Adform Tracking Pixel

Dette mener Regnskogfondet om palmeolje

Palmeoljeproduksjon fører til avskoging, klimagassutslipp og tap av uerstattelig arter. Vi oppfordrer forbrukere og bedrifter til å redusere bruken av palmeolje og å sørge for at den palmeoljen som brukes ikke ødelegger regnskog.

Palmeoljeplantasjer sett fra luften.

GRØNT ER IKKE ALLTID SKJØNT: Palmeoljeplantasjene ser grønne ut fra lufta, men er årsaken til både avskoging, klimagassutslipp og tap av uerstattelig biologisk mangfold.

Etterspørselen etter palmeolje har eksplodert de siste to tiårene, og ført til at enorme regnskogsområder i særlig Indonesia og Malaysia har blitt omgjort til oljepalmeplantasjer. 97 000 kvadratkilometer av Indonesia er nå dekket av oljepalmer. Det er mer enn to ganger arealet av hele Danmark, og godt over halvparten av dette var områder som tidligere var dekket av skog. Likevel planlegges det nye plantasjer. Indonesiske myndigheter har satt som mål å doble sin produksjon av palmeolje innen 2020, og det er antatt at innen 2025 vil 225 000 kvadratkilometer være oljepalmeplantasjer, like mye som halve Norge.

For å redusere presset på regnskogen mener Regnskogfondet at etterspørselen etter palmeolje bør dempes, og at de som bruker palmeolje må undersøke hvor og hvordan oljen er produsert. Det er ikke greit å kjøpe palmeolje fra selskaper eller plantasjer som avskoger og er i konflikt med urbefolkningen. Vi mottar jevnlig dokumentasjon om selskaper som hogger ulovlig eller starter skogbranner for å fjerne regnskog og utvide plantasjeområdet. Over 700 selskaper er i konflikt med mennesker som bor der det opprettes plantasjer.

Informasjon om hvordan palmeoljeproduksjon har ført til ødeleggelse av regnskog har nå nådd ut til mange. Etter årevis med kritikk er store deler av palmeoljeindustrien endelig i ferd med å skjerpe seg. Flere store produsenter og forhandlere av palmeolje har forpliktet seg til å ikke avskoge eller ødelegge karbonrike torvmyrer. Det mener vi er bra, men foreløpig er ikke alle forpliktelsene iverksatt. Derfor vet vi ennå ikke sikkert hvor mye disse løftene vil bidra til å redusere avskogingen.

Kjøp sporbar palmeolje

For å kunne undersøke om palmeoljen er produsert uten å gå på bekostning av regnskogen eller i konflikt med lokalbefolkningen, må den kunne spores tilbake til plantasje. Dette har til nå vært nesten umulig fordi palmeolje fra ulike plantasjer som regel blandes opp til flere ganger. Derfor er det bra at flere selskaper nå er i ferd med å etablere systemer for å ha full oversikt over hvor all palmeoljen i deres forsyningskjede kommer fra.

Regnskogfondet anbefaler alle som bruker palmeolje å kjøpe sporbar olje. Først når man vet hvilke plantasjer oljen kommer fra, og har kunnskap om hvilke plantasjer som eies av selskaper som har etterlevd sine forpliktelser om null avskoging, vil man kunne kjøpe palmeolje som ikke har ødelagt regnskog. I tillegg til null avskoging er det viktig at selskapene eller plantasjene man kjøper fra viser at de respekterer urfolks rettigheter og ikke driver i konflikt med lokalbefolkningen.

Reduser forbruket

Selv om man etter hvert kanskje får kjøpt sporbar palmeolje fra et utvalg leverandører som man vet ikke har bidratt til avskoging, mener vi likevel at det totale forbruket av palmeolje bør reduseres. Kombinasjonen av nasjonale myndigheters målsetning om å produsere stadig mer palmeolje og fortsatt forventet økning i etterspørselen, skaper et enormt press på å få tilgang til nye arealer for palmeoljeproduksjon. Noe vekst kan skje ved å øke produktiviteten på eksisterende arealer, men dette gjøres ikke i noen særlig grad i Indonesia i dag. Det er mye billigere og enklere å rydde nye skogområder.

