- Skogen i Burma må bevares

Burma har de største regnskogsområdene som er igjen i fastlands-Asia. Regimet i landet har drevet en brutal hogst av teak og andre tresorter. En mulig demokratisering av landet øker sjansen for å bevare skogen.

– Tømmerhogst er i ferd med å ødelegge Burmas verdifulle skoger. Derfor er det fortsatt viktig å ikke kjøpe teak fra Burma, sier Regnskogfondet.

ADVARER: Regnskogfondet advarer mot å trappe opp handelen med tømmer og andre naturressurser fra Burma nå.
Foto: Regnskogfondet

Myndighetene i Burma har den siste tiden løsnet på det brutale jerngrepet de i flere tiår har hatt om egen befolkning.

-  Den positive utviklingen i Burma er svært gledelig, og vi håper dette fører til en mer bærekraftig bruk av landets skoger og naturressurser, sier Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.

Handelen med teak har de siste årene vært forbudt, som en del av sanksjonene mot militærdiktaturet.

- Det er viktig at tømmerindustrien ikke slippes løs, slik at rovdriften på skogene i Burma fortsetter. Vi advarer derfor mot å trappe opp handelen med tømmer og andre naturressurser fra Burma nå. Selv om styresettet i Burma begynner å bevege seg i en mer demokratisk retning, så betyr ikke det at tømmeret som hogges der er forsvarlig å kjøpe, sier Lars Løvold.

Endrer Burma-politikk

I kjølvannet av de positive endringene vi har sett i Burma de siste månedene, så har norske myndigheters holdning til handel med landet endret seg. Denne uka reiser Jonas Gahr Støre til Burma. 

Nylig uttalte Støre til NRK at Norge opphever anbefalingen til norsk næringsliv om ikke å investere i Burma, så lenge de ikke bryter EU-sanksjonene som Norge offisielt støtter.

EU-sanksjonene forbyr handel med blant annet statsselskaper, tømmer og diamanter fra Burma, og står inntil videre ved lag, men i følge Støre er det trolig at sanksjonene oppheves hvis Burma gjennomfører demokratiske valg som planlagt i april i år. Andre tror sanksjonene kan oppheves så tidlig som i februar.

Støre oppfordrer allerede nå særlig energibransjen til å vende blikket mot Burma.

Store endringer må til

Burma er rikt på naturressurser, blant annet tømmer, olje, gass og mineraler, og er derfor av stor interesse for mange utenlandske bedrifter.

Landet forvalter Asias nest største skog. Burmas skog er hjem for flere tradisjonelle folkegrupper som er sterkt knyttet til og avhengige av skogen for å leve.

- I stedet for å kaste seg over Burmas tømmer og andre naturressurser, bør verdenssamfunnet gi Burma hjelp og støtte til å utvikle en ressursforvaltning som respekterer og forsvarer menneskerettighetene og beskytter miljøet i landet. Dette må innebære aktiv deltakelse fra sivilsamfunnet, noe som vil være utfordrende å få til i et land hvor folk har vært tvunget til taushet i lang tid, sier Løvold.

Mennesker og miljø må prioriteres

Diktaturet og de interne konfliktene regimet har skapt, har hatt dramatiske følger for befolkningen generelt, urfolk spesielt og landets miljø.

Burma har de siste årene vært et av landene i verden med høyest avskoging. Urfolks rettigheter har vært ignorert i lang tid og urfolkene er sterkt marginalisert. Sivilsamfunnet har vært gjenstand for systematisk forfølgelse og undertrykkelse under diktaturet, og burmesiske miljømyndigheters regulering av utenlandske selskapers aktiviteter i landet er nærmest ikke-eksisterende.

- Ettersom Burma foreløpig ikke har et system som sikrer at menneskerettighetene respekteres og miljøhensyn tas, vil det være veldig problematisk å legge opp til mer handel med tømmer og andre naturressurser fra Burma nå. Sterkt press fra utenlandske selskaper kan ødelegge for landets mulighet til å utvikle seg til å bli et bærekraftig demokrati. Hensynet til mennesker og miljø må komme først, sier Løvold.