom?

Finn det ut her

Fortrenger urfolk og lokalbefolkning
Landbruksveksten som har foregått i Amazonas og Sentral-Brasil siden 1960-tallet er en historie om landran, ødeleggelse og vold. Urfolk og småbønder har blitt fordrevet fra sine områder og regnskogen og cerradoen har blitt rasert for å gi plass til veier og private gårder. Mye av dette var ulovlig avskoging da det skjedde, men er senere blitt lovliggjort, både på grunn av korrupsjon og gjennom amnestier i den nye skogloven fra 2012.

De aktuelle områdene for soyaekspansjon i Sør-Amerika er ofte sårbare områder som mangler beskyttelse, eller der den statlige kontrollen er for lav. De er også noen av de områdene i verden med høyest grad av konflikt om landområder og drap på urfolksledere og miljøaktivister.

Klimatrussel
Regnskog lagrer store mengder CO2. Det gjør ikke soyaplantasjer. Når man hogger ned eller brenner skog for å lage plantasjer frigis det store mengder klimagasser. Totalt utgjør ødeleggelse av regnskog 10-15 prosent av verdens globale klimagassutslipp – eller det samme som alle verdens biler.

Cerradoen lagrer også store mengder klimagasser, som slippes ut i atmosfæren etter at skogen er borte og jorda gjort om til jordbruksarealer.

Ødeleggelse av regnskog står for 10-15 prosent av verdens globale klimagassutslipp. Det er det samme som alle verdens biler. Foto: ISA Brasil

Økt etterspørsel etter soya og kjøtt driver avskoging
Det totale arealet som beslaglegges av soyaproduksjon dekker nå 1,2 million kvadratkilometer – et område nesten like stort som Norge, Sverige, Danmark og Finland til sammen.

Det forventes at den globale soyaproduksjonen nesten vil dobles innen 2050, fra 270 millioner tonn i 2012 til 514 millioner tonn i 2050. Dette skjer i hovedsak på grunn av økte etterspørsel etter kjøtt: Tre fjerdedeler av verdens soyaproduksjon går til dyrefôr .

I følge WHO er den globale kjøttproduksjonen anslått å øke med over 70 prosent, fra 218 millioner tonn i 1999, til 376 millioner tonn i 2030. Soya er den viktigste proteinkilden i fôr på verdensbasis og nesten alt kommersielt produsert storfe-, svin- og kyllingkjøtt er fôret opp med soya.

Det meste av soyaen som produseres i Brasil eksporteres til Europa og Kina, hvor den blir bearbeidet til dyrefôr. I takt med det økte kjøttforbruket, har produksjon av soya tidoblet seg, fra 27 to 270 millioner tonn (2012) i løpet av siste 50 år.

Det er et stort problem for regnskogen og andre viktige skogområder at kjøtt- og soyaforbruket øker. Det globale forbruket av soya og kjøtt må ned for å redusere presset på disse områdene.

Les også: Dette mener Regnskogfondet om soya

Soyaforbruket i Norge

Også Norges soyaimport har eksplodert det siste tiåret, grunnet økt bruk i dyre- og fiskefôr. I 2015 brukte fôrindustrien soyamel og soyaproteinkonsentrat fra nesten 1 million tonn soyabønner. For å dyrke dette kreves landområder på ca. 3000 km2.

Mesteparten av soyaen som importeres til Norge kommer fra den brasilianske delstaten Mato Grosso, som også er den delstaten i Brasil med størst soyaproduksjon – og høy avskoging i både regnskog og savanne. Fra 1990 til 2009 økte soyaproduksjonen i Mato Grosso med hele 600 prosent.

Så godt som all soyaen som importeres av den norske dyre- og fiskefôrindustrien er sertifisert gjennom ordningen ProTerra . Soyaen som brukes i dyrefôr importeres i stor grad av det Fredrikstadbaserte selskapet Denofa. I 2015 lanserte Denofa og de største fôrprodusentene en erklæring der de lover å bare bruke bærekraftig produsert soya som ikke har bidratt til regskogsødeleggelse .

Men selv om soyaen er sertifisert er ikke den norske soyaimporten uproblematisk. Så lenge Norge fortsetter å importere soya fra Sør-Amerika bidrar vi til å opprettholde en produksjon som stadig avskoger nye områder.

Norge importerer også andre soyaprodukter (som soyamelk, soyapølser og kjøtterstatning), men disse utgjør ikke den samme trusselen mot regnskogen. Det skyldes både at volumet er mye mindre enn det som går til fôr, og at denne soyaen ofte kommer fra andre steder enn Sør-Amerika, for eksempel fra USA og Canada.

Regnskogen hogges ned mens du leser dette. Din støtte er viktig i kampen for å stanse raseringen.

Bli regnskogvokter!