Klima og regnskog

En femtedel av de globale klimagassutslippene skyldes ødeleggelse av regnskog og andre tropiske skoger.

Når skogen brennes slippes enorme mengder av klimagassen karbondioksid (CO2) ut i atmosfæren.
Foto: ISA

Verdens skoger rommer til sammen langt mere karbon enn det som finnes i atmosfæren. Når regnskogen raseres frigjøres det enorme mengder med CO2. Ved å bevare regnskogen har vi betraktelig bedre sjanse til å håndtere og begrense menneskeskapte klimaendringer.

Den britiske forskeren Nikolas Stern la i 2006 fram den første omfattende gjennomgangen av de økonomiske konsekvensene av klimaendringene. Rapporten viser at å stanse tapet av tropeskog er det mest effektive og rimeligste strakstiltaket for å begrense klimaendringene.

Klima og regnskog

• Lagrer enorme mengder CO2
• Avskoging står for 1/5 av klimautslippene
• Skogbevaring er det mest effektive og billigste klimatiltaket
• Skogbevaring innegår i forhandlingene om en ny klimaavtale

Dobbel effekt

Bevarer man regnskogen tar man også vare på landjordas rikeste skattkammer av dyre- og planteliv og man trygger skogfolks levevilkår.

Brasil, Indonesia og Papua Ny Guinea er regnskogland med høy avskoging. Det betyr at man vil få raskt reduserte utslipp dersom man får stanset avskogingen i disse landene. Det er også avgjørende å forhindre storstilt avskoging i Sentral-Afrika som huser verdens nest største regnskog. 

Regnskogen på forhandlingsbordet

Nærmere 20 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra avskoging i tropiske skoger.

Skogen er derfor blitt en viktig del av forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale som skal tre i kraft etter Kyotoprotokollen går ut i 2012. Den nye internasjonale klimaavtalen skal utarbeides på klimatoppmøtet i København i desember 2009. 

Krav til en regnskogvennlig klimaavtale:

• Hvert land må lage egne planer for hvordan skogen skal bevares.
• Sivilsamfunn og urfolk må inkluderes.
• Skogbevaring må gjøres på en måte som styrker skogfolks rettigheter
• Klimatiltakene må bidra til å bevare skogens biologiske mangfold

Skogens folk redder jordas klima

Det krever reell politisk vilje for å kontrollere de mektige kreftene som er hovedårsaken til avskoging: kvegranchere, gruvedrift, plantasje- og hogstselskaper. Samtidig kan regnskogens tradisjonelle beboere utgjøre en effektiv barriere mot avskoging, så sant deres landrettigheter er anerkjent. Det tydeligste eksempelet ser vi i brasiliansk Amazonas, der avskogingen stanser på grensene til de indianske territoriene. En femtedel av brasiliansk Amazonas - tre ganger Norges areal - er indiansk territorium. Innenfor disse områdene er avskogingen lavere enn i de fleste andre verneområder. Bare i den aller strengeste vernekategorien er avskogingen lavere.

Å sikre urfolk og andre skogbaserte folkegruppers grunnleggende rettigheter, deriblant retten til land, er derfor avgjørende for å stanse avskogingen og dermed redusere klimagassutslippene. Dette underbygges av flere internasjonale studier.

Bidrar med tre milliarder

Den norske regjeringen har merket seg at bevaring av regnskog gir raske kutt i klimautslipp og har bevilget tre milliarder kroner årlig til tiltak mot avskoging i fattige land. Miljøvernminister Erik Solheim har lovet at i alt 15 milliarder skal fordeles over en femårsperiode. Midlene fordeles på multilaterale organisasjoner, FN, enkeltland og frivillige organisasjoner.