Flyfoto av nedhogd regnskog i Indonesia.

Palmeoljeindustriens herjinger i Indonesia

Palmeoljeindustrien i Indonesia har stått bak enorme ødeleggelser av regnskogen. Landets nest største palmeoljeselskap, Astra Agro Lestari, har etter press fra blant andre Regnskogfondet forpliktet seg til å stanse all avskoging

Hva med sertifisert palmeolje?

Den vanligste sertifiseringsordningen for palmeolje, Roundtable of Sustainable Palm Oil (RSPO), kan bare delvis forhindre negative konsekvenser av palmeoljeproduksjon.

RSPO kan ikke garantere at palmeoljen er laget uten å ha ødelagt regnskog. RSPOs regelverk knyttet til hogst i tropisk regnskog er relativt svakt, og åpner for flatehogst og rasering av viktige skogsområder. Kriteriene forbyr ødeleggelse av primærskog, og dette er positivt. RSPO sertifiserer imidlertid palmeolje som er knyttet til ødeleggelse av såkalt «sekundærskog». Primærskog er intakt naturskog (ofte helt uberørt), mens sekundærskog har vært utsatt for noe hogst på ett eller annet tidspunkt. Å trekke et skarpt skille mellom primærskog og sekundærskog er noen ganger hensiktsmessig, men det er ikke bra når det gjelder å sette grenser for etablering og utvidelse av oljepalmeplantasjer. Det fører rett og slett til at store skogsområder avskoges. Indonesia har enorme skogområder som er blitt hugget i på ett eller annet tidspunkt, men som fortsatt er relativt intakte. Sekundærskog er ofte svært viktig både for lokalbefolkning og for orangutanger, tigre, neshorn og andre truede arter. I tillegg binder også sekundærskog store karbonmengder, noe som gjør ødeleggelse av denne typen skog til et klimaproblem.

RSPO-kriteriene forbyr heller ikke etablering av oljepalmeplantasjer på torvmyrområder. Det burde de gjøre ettersom torvmyr lagrer enorme mengder karbon. Etablering av palmeoljeplantasjer på slike områder fører til store klimagassutslipp. Beskyttelse av torvmyr er avgjørende for å forhindre klimaendringer.

RSPO har også vært mye kritisert fordi sertifiseringsordningen ikke har vært håndhevet strengt. Bedrifter som bryter standardene kunne klages inn, men klagebehandlingen var utrolig ineffektiv og svært få bedrifter mistet noen gang sine lisenser. Lovnader om forbedring var ofte godt nok. Regnskogfondet har fått signaler om at dette kanskje er i ferd med å endre seg, men det er foreløpig for tidlig å si sikkert.

Det hersker også en del forvirring rundt sertifiseringsordningen RSPO fordi den også har kategorier for palmeolje som enten bare delvis eller ikke i det hele tatt er produsert etter RSPO-kriteriene. Bare kategoriene «identity preserved» og «segregated» er sertifisert palmeolje fra plantasjer som har vært vurdert etter kriteriene. I tillegg omfatter RSPO to kategorier som enten blander sertifisert og usertifisert palmeolje («mass balance»), eller tilbyr sertifikater hvor man betaler en avgift per tonn kjøpt palmeolje (Book&Claim, også kalt «green palm»-sertifikater) for å «støtte bærekraftig produksjon av palmeolje» i følge RSPO selv.

RSPOs standarder har blitt akterutseilt av at flere store produsenter og forhandlere av palmeolje stiller strengere krav, blant annet til null avskoging og torvmyrbruk, enn det RSPO gjør. Gitt at disse bedriftene som har satt seg strengere standarder for bærekraft klarer å leve opp til sine løfter, er det er altså ikke slik lenger at palmeoljen som omsettes som sertifisert via RSPO er den «mest bærekraftige» oljen i markedet. Den gir i hvert fall ingen garanti for at palmeoljen er produsert uten å avskoge eller bidra til store klimagassutslipp.

Regnskogen hogges ned mens du leser dette. Din støtte er viktig i kampen for å stanse raseringen.

Bli regnskogvokter!