Dette mener Regnskogfondet om palmeolje i biodrivstoff

Palmeoljeproduksjon er en av de viktigste årsakene til ødeleggelse av regnskog og torvmyr i Indonesia og Malaysia. De står for omlag 90% av den globale palmeoljeeksporten. Ødeleggelsene fører til enorme klimagassutslipp, tap av uerstattelig biologisk mangfold og at mennesker mister tilgang på landet og naturressursene de lever av.

I Indonesia fører skogødeleggelsene også til massive skogbranner. I 2015 forårsaket den giftige røyken fra skogbrannene 100 000 premature dødsfall og akutte luftveisinfeksjoner for en halv million mennesker. Brannene stod for høyere klimagassutslipp enn både Japan og Tyskland gjør i løpet av et helt år.

Palmeoljeindustrien er nå i ferd med å spre seg til Afrika og Latin-Amerika.

Palmeolje på tanken forurenser mer enn fossilt

For å unngå farlige klimaendringer er det helt avgjørende å finne alternative energikilder som erstatter fossilt drivstoff. Men med dagens produksjonsform er biodrivstoff fra palmeolje en svært dårlig klimaløsning, med høyere klimagassutslipp enn fossil diesel. Biodrivstoff med palmeolje er derfor ingen miljøvennlig løsning.

Regnskogfondet lanserte i mai 2017 rapporten «For peat’s sake», som er en gjennomgang av tilgjengelig kunnskap om hvordan bruk av palmeolje til biodrivstoff påvirker klimaet.

Rapporten bekrefter at palmeoljebasert biodrivstoff er verre for klimaet enn det fossile drivstoffet palmeoljen erstatter.

Store volumer palmeoljedrivstoff i Norge

Det ble omsatt 659 millioner liter biodrivstoff i Norge i 2017. 317 millioner liter av dette var laget av ren palmeolje, som utgjorde 46 prosent av den samlede mengden biodrivstoff. Dette var en eksplosiv økning sammenlignet med 2016, da det ble brukt 165 millioner liter palmeoljebasert drivstoff. Norges forbruk av slikt drivstoff i 2017 førte til at 220 km² regnskog ble ødelagt. Det er halvparten av Oslo kommunes areal.

Tall fra Miljødirektoratet viser at det var en betydelig nedgang i omsetningen av palmeoljedrivstoff i 2018, fra 317 millioner i rekordåret 2017 til 93 millioner liter. Dette er et resultat av at alle de store bensinstasjonskjedene frivillig har stanset salget av slikt drivstoff, med ett viktig unntak: Shell og deres eierselskap St1. Foreløpige tall fra Skattedirektoratet tyder imidlertid på at det kan ha vært en økning i palmeoljebruken igjen i 2019, selv med St1 som eneste store aktør som holder frem med å selge palmeolje.

Økt produksjon kan gi avskogingseksplosjon

Rapporten «Driving deforestation», lansert av Regnskogfondet i januar 2018, viser hvordan satsingen på biodrivstoff i de viktigste markedene i verden vil gi en skyhøy etterspørsel etter palmeolje.

Dersom de nåværende og foreslåtte målene for fremtidig forbruk av biodrivstoff skal gjennomføres uten at palmeoljebruken reguleres, kan etterspørselen etter palmeolje til biodrivstoff i 2030 være mer enn seks ganger høyere enn i dag – totalt opptil 67 millioner tonn. Det er mer enn hele den nåværende globale produksjon av palmeolje.

Økt palmeoljeproduksjon vil føre til at oljepalmeplantasjer etableres på områder der det i dag er regnskog eller torvmyr. Uten regulering av palmeoljebruk vil det voksende biodrivstoffmarkedet kunne føre til avskoging og rasering av regnskog tilsvarende hele arealet av Danmark. Dette vil innebære en økning i klimagassutslipp på 7 milliarder tonn CO2, tilsvarende USAs årlige klimagassutslipp, over de neste to tiårene.

Bærekraftskriteriene hindrer ikke avskoging

EU har utarbeidet et sett med bærekraftskriterier for biodrivstoff. Disse kriteriene gjelder også for biodrivstoffet som norske selskaper er pålagt å selge. Ifølge kriteriene skal råstoff til biodrivstoff ikke komme fra nylig avskoget regnskog eller torvmyr.

Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for å hindre avskoging og sikre positiv klimaeffekt. Kravene forhindrer nemlig ikke at nye oljepalmeplantasjer til andre markeder anlegges på regnskog eller torvmyr, når økt bruk av palmeolje til drivstoff fører til høyere generell etterspørsel. Som rapporten «Driving deforestation» dokumenterer er det nettopp regnskog eller torvmyr som vil ødelegges for å gi plass til de nye plantasjene.

Myndighetene i Indonesia og Malaysia gjør lite for å sikre at palmeoljen produseres bærekraftig. Noen av de store palmeoljeprodusentene har lovet å stanse avskoging i forbindelse med etablering av oljepalmeplantasjer, men foreløpig skorter det på endringer i praksis.

Enighet om negativ klimaeffekt

Den negative klimaeffekten av biodrivstoff fra palmeolje som bidrar indirekte til avskoging, er grundig presentert og dokumentert i rapporten «For peat’s sake».

Den er også tidligere påvist av International Council on Clean Transportation (ICCT), og ble gjengitt av Miljødirektoratet i deres gjennomgang og reklassifisering av PFAD (april 2016).

Palmeoljens negative klimaeffekt illustreres av den midterste søylen i denne grafen:

Norske myndigheter vil utelukke biodrivstoff med «høy avskogingsrisiko»

Stortinget og regjeringen i Norge er heldigvis enige i at palmeoljediesel bidrar til avskoging og høye klimagassutslipp, og derfor er uønsket. Etter langvarig påvirkningsarbeid fra Regnskogfondet, vedtok Stortinget i desember 2018 å utelukke biodrivstoff med «høy avskogingsrisiko» fra Norges biodrivstoffsatsing. Forslag til nytt regelverk skal komme våren 2020, og Regnskogfondet håper dette i praksis vil innebære stans i bruken av palmeoljediesel i Norge.

Inntil det nye regelverket er på plass, oppfordrer vi alle drivstoffkjeder og forbrukere til å unngå palmeoljediesel.

Les rapporten «For peat's sake» her.

Les rapporten «Driving deforestation» her.