Adform Tracking Pixel

Hei Erna, her er noen reiseråd

Snart to år etter fredsavtalen er du nå i Colombia på ditt første offisielle besøk til dette litt ukjente landet for mange nordmenn. Som leder av Regnskogfondets arbeid i Amazonas har jeg i den anledning lyst til å gi deg noen velmente reisetips. Rett før påske var jeg selv i Colombia og det var tre ting jeg lærte der som jeg tror du også bør vite.

For det første: Regnskogen ødelegges i rekordtempo

Colombia er det tredje største regnskogslandet i Sør-Amerika, etter Brasil og Peru. Den colombianske regnskogen er større enn hele Norge og rommer noe av det rikeste biologiske mangfoldet vi har på kloden vår.  

Det var derfor sjokkerende å høre våre lokale samarbeidspartnere fortelle at i løpet av de siste 25 årene har landets urgamle og frodige regnskog blitt redusert med et område større enn Oppland, Hedmark og Akershus fylke til sammen. Jeg vet ikke om du under ditt besøk vil bli fortalt at avskogingen i landet nylig økte med nesten 50 prosent på ett år. For samtidig som landet forsøker å stable freden på beina, har en ny strid oppstått: Kampen om landets rike naturressurser.

Regnskogen i Colombia rommer noe det rikeste biologiske mangfoldet vi har på kloden vår. Her er Ekornaper i Colombias regnskog. Foto: Thomas Marent.

De gigantiske regnskogstrærne ryddes unna for å gi plass til kveg, jordbruk, cocaplantasjer, mineralutvinning og industrijordbruk. Veiene som nå bygges på kryss og tvers av jungelen legger til rette for raseringen av naturen. Mellom 60 og 70 prosent av tømmerhugsten skjer ulovlig.  Fredsprosessen har gjort at investorer nå tør å gå inn i store utvinningsprosjekter, noe som var risikofylt da landet var under FARCs kontroll. 

Colombia har fortsatt mye regnskog igjen, men når jeg ser regjeringens planer for hogst, veibygging, oljeutvinning og jordbruk blir jeg alvorlig bekymret. 

Mitt første reiseråd til deg er derfor:  

Grip denne muligheten til å styrke regnskogssamarbeidet med Colombia. Be om at det settes en grense for landbruksekspansjonen som ikke går på bekostning av den sårbare regnskogen. Colombia har satt seg som mål å stanse avskogingen innen 2020.  Potensiale for og redde regnskogen har aldri vært større. Fredsprosessen, lovverket, de mange og sterke sivilsamfunnsorganisasjonene og det faktum at det finnes nok landområder tilgjengelig for jordbruk utenfor regnskogssonen gjør at avskogingen kan stoppes. Norge kan spille en avgjørende rolle. Vi har vært viktige i fredsprosessen og vi kan bli viktige for regnskogen. 

For det andre: De som kjemper for regnskogen drepes i rekordtempo 

Det er mange i Colombia som bor i regnskogen og som kjemper for at den skal bli stående. Men ingen andre steder i verden er dette farligere.  Colombia topper statistikken over drap på og trusler mot miljø- og menneskerettighetsforkjempere. Bare i januar 2018 ble over 20 sivilsamfunnsledere drept og i 2017 kan så mange som 78 miljø- og menneskerettighetsaktivister ha blitt drept. 

Bølgen av vold mot miljøaktivister og urfolksledere har paradoksalt nok oppstått i kjølvannet av fredsavtalen, og myndighetene gjør på langt nær nok for å beskytte disse menneskene som tør å stå i frontlinjen for å beskytte naturen de lever av. 

Mitt andre reiseråd er derfor: 

Si klart ifra om at du er bekymret for sikkerhetssituasjonen for miljøaktivister og urfolksledere. Når landet nå forsøker å reise fredsflagget kan de ikke være bekjent av å ligge øverst på denne dystre drapsstatistikken. 

For det tredje: Urfolk må få råderett over sin egen skog 

Urfolksgruppene i Colombia har fått anerkjent at de har en tradisjonell rett til halvparten av regnskogen i landet.  Planen er at disse urfolksterritoriene skal ha administrativ status på linje med kommuner.  Dette er lovende, fordi vi i Regnskogfondet vet at der urfolk får rett til å forvalte sin egen skog, der blir regnskogen som regel stående. Urfolk har som oftest ingen interesse av at den hogges ned. 

Samtidig er det så mange som 700 uavklarte territorielle krav i landet. Mangel på både politisk vilje og penger til å opprette urfolks- og verneområder, gjør at hogstmaskinene når fram til skogen først. 

Mitt siste råd til deg på vei til Colombia er derfor: 

Be om at opprettelsen og beskyttelsen av urfolksterritorier blir en del av skogsamarbeidet mellom Norge og Colombia. Du bør anbefale at Colombias regjering godkjenner lovforslaget som vil gi de etablerte urfolksterritoriene i colombiansk Amazonas varig status som selvstendige kommuner.   

Disse rådene får du fordi du er statsminister i det landet i verden som gjør mest for å redde verdenes gjenværende regnskoger, og også fordi vi begge vet at nå haster det. Det er din og min generasjon som må klare å redde den regnskogen som er igjen.