Over hundre miljøaktivister drept i 2014

I februar 2014 ble lederen for et lokalsamfunn i Brasil, Raimundo Rodrigues da Silva, skutt og drept på grunn av sitt arbeid med å sikre landrettigheter for sitt folk. Da hadde han levd med drapstrusler i lang tid, og hadde allerede overlevd et drapsforsøk i 2013.

De som kjemper for å bevare landområdene sine risikerer liv og helse både for seg selv og sine familiemedlemmer.

Mordet på Da Silva var bare ett av mange drap på brasilianske land- og miljøforkjempere i fjor, drap som ble bestilt av private landeiere, ifølge rapporten «How Many More?» laget av menneskerettighetsorganisasjonen Global Witness.

Dette reflekterer dermed tendensen globalt, om at det er konflikter om eierskap, kontroll og bruk av land som fører til at miljøforkjempere blir drept. Ettersom jakten på kommersielt utnyttbart land fortsetter, øker også antallet personer som må bøte med livet for å forsvare landområdene og rettighetene sine. For 2014 har hele 116 drap på miljøforkjempere i 17 land blitt dokumentert i Global Witness-rapporten.

– De som kjemper for å bevare landområdene sine risikerer liv og helse både for seg selv og familiemedlemmer. Disse menneskene er helt avhengige av naturressursene i området der de bor, og de aller fleste har ikke noe annet valg enn å ta opp kampen, forteller Susan Fay Kelly, rådgiver for internasjonal policy i Regnskogfondet.

Flest drepte i Brasil

Rundt 75 prosent av drapene i 2014 skjedde i Sentral- og Sør- Amerika, med Sørøst-Asia på andreplass. Flest drap skjedde i Brasil, der 29 aktivister døde for saken, etterfulgt av Colombia hvor 25 mennesker ble drept, Filippinene med 15 drap og Honduras med 12 drepte. Honduras er imidlertid det landet hvor det skjer flest drap i forhold til befolkningstall.

Landområdene til urfolk blir dessverre lette bytter for mektige, rike aktører fordi de ikke har god nok kunnskap om egne rettigheter.

Globalt sett er det urfolk som har tatt det hardeste slaget; hele 47 av de 116 drepte var urfolk.

– Urfolkssamfunn marginaliseres ofte av samfunnet, og landområdene deres blir dessverre lette bytter for mektige, rike aktører fordi de ikke har god nok kunnskap om egne rettigheter. Det er også ofte mye uenighet rundt hvem som egentlig eier landområder. Svært mange urfolkssamfunn har fremdeles ikke fått lovfestet eierskap til egne tradisjonelle områder, forklarer Kelly.

Samtidig slår rapporten fast at det egentlige tallet på døde antakelig er enda høyere. Mange av de registrerte drapene skjedde i avsidesliggende landsbyer eller dypt inne i regnskogen, hvor muligheten for kommunikasjon med omverdenen er begrenset. Det er ifølge rapporten svært sannsynlig at det har skjedd flere drap på slike steder, som ikke er offentlig kjent.

Anklages for å være statsfiender

I Kina, Sentral-Asia og Midtøsten gjør mediesensur, politisk vold og store konflikter at det er utfordrende å finne ut hvilke tilfeller av vold og drap som skjer på grunn av miljøaktivisme. Også i afrikanske og sørasiatiske land finnes det lite sikker data, hovedsakelig fordi det er få sivile organisasjoner og grupper som kan overvåke situasjonen.

Det er oftest grunneiere, forretningsinteresser, politiske aktører og involverte i organisert kriminalitet som står bak volden mot miljøforkjempere.

Likevel hersker det liten tvil om at det er svært risikofylt å være miljøforkjemper også i disse områdene av verden. Det følgende sitatet er hentet fra «How Many More?», og er et eksempel på trusler mottatt av en aktivist i Bangladesh.

«At du ikke har blitt drept tidligere har vært en tabbe, denne gangen skal vi drepe deg. Vi skal kutte pulsåren i håndleddene og beina dine, binde føttene og hendene dine sammen og kaste deg i elva».

Det er generelt vanskelig å finne informasjon om hvem som står bak drap på miljøforkjempere, men blant veldokumenterte hendelser konkluderer «How Many More?» med at ti dødsfall er knyttet til paramilitære grupper, åtte til politiet, fem til private livvakter og tre til militæret. I rapporten står det videre at det i de fleste tilfellene er grunneiere, forretningsinteresser, politiske aktører og involverte i organisert kriminalitet som står bak volden.

I løpet av en tiårsperiode ble bare ti personer dømt og straffet for drap på land- og miljøforkjempere.

Miljøforkjemperne blir svært ofte anklaget for å stå i veien for utvikling. Mange opplever å bli kriminalisert på bakgrunn av motstandsarbeidet sitt, og ender opp med å måtte forsvare seg i retten, anklaget for å være terrorister og statsfiender.

Bare én prosent av drapsmennene straffes

For dem som mister sine kjære maler fjorårets Global Witness-rapport et dystert bilde. Mellom 2002 og 2013 ble bare ti personer dømt og straffet for drap på land- og miljøforkjempere. Dette utgjør bare én prosent av alle kjente drap i denne perioden. En forsvinnende liten andel, poengterer Kelly.

– Det er veldig vanskelig å få prøvd saken sin i rettssystemet i disse tilfellene. Både fordi de drepte ofte ses på som motstandere av utvikling og fordi de som sitter igjen mangler økonomiske ressurser og politisk og offentlig støtte til å gjennomføre en rettssak.

Miljøforkjempere kjemper også for retten til mat, rent vann og frihet.

«How Many More?» konkluderer med at situasjonen til land- og miljøforkjempere må langt høyere opp på agendaen til regjeringer og internasjonale organisasjoner fremover. Den poengterer også viktigheten av å gjøre store lovendringer i de aktuelle landene, og å få slutt hemmelighetsomspunne avtaler mellom eliten i politikk og forretning.

– Land- og miljøforkjempere faller ofte mellom to stoler fordi de ikke jobber med menneskerettigheter i tradisjonell forstand. Men kampen deres handler egentlig om menneskerettigheter på alle mulige måter, de kjemper for retten til mat, rent vann og frihet, forklarer Kelly.

– Situasjonen til de som kjemper for landområdene sine er generelt sett svært underkommunisert. Regnskogfondet jobber nå for at Norge skal ta en ledende rolle i saken slik at den blant annet når opp til FN. Forhåpentligvis vil problemet få mye mer oppmerksomhet verden over framover.