Regnskog i klimaforhandlinger i Bonn

Hvordan regnskogen kan bli en del av klimaløsningen var et av temaene som ble diskutert da klimadiplomater fra hele verden møttes i Bonn, Tyskland, forrige uke. Forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale snegler seg framover.

Bård Lahn jobber for Regnskogfondet i forbindelse med klimaforhandlingene
Foto: Naturvernforbundet

Møtet i Bonn var en del av forhandlingene fram mot klimatoppmøtet COP 15, som arrangeres i København i desember. Målet er å bli enig om en ny internasjonal klimaavtale, og det er stor enighet om at bevaring av regnskog skal utgjøre en viktig del av denne avtalen.

Skogbevaring i tre trinn

I diskusjonene om hvordan man kan redusere klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (forkortet REDD) fikk et forslag fra Norge mye oppmerksomhet. Norge har foreslått at innsatsen for å redusere avskogingen i hvert enkelt utviklingsland skal deles inn i tre faser:

• En planleggingsfase, der urfolk og skogavhengige samfunn skal inkluderes i planleggingen av hvordan avskogingen kan reduseres
• En fase der man gjennomfører nødvendige endringer i lover og regler, bygger opp målesystemer og begynner å motta penger for reduksjoner i avskoging basert på forenklede målinger
• Og til slutt en fase der man kun mottar støtte basert på nøyaktige målinger av de resultatene man oppnår

Urfolks rettigheter et kriterium for støtte

Et av de vanskelige temaene i tidligere diskusjoner om REDD har vært hvordan man kan sikre at rettighetene til urfolk og andre skogavhengige folkegrupper styrkes, ikke svekkes, av en ny klimaavtale. Norge har foreslått at et land må kunne demonstrere at de respekterer urfolks rettigheter for å kunne slippe inn i de enkelte fasene av REDD.

Norge fremmet krav

Regnskogfondet arbeider sammen med partnere fra mange land for å sikre at rettighetene til sårbare og skogavhengige lokalsamfunn blir respektert i arbeidet for å redusere avskogingen. Vi er fornøyd med at Norge brukte møtet i Bonn til å gjenta sitt forslag om klare krav til de ulike fasene. Neste skritt bør være at norske myndigheter også foreslår en klagemekanisme som kan sikre at slike krav følges opp i praksis.

Av Bård Lahn