- Verdens eldste økosystem
- Rommer 50-80 prosent av jordas arter
- Hjem for rundt 1000 ulike urfolksgrupper
- Viktig for det globale klimaet
- Gir oss verdifulle mat- og medisinplanter
Regnskogen er verdens eldste og mest frodige økoystem. Mellom 50 og 80 prosent av alle jordas arter finnes der.

Den tropiske regnskogen strekker seg som et grønt "magebelte" langs ekvator. Der har den utviklet seg de siste 50-100 millioner år. Høy temperatur året rundt og konstant høy fuktighet gjør regnskogen til verdens mest artsrike økosystem. De dekker bare 5-6 prosent av landoverflaten, men er likevel levested for flertallet av verdens plante- og dyrearter.

30-40 meter over bakken brer trekronene seg utover for å fange mest mulig sollys. Enkelte kjempetrær på over 50 meter hever seg opp over resten av dette sammenvevde tropetaket. Lite lys slipper gjennom til plantene nedenfor.
Trærne er nedlesset av et uttall forskjellige planter som søker en plass i de solrike hagene på toppen. De fleste er epifytter, planter som ikke snylter på vertstreet, men bruker det som vokseunderlag. Lav, moser, bregner, lianer, bromeliader (slektninger av ananas), orkideer og andre blomsterplanter dekker ofte trestammene fullstendig. Her oppe i trekronene finner vi også det meste av dyrelivet.
Nede ved skogbunnen er det skyggefullt og kjølig. Her ligger frø og venter, ofte i en årrekke, på de riktige livsbetingelsene. Når et stort tre faller og skaper en lysning, spirer frøene og overtar tomrommet. Jordsmonnet er tynt og sårbart. Det består for en stor del av utvasket og næringsfattig leireholdig jord. De enorme trærne trenger støtte for å stå stabilt og har utviklet ulike typer støtterøtter som vokser ut fra stammen.

Å entre regnskogen er som å komme inn i en stor katedral. 30-40 meter over bakken breier trekronene seg ut og inn i hverandre og stenger den sterke tropesola ute. Det er dunkelt, lufta er tung av lukter og lyden er ... lyden av regnskog!
Tropeskogene virker inn på skydannelse og nedbør i store områder og har avgjørende betydning for klima lokalt, regionalt og globalt. Skogen er som en gigantisk svamp, som holder på enorme mengder vann. Når skogen forsvinner, vil store vannmengder, som kommer under heftige tropiske regnvær, styrte nedover i terrenget og grave med seg jorda. Elvene blir fylt opp av rødt slam. Når jordsmonnet vaskes vekk, forsvinner også muligheten til at ny tropeskog kan vokse fram i overskuelig framtid.
En rekke viktige medisiner og kjemiske produkter kommer fra tropeskogene. Kurare, stryknin og rotenon er velkjente eksempler, utnyttet av indianere i Amazonas i uminnelige tider. Kinin fra barken av et tre var lenge den eneste medisinen mot malaria. Reserpin revolusjonerte behandlingen av psykiske lidelser. Vincristin og vinblastin fra rosegravmyrt ga effektiv behandling av leukemi hos barn.
Så langt er det først og fremst planter og sopp som er utnyttet til framstilling av nye medisiner. Hvilke muligheter som ligger i utnyttelse av kjemiske forbindelser fra insektverdenen kan vi foreløpig bare drømme om. Den lille pilgiftfrosken Epipedobates tricolor har et giftig hudsekret med en komponent, epibatidin, som er 200 ganger mer virksomt enn morfin som smertestillende middel.