Oljeutvinning i regnskogen

• Hva finnes der det planlegges oljevirksomhet?

  Oljefeltene overlapper med de delene av Amazonas som har størst biologisk mangfold. De aller fleste av de planlagte prosjektene dekker også områder der det bor urfolk. 90 prosent av Perus oljefelt dekker områder som urfolk har formelle rettigheter til. Selv om urfolkene har krav på å bli konsultert, har de ofte liten reell påvirkning. En fjerdedel av feltene dekker områder som er reservert - eller planlagt reservert - for urfolk som lever i frivillig isolasjon uten kontakt med omverdenen.

• Er det mye olje- og gassutvinning i regnskogen?

  Det er størst aktivitet i de vestlige områdene av Amazonas, og i 2008 var det 180 olje- og gassfelt der. Til sammen tilsvarer dette et område to ganger så stort som Norge. I både Ecuador og Peru dekker oljefelt nå mer enn to tredjedeler av regnskogen i landene. Noen felt er i planleggingsfasen, noen i letefasen, andre har hatt utvinning i flere tiår. Minst 35 multinasjonale selskaper opererer i regionen. I Bolivia og Brasil er påvirkningene mindre, men områdene som er åpnet for olje- og gassproduksjon vokser kraftig.

• Er det olje i regnskogen?

  Noen av verdens største olje- og gassforekomster ligger i tropiske regnskoger. Colombia, Ecuador, Peru og Bolivia i Sør-Amerika og Nigeria i Afrika har omfattende oljeutvinning i sine regnskogsområder. I Amazonas startet oljejakten i Peru og Ecuador i 1920. Økte oljepriser og etterspørsel har siden 70-tallet ført til økende produksjon og utvinning.

• Hva slags konsekvenser har oljeutvinning for befolkningen i regnskogen?

  I verste fall kan konsekvensene bli fatale. Urfolkene som bor i områder forurenset av Chevron-Texaco i Ecuador og Occidental i Peru, har fått livsgrunnlaget sitt ødelagt. Drikkevann og matjord er forurenset, fisken i elvene dør og viltet blir borte. Mange blir avhengige av å tigge mat fra oljeselskapene for å overleve. I tillegg fører forurensningen til kreft og andre lidelser. Unormalt mange barn fødes med misdannelser. Anleggsveiene som oljeselskapene bygger gjør det også mulig for tømmerhoggere og gullgravere å trenge lenger inn i regnskogen, og disse kommer ofte i konflikt med lokale urfolk. Situasjonen er spesielt alvorlig for urfolk som lever uten kontakt med storsamfunnet, fordi oljearbeidere og tømmerhoggere utsetter dem for smittefare fra sykdommer de ikke er motstandsdyktige mot. I noen tilfeller har hele folkegrupper blitt utryddet av vanlige sykdommer som influensa, som har blitt innført av oljearbeidere i regnskogen.

• Hva slags miljøkonsekvenser har oljeutvinning i regnskogen?

  Oljeutvinning i Amazonas har ført til ekstreme miljøskader. Brudd på rørledninger kan føre til store oljelekkasjer, og giftig spillvann og avfall fra produksjonen tømmes ofte rett ut i elver og innsjøer. Dette forurenser jordsmonn, elver og grunnvann i store områder, og kan forårsake fiskedød og ødelagt drikkevann. Dyr blir syke og dør eller forlater de forurensede områdene. I tillegg fører virksomheten til avskoging på grunn av veibygging og anleggsvirksomhet, som i sin tur leder til andre miljøskader

• Kommer oljen i regnskogsland befolkningen til gode?

  Korrupsjon og olje går dessverre svært ofte hånd i hånd. Til tross for den økende utvinningen av olje og gass, merker det store flertallet av befolkningen i utviklingsland ofte lite til godene fra oljeproduksjonen. Derimot har mange utviklingsland med store oljereserver enormt stor gjeld - høyere enn mange oljeløse utviklingsland. Regjeringer og oljeselskaper velger vanligvis kostnadseffektivitet framfor miljøsikkerhet og hensyn til lokalbefolkningen når de velger utstyr og metoder for utvinningen.