Adform Tracking Pixel

Her er virkelighetens Ole Brumm

Malayabjørnen elsker honning og en god blund midt på dagen. Men maskiner og jegere lar den ikke være i fred.

Forskere vet lite om malayabjørnen, men at den trenger regnskogen er sikkert. Det antas at bestanden er redusert med minst en tredjedel.

Av Marianne Alfsen/Felix Media

Malayabjørnen er virkelighetens Ole Brumm – en honningelskende liten bjørn med kjempelang tunge, som river opp bikuber med imponerende sterke klør og slikker i seg delikatessen så ofte den bare kan. Derfor kalles den ofte for "honningbjørn".

Og akkurat som Ole Brumm liker den å ta seg en blund midt på dagen.

Men egentlig vet vi lite om malayabjørnen, da få har forsket på den. Ingen av landene der den lever i dag har heller satt i gang prosjekter for å sikre artens overlevelse. Det finnes derfor ingen sikre tall på hvor mange malayabjørner som er igjen.

Men, i lys av hvor avhengig de er av regnskogen, som forsvinner i rask takt, antar forskerne at blir det stadig færre av dem. Forskerne tror bestanden er redusert med minst en tredel på bare 30 år.

Verdens minste bjørn

Malayabjørnen er verdens minste bjørneart, og lever på fastlandet i Sørøst-Asia samt på Borneo og Sumatra. Før streifet malayabjørnene over store deler av Sørøst-Asia, men i dag har habitatet skrumpet inn til adskilte og spredte områder i 11 land.

Sannsynligvis er Laos det landet der malayabjørnen nyter de beste kårene – på grunn av store og utilgjengelige skoger i ulendt terreng, der det bor få mennesker.

Med sin gylne, bumerangformede flekk på brystet, er den lett å kjenne igjen. Den er tettbygget og muskuløs, har ekstremt lange klør, 25 cm lang tunge, små runde ører og en kort snute. Pelsen er tykk og tett, og gir beskyttelse mot spisse grener og den tropiske varmen.

En glitrende klatrer

Det kommer godt med siden malayabjørnen elsker å klatre i trær, og ofte oppholder seg i høyden. I tretoppene bygger den reder og plattformer der den hviler og sover store deler av dagen. Først når mørket faller på går den på jakt etter mat.

Malayabjørnen går ikke i hi, slik norske bjørner gjør. Barna deres er knøttsmå, blinde og hjelpeløse når de er nyfødt, og blir hos moren til de er to år gamle og kan klare seg selv. Malayabjørner er faktisk blitt observert mens de går på bakbeina, med sin nyfødte kjærlig svøpt i armene.

Selv om den er spesielt svak for honning er malayabjørnen altetende. Den mesker seg med frukt og bær, blader og skudd, insekter og små gnagere.

Malayabjørnen trives best høyt oppe i trærne, men kommer ned på bakken om natta for å jakte.

Trues av avskoging

En av de største truslene mot malayabjørnen, er at skogen forsvinner i rasende tempo i hele Sørøst-Asia.

Ingen steder forsvinner regnskogen raskere enn i Indonesia: Nesten halvparten er ødelagt de siste 50 årene.

Årsaken er den lukrative hogsten av tropisk tømmer, og at regnskogen ryddes for å gjøre plass til stadig flere palmeoljeplantasjer. Dermed forsvinner ikke bare malayabjørnens habitat. Det blir også stykket opp.

Mindre sammenhengende skog betyr færre områder der malayabjørnene kan leve, møtes og formere seg.

Vil du hjelpe oss med å redde regnskogen?

Jaktes av mange årsaker

Det har vært forbudt å drive internasjonal handel med malayabjørner helt siden slutten av 1970-tallet, og i alle landene der malayabjørnene lever forbyr nasjonale lover all jakt. Dessverre håndheves ikke lovene i særlig grad.

I Thailand, Laos, Vietnam, Kambodsja og Myanmar blir malayabjørners galleblærer brukt i tradisjonell asiatisk medisin. Det hjelper ikke at medisinske forskere har avvist at bjørnedeler har noen som helst medisinsk effekt. I tillegg er bjørnens poter ansett som en eksklusiv delikatesse i Asia.

Mange diende hunnbjørner drepes i jakten på bjørnunger, som selges som kjæledyr.

I Vietnam og Kina drives oppdrett, der malayabjørner jevnlig hentes fra skogen for å fylle på med friskt blod. Mange steder dør også malayabjørner i møtet med mennesker som er redde for dem eller som vil hindre dem fra å spise opp avlingene deres.

Dette gjør Regnskogfondet

Skal malayabjørnen overleve på sikt, må vi sikre at store, sammenhengende regnskogområder forblir intakte. For redder vi skogen, så redder vi dyra.

Vi i Regnskogfondet samarbeider med lokale partnere i to av landene der malaybjørnen lever, Indonesia og Myanmar.

Der kjemper vi for at det lovbestemte vernet av skoger og artene som lever der blir håndhevet, at myndighetene ikke fortsetter å øse ut konsesjoner for tømmerhogst, palmeoljeplantasjer eller gruvevirksomhet, at urfolksrettigheter respekteres og lokalbefolkningen konsulteres, dersom ny infrastruktur eller næringsvirksomhet vil påvirke land og natur.