Hemmelighet 1: Regnskogens hypokonder

Froskearten Phyllomedusa hypochondrialis spiller død når den føler seg truet, derav slektsnavnet! Ved å ligge "livløs" på skogbunnen beskytter den seg mot angrep.

Verdens amfibier er i fare. Denne frosken spiller foreløpig bare død - enn så lenge...
Foto: Arild Hagen

Regnskogens folk deler 12 hemmeligheter med oss

• 2010 er verdens naturmangfoldår
• Regnskogens folk vil dele noe av sin kunnskap med oss
• Historiene viser hvordan naturmangfold er viktig for mennesker 

Og bløffen fungerer - i det minste mot noen fiender. Et angrep kan utløses av bevegelse og angriperen kan miste byttet av syne når den blir liggende helt urørlig. En annen mulighet er at angriperen instinktivt oppfatter byttet som et åtsel og mister interessen.

En del dyr i høyst forskjellige dyregrupper beskytter seg på denne måten. Fenomenet er kjent blant virveldyr som frosker og slanger, og utbredt blant insekter. Vår egen buorm kan også spille død. Med åpent og forvrengt gap avgir den en stank, som gjør «åtseltrikset» mer troverdig.

Sårbar dyregruppe

Amfibiene, som omfatter frosker, padder og salamandere, er en sårbar dyregruppe. Som navnet «amfibium» sier, lever disse dyrene et «tosidig liv». De lever på land men må vende tilbake til vannet for å formere seg. Amfibiene er svært avhengige av yngledammene sine. Froskene i regnskogen legger ofte eggene sine i vann som samler seg i blomster og groper høyt oppe i trærne, og er veldig utsatt dersom disse ødelegges.

Amfibier i fare

• 1/3 av amfibieartene er truet (IUCN)
• mellom 120 og 200 amfibiearter har blitt utryddet siden 1980.
• 67 prosent av harlekinfroskene har dødd ut i tropisk Amerika
• Det er i dag 6,418 kjente amfibiearter
• Nye amfibiearter oppdages hele tiden

 

Dramatisk nedgang

I flere tiår har forskere forsøkt å finne forklaringen på hvorfor antall froskearter i tropeskogene har falt så dramatisk. Da de fargerike harlekinfroskene i Monteverde i Costa Rica døde ut på 1980-tallet, foreslo noen forskere at årsaken var klimaforandringer, andre at avskoging hadde ødelagt froskenes livsmiljø.

Tap av leveområder er i dag den viktigste årsaken til at froskearter utryddes. Nå har forskere også påvist en klar sammenheng mellom global oppvarmingen og soppangrep hos frosker. Høyere temperaturer har gitt grobunn for parasittiske sopparter som rammer froskene - med stor dødelighet.

Med klimaforandringer, fortsatt storstilt ødeleggelse av regnskog, forurensning og den spesielle sopp- sykdommen som angriper amfibier (chytrid fungus), går amfibiene en usikker fremtid i møte. "Spill død-trikset" til hypokondrialis-frosken vil neppe fungere ovenfor de truslene som vi mennesker står bak.

Frosker til nytte

De fargerike pilgiftfroskene i regnskogen kommer i fantastiske farger og mønster. De sterke fargene signaliserer at froskene ofte er svært giftige. Dette er noe skogfolk vet å utnytte.

 

• Flere indianergrupper i Amazonas smører spissene på blåserørpilene inn med giften som samler seg i hudkjertlene til pilgiftfroskene. Når et jaktbytte, som aper og fugler, skytes med en forgiftet pil paralyseres nervesystemet til dyret, det dør og faller ned fra treet.     

• Mer enn 100 gifter er identifisert i hudsekretet på pilgiftfrosker, spesielt artene Dentrobates og Phyllobates. Den siste har et ekstremt giftig nervegift, batrachotoxin, som er dødelig i svært små doser.

• Giften får froskene gjennom maten de spiser: hovedsaklig giftige maur og insekter. For froskene er giften et effektivt kjemisk forsvar mot å bli spist av andre dyr.

• På grunn av dens sterke farger og interessante oppførsel er pilgiftfrosker svært ettertraktet innenfor den ulovelige handelen med dyr. Ødeleggelse av livsmiljø og klimaforandringer utgjør den største trusselen mot froskers overlevelse.

Kilder: Arild Hagen Nytt fra Regnskogfondet 2-06, IUCN, Mongabay.com, Dentrobates.org, Amphibiaark