- I samme familie som sjiraffen
- lever i tett regnskog i Kongo
- lever for det meste av blader og bladskudd
- det finnes ingen oversikt over hvor mange okapier som finnes.
Alene i skogens mørke

Okapien, eller også kalt skogsjiraffen, er det eneste dyret vi kjenner til som er i familie med sjiraffen. Den lever i Sentral-Afrikas regnskog, og var ikke kjent for andre enn pygmeene før i 1900.
Først trodde naturforskere at det var en skogslevende hest eller sebra. Siden okapien er så vanskelig å fange, tok det mange
år fra dyret ble oppdaget til man forsto at dette var en skogslevende sjiraff. Men okapien er slett ingen vanlig sjiraff.
Kan du se for deg flokker av store dyr med lang hals streve seg gjennom regnskogen? Nei, lang hals og store flokker egner
seg best på savannene. Okapien trives best med et ensomt liv med kamuflasje der den kan skjule seg for sine største fiender
- leoparden og mennesket.
Forfedrene til okapien og sjiraffen er over 25 millioner år gamle. I flere tusen år har okapien og sjiraffen levd i forkjellige miljøer. Sjiraffen utviklet seg til et stort dyr, mens okapien ble et mindre dyr. I skogen lønner det seg å være mindre for å ta seg frem. Med okapiens korte hals er det naturlig å spise fra busksjiktet der den nøysomt velger blader og bladskudd.
Det sies at okapien er en mester i å skjule seg. Naturforskeren Cuthbert Christie som var på oppdagelsesreise i den afrikanske regnskogen, skrev i 1920: "Antagelig er ikke noe annet dyr så sky eller beveger seg så spøkelsesaktig gjennom skogen. Jeg skulle tro at det var det vanskeligste av alle dyr å få så mye som et glimt av i dets uklare og fjerne ensomhet".
Det er kanskje ikke så rart at vi fortsatt kjenner lite til hva en okapi gjør. De hvite stripene på okapiens bakkropp og forben, likner nyanser av sollys som treffer undervegetasjonen i sterk kontrast til den mørke skyggen under trekronene. Halsen er brunspraglete og likner på en mosaikk av blader og kvister i den rike jungelen. Dermed går okapien i ett med omgivelsene når den står helt stille.

Okapien står på IUCN sin rødliste over truede arter. Der er den oppført i kategorien "nær truet" på grunn av jakt og ødeleggelse av leveområdet
Siden okapien er meget sky, vet vi mest om den fra observasjoner i dyrehager. I de senere årene har vi fått ytterligere informasjon fra studier i regnskogen. Okapien spiser blader, gress, frukt og sopp, og noen av disse har stoffer som vi vet er giftige for mennesker. Mange planter, insekter og sopper produserer nemlig stoffer som gjør at de blir giftige å spise, nettopp for selv å unngå å bli spist.
Men hvordan kan okapien spise dette da? Enten tåler magen til okapien de giftige stoffene, eller så har den funnet fram til noen lure måter å uskadeliggjøre giftene og utnytte de gode næringsstoffene som også finnes i denne maten. Fra ekskrementene til okapien har forskere sett at den inneholder kull og en spesiell leirtype (kaolin). Kull og kaolin kan virke som motgift. Er det en ren tilfeldighet, eller har okapien gjennom generasjoner funnet ut at dersom den spiser disse plantene så trenger den også kull og leire?
Av Live S. Danielsen