20 år for regnskogen

Daglig leder Lars Løvold har vært involvert i Regnskogfondet siden starten i 1989.

Regnskogfondet feirer 20-års jubileum i disse dager.
Foto: Regnskogfondet

Daglig leder Lars Løvold oppsummerer to tiår på krigsstien:

I 1989 startet Regnskogfondet som en kampanje for et indiansk territorium i brasiliansk Amazonas. I 2009 arbeider Regnskogfondet for bevaring av regnskog i 10 regnskogsland i Amazonas, Asia, Afrika og Oseania.

At man må samarbeide tett med dem som bor i regnskogen for å beskytte den, har vært en grunntanke i Regnskogfondet fra dag én.

Sting og Raoni

For 20 år siden vakte musikeren Sting og indianerlederen Raoni verdens oppmerksomhet med sitt alarmerende budskap.

Budskapet var at raseringen av regnskogen var en global katastrofe,men at regnskogens beboere var de som ble rammet først og hardest. De hadde også et helt konkret mål. De ville mobilisere internasjonal støtte for kravet om et eget indiansk territorium for de brasilianske menkragnoti-kayapó indianerne, Raonis stammefrender.

Å sikre indianerne retten til sine tradisjonelle leveområder er både et forsvar av indianernes rettigheter og et virkemiddel for å beskytte regnskogen.

Etter to og et halvt års tålmodig press ga brasilianske myndigheter etter og besluttet å opprette territoriet. Med sine 49.000 kvadratkilometer regnskog - godt større enn Danmark - var Menkragnoti en betydelig seier.

Vekst og resultater

Gjennom 20 år har Regnskogfondets virksomhet vokst gradvis og resultatene blitt flere.

Noen resultater er lokale. I Brasil skaffer et titalls indianske lokalsamfunn seg gode inntekter gjennom salg av økologisk honning, mens en overvåkingspost langs en elvebredd i Peru forhindrer mahognihogst i sårbare regnskogsområder.

Andre resultater er mer politiske og nasjonale. Regnskogfondets partnere i Papua Ny-Guinea vant nylig fram i en rettssak mot et av verdens største hogstselskap. Det kan få følger for all hogst i dette regnskogsrike landet.

I 2007 fikk et nettverk av pygméorganisasjoner i Den demokratiske republikken Kongo fullt medhold av Verdensbankens Inspeksjonspanel i sin klage mot bankens skogpolitikk i DR Kongo. Det er et viktig skritt i kampen for å endre Verdensbankens skogpolitikk.

Regnskogfondet:

• redder regnskog i samarbeid med menneskene som lever der
• ledende i Europa
• prosjekter i 11 land i Amazonas, Asia og Afrika
• feirer 25 år i 2014
• 40 ansatte

Mulig å stoppe raseringen

Verdens regnskoger er fortsatt truet, og hvert år går mellom 100 000 og 150 000 kvadratkilometer tapt. De konkrete resultatene Regnskogfondet kan vise til i form av beskyttede regnskogsterritorier, urfolk som hevder sine rettigheter og lokalsamfunn som henter inntekter fra bærekraftig regnskogsforvaltning, viser likevel at det er mulig å stoppe raseringen.

2009 kan bli det året der bevaring av verdens regnskoger løftes fra dette fragmenterte lappeteppet av små og litt større framskritt,til en global innsats.

Regnskog viktig i klimasammenheng

Regnskogen er av uvurderlig betydning i kampen mot katastrofale klimaendringer, og derfor står regnskog høyt på forhandlingsagendaen fram mot klimatoppmøtet i København i desember.

Men også i klimasammenheng må menneskene som bor i skogen sikres medbestemmelse og få del i midlene som den rike verden vil betale for å unngå skogsødeleggelse, dersom man skal få varig beskyttelse av regnskogen. Anerkjennelse av skogfolkenes rettigheter er en forutsetning for en god klimaavtale.

Tekst: Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet