Historier om trær

Neni Indriati, Indonesia

Det stod en Jambu Air tre (vannepletre - syzygium aqueum) foran huset vårt da jeg var barn. Treet var høy nok til å klatre i, kanskje rundt 7-10 meter, og det viktigste var at den produserte frukt nesten hele året.

Jeg tilbrakte mye tid i treet; klatret og satt i timevis mens jeg spiste frukt til far ba meg klatre ned igjen, jeg dagdrømte om alt, skravlet med venner og debatterte mange kreative forslag til hvordan vi kunne tilberede frukten på 1001 måter, studerte til eksamen, gjemte meg for min brysomme mor, søkte ly fra sola som stekte eller som et sted der jeg kunne være alene mens jeg nøt alenehetens lykksalighet. Treet var mitt trygge havn. Da jeg var barn var lykke enkelt.

Dessverre finnes ikke treet lenger. Faren min hogget det ned da vi utvidet huset. Minnet om det treet vil alltid være med meg. Takket være dette treet fikk jeg trent på klatring fra barndommen av.
Jeg føler meg også hjemme når jeg ser trær i skogen. Det vil alltid bringe tilbake minner fra barndommen.

Jasmine Puteri, Indonesia

Sjekk størrelsen på dette treet!!!

Dette er et av mine favorittrær. Det står i Bogor i Indonesia. Treet har eksistert i hundrevis av år, også under kolonitiden i Indonesia.

Første gangen jeg så treet var under mitt første besøk i Bogors botaniske hage med min bestefar.

Gjennom årene har jeg vært tilbake og besøkt treet fra tid til annet. Jeg kaller dette treet og treet bak for "Tvillingene fra Bogor".

Lise Heng, Norge

Dette er Holaeika, et vakkert tre som står i nærheten av hjemmebyen min, Jørpeland.

Det er et stort, hult eiketre. Som liten jente virket eika enormt, og det var hjem til utrolig mange levende skapninger. Jeg lærte nettopp at i slike eldgamle eiketrær lever det mange truede arter, sæerlig sopp og biller.

Vi pleide å sykle hit som barn og dro på "ekspedisjoner", vi så etter rumpetroll, og vi satt og beundret dette store treet.

Laila Madso, Norge

I dette bildet har jeg dekket meg til som beskyttelse mot insektbitt i dypet av regnskogen i Amazonas. Treet i bildet er et Pará- gummitre (Hevea brasiliensis), og det er snittet av seringueiras, som de brasilianske gummitapperne kalles. De er forsiktige når de snitter i treet slik at de ikke skader det.

Kleinsy Bonilla, Guatemala

Kraften i et guavatre for en liten jente fra Guatemala

Jeg var rundt ti år gammel da jeg lærte en lekse fra et guavatre (Psidium guajava) i hjemlandet mitt, Guatemala. Treet var høyt, imponerende og dekket av blader. Det sørget for husly for fugler og søte og rosafargede guavaer til naboene. Treet inviterte alle ungene i området til å klatre i det.

Til tross for dette, ble jeg som jente ofte nektet muligheten til å klatre i treet, fordi jeg ble fortalt at: "Dersom jenter klatrer i trær, blir trærne angrepet av mark og dør."

Dette var vanlig tro så sent som på nittitallet. Ingen satte spørsmålstegn ved slik folketro, og folk aksepterte dette som en sannhet. Mitt unge sinn aksepterte ikke slike argumenter, og jeg fortsatte å klatre i guavatreet, som med sikkerhet fortsatte å leve.

Det er mange slike myter som hindrer jenter og kvinner i Guatemala fra å bli behandlet likt med menn i mange forskjellige situasjoner. I dette tilfellet var det guavatreet som beviste for meg at dette ikke var akseptabelt.

Thomas Johansen, Norge

Dette treet er en historie for seg selv..... det er litt av et tree!

Det er det største treet jeg har sett. Det er meg i bildet, i regnskogen omtrent en halvtimes gåtur fra det litte Achuarsamfunnet Wisum, i urfolket Achuar sitt territorium i peruviansk Amazonas. Jeg fikk dessverre ikke med meg hva slags tre dette er. Om noen klarer å identifisere det, gi lyd i kommentarfeltet!

Ved å støtte Achuarfolket og deres landrettigheter, sørger vi for at treet og den tette regnskogen rundt blir stående.

Julia Naime, Mexico

Trist historie (Tre: Ceiba pentandra)

Mens jeg gjorde feltarbeid til doktorgraden min kom jeg over et hogstfelt i Ucayali i Peru. Ucayali er et av provinsene i Peru der det foregår mye tømmerhogst. Det lå mange felte trær på stedet jeg besøkte, men ett tømmerstokk skilte seg ut; diameteren var på minst to meter, og treet må ha vært minst 30 meter høyt.

Jeg ble fortalt at dette var et stort, gammelt tre; samtidig ble jeg også fortalt at denne typen tømmer ble brukt til toalettpapir (!) og kryssfiner i lav kvalitet, fordi kvaliteten på tømmeret ikke var den beste.

Her ser du et bilde av meg, et flaut menneske som sitter på treet for å vise dets dimensjoner.

Julia Naime, Mexico

Lykkelig historie (Tre: Dipteryx micrantha) :

Et av urfolkssamfunnene jeg besøkte i Uyacali i Peru, et urfolk som heter Shipibo-Konibo, viste meg et stort Shihuahuaco-tre. Shihuahuaco-treet er et ganske imponerende tre, og lokalbefolkningen kaller dette treet for “Manshica”. Jeg har sikkert skrevet det feil, men de fortalte meg at navnet betyr "Den gamle mannen".

Ifølge Wikipedia kan slike trær vokse opptil 60 meter, og den jeg så må ha vært 40 meter høyt. Det som var så spesielt med dette treet var at røttene var formet som store støtteben rundt stammen. Støttebena sprer seg utover bakken som tentakler og kan bli opptil fire meter høye og halvannen meter tykke hos fullvokste individer!

I tillegg kunne jeg i dette tilfellet komme meg "inni" trestammen. Når treet blir gammelt, dør det på innsiden og brytes ned slik at det blir hult. Man kan da gå inn i treet på samme måte som man ville gått inn i en hule. Treets hulrom brukes faktisk av flaggermus.

Shihuahuaco-treet hogges ned fordi kvaliteten på tømmeret er godt og hardt.