Regnskogens folk

Lokale skogfolk er de første som rammes når hogstmaskinene presser på. Mer enn 60 millioner urfolk er avhengig av regnskog for å overleve.

Yanomami smører inn pilene sine med gift fra barken fra et av de mange artene trær i regnskogen.
Foto: Lars Løvold

Pygmeene i Kongos regnskoger lever av jakt, fiske og sanking. I generassjoner har de hentet alt de trenger fra skogen.
Foto: Johan Wildhagen

Orang RImba folket på Sumatra i Indonesia lever av det regnskogen byr på
Foto: Alain Compost

Regnskogen er hjem for svært mange mennesker, både urfolk og andre. Mange av dem har levd i regnskogen i generasjoner og som er tett forbundet med skogen, både kulturelt og materielt.

Regnskogene gir mat, medisiner, redskaper og byggematerialer - uvurderlige ressurser for å klare seg. Yanomami-folket i Brasil bruker minst 500 typer planter til mat, medisiner håndtverk og byggematerialer. De høster blant annet 15 ulike honningslag fra trærne i regnskogen.

For mange urfolk er regnskogen også hele fundamentet for kultur, identitet og sosial tilhørighet.

De fattiges skoger

En stor del av skogens folk er blant verdens fattige. Over 80% av de som lever for under en dollar per dag, er mer eller mindre avhengig av skogen.

Bevaring av regnskogen innebærer også bevarig av muligheten til å skaffe mat og andre livsnødvendigheter for mange av verdens fattige. Materialer og håndverksprodukter fra skogen gir verdens fattige livsviktige inntekter, men dette er verdier som ofte ikke er synlige i et lands nasjonalregnskap.

Mangler rettigheter

Mange steder blir skogfolkets menneskerettigheter ikke ivaretatt. Ofte mangler de formelle rettigheter til landområdene der de har levd i generasjoner.

Erfaringen fra Amazonas viser at indianske territorier gir den beste beskyttelsen mot rasering av regnskog. Når skogfolk kjenner sine rettigheter har de mye større muligheter til å leve livene sine og forvalte skogen, slik de alltid har gjort. Får vi samtidig myndighetene til å se verdien av en regnskog der trærne fortsatt står, er det mye vanskeligere for hugstselskapene og ta seg til rette.

Regnskogens folk

• Over 200 millioner mennesker har regnskogen som sitt hjem og er avhengig av skogen for å overleve
• Skogen gir mat, medisiner, råvarer, vann og brensel
• Over halvparten av verdens språk snakkes i regnskogene

Rammer de fattigste hardest

Flere hundre millioner mennesker henter ressurser som ved, vann og mat fra de tropiske skogene. Dette er noen av verdens mest sårbare og fattige mennesker.

Det er disse menneskene som rammes hardest når skogen ødelegges. Når motorsagene stilner og skogen er tapt for alltid, står de igjen som de fattigste av de fattige.

 

 

 

Vern eller bruk?

Opprettelse av naturparker på skogfolks leveområder er et konfliktfullt tema. Når en regnskog får status som nasjonalpark, får ofte ikke lokalbefolkningen lov til å jakte og fiske innenfor dette området. I Brasil viser undersøkelser at avskogingen stanser på grensen til de indianske territoriene. En femtedel av Amazonas er indiansk territorium. Innenfor disse områdene er avskogingen lavere enn i alle andre verneområder, inkludert nasjonalparker. Dette viser at skogfolk er de beste beskytterne av regnskogen.

Skogens beste forsvarere

Det er regnskogens folk som har størst interesse av å ta vare på skogen. De har regnskogen som sitt hjem og er avhengig av skogen. De har også unik kunnskap om hvordan den kan forvaltes. Når skogens folk blir fordrevet, mister regnskogen sine beste forsvarere.