Indonesia brenner igjen

Også i år herjer et utall påsatte branner på Indonesias største øy Sumatra. Landets myndigheter virker handlingslammet overfor palmeoljeselskaper og privatpersoner som rydder land til plantasjer på denne svært miljøfiendtlige måten.

Far og sønn på en motorsykkel. I bakgrunnen er det en landsby og regnskog. Alt man kan se av regnskogen er dekket av røyk.

En mann og hans sønn med regnskogen i bakgrunnen i landsbyen Simancuang, Solok Selatan, på Vest-Sumatra (Sumatera Barat) 14. mars 2014. Den indonesiske øya er dekket av røyk etter flere skog- og torvmyrbranner den siste tiden.

Det har blitt brent skog på Sumatra i mange år, og for hvert år blir brannene flere, større og verre for Indonesia å takle. Klimagassutslippene som følger av brannene er enorme og konsekvensene for mennesker og sivilsamfunnet er store.

- 50.000 mennesker er rammet av luftveisproblemer på grunn av brannene. Det ligger røyk over hele midtbeltet av Sumatra, sier Hege Karsti Ragnhildstveit, leder for Sørøst-Asia avdelingen i Regnskogfondet.

Hun var selv nylig i Indonesia og ble vitne til noen av konsekvensene brenningen av skog og torvmyr, for å rydde land til industrielt landbruk, fører til for det indonesiske samfunnet.

- Flytrafikken har vært alvorlig berørt og det er til dels plagsomt for folk å bevege seg utendørs, sier hun.

Handlingslammet regjering?

Sett i lys av at brannene er et vedvarende, årlig problem fremstår Indonesiske myndigheter handlingslammet i forhold til å begrense denne svært uheldige trenden, enda mindre stoppe den.

- Når den indonesiske regjeringen undersøker de ulovlige brannene må de gå etter bakmennene, som etter all sannsynlighet tilhører store palmeolje- eller papirmasseselskaper, i stedet for å gå etter småbønder, sier Ragnhildstveit.

Over halvparten av brannene på Sumatra foregår på konsesjonsområder drevet av palmeolje-, papirmasse- eller tømmerindustrien og Ragnhildstveit sier disse kan reguleres langt bedre av myndighetene.

Indonesia er verdens fjerde største land i folketall og den største økonomien i Sørøst-Asia. Landet har bygd sin økonomiske utvikling på utvinning av naturresurser, på bekostning av regnskogen, urfolk og andre skogbasert grupper.

Slik arbeider vi i Indonesia

Vi støtter og samarbeider med lokale organisasjoner som jobber for å beskytte skogen sammen med lokalbefolkningen som bor der.

Vi støtter og samarbeider med den nasjonale urfolksalliansen som arbeider for å bedre urfolks rettigheter, særlig i forhold til landrettigheter og forvaltning av naturressurser.

Vi støtter og samarbeider med organisasjoner som arbeider med politikk på nasjonalt nivå, for å sikre at det juridiske og politiske rammeverket legger til rette for rettighetsbasert, bærekraftig regnskogsbevaring.

- Kjennetegnes av lukkethet og korrupsjon

I januar i år ble et av Indonesias største palmeoljeselskaper, PT Kallista Alam, dømt til å betale erstatning på flere millioner kroner etter å ha blitt funnet skyldig i ulovlig brenning av vernet regnskog i Aceh-provinsen på Sumatra.

Men de fleste av brannene som nå herjer Sumatra er på torv- og skogmyrområder, og bidrar således ikke til å ødelegge det lille som er igjen på øya av regnskog. Det gjør imidlertid ikke problemet mindre.

- Det brennes bare der skogen allerede er degradert og åpnet opp. De tar ut alt verdifullt tømmer før det tennes på. Brannene er således mer en indikasjon på hvor ille det står til med skogforvaltningen i landet, sier programkoordinator for Sørøst-Asia i Regnskogfondet, Anja Lillegraven.

Ifølge henne kjennetegnes skogsektoren i Indonesia av et svakt styresett, korrupsjon og lukkethet.

- Det er tette bånd mellom politikere og eierne av kommersielle selskaper, og mange politikere er økonomisk avhengig av støtte fra disse. Gruve- og plantasjeselskapene har sterke lobbyorganisasjoner som påvirker den økonomiske styringen i landet, sier hun.

Derfor burde du bry deg

Skog og torvmyr binder opp svært mye CO2 og de årlige brannene fører til at Indonesia har verdens tredje høyeste utslipp av klimagasser. Avskogingsraten i landet er blant verdens høyeste og siden 1950 har nesten halvparten av regnskogen i landet forsvunnet.

Den internasjonale avtalen for å redusere avskoging og klimagassutslipp fra regnskoger, REDD+, har gitt større insentiver for Indonesias regjering til å gjøre noe med avskogingsraten i landet nå.

Ett eksempel på dette er at det i februar i år ble reddet et regnskogsområde på størrelse med Buskerud midlertidig som et følge av REDD+-avtalen, som den norske regjeringen er en stor økonomisk og organisatorisk bidragsyter til.

Regnskogfondet jobber parallelt med dette arbeidet med regnskogbevaring i Indonesia på flere nivå. (Se faktaboks)

Indonesia var hittil i 2014 rammet som verst av skog- og torvmyrbranner i mars måned. Ifølge indonesiske myndigheter har nå brannmannskaper et flertall av brannene under kontroll, melder flere internasjonale medier.

Les flere nyheter om Sørøst-Asia og Oseania