Oslo, 8. juni 2011: Høringsinnspill “Mot en grønnere utvikling"
Regnskogfondet har i dag levert følgende høringsinnspill til stortingsmeldingen om norsk miljø- og utviklingspolitikk, “Mot en grønnere utvikling".
8. juni 2011
Høringsinnspill – Meld.St. 14 (2010-11)
Mot en grønnere utvikling – om sammenhenger i miljø- og utviklingspolitikken
Det er svært positivt at det nå er lagt fram en egen stortingsmelding om utfordringene man står overfor i arbeidet i skjæringsfeltet mellom miljø og utvikling. Regnskogfondet har i over 20 år jobbet i dette feltet, og mener at det er avgjørende at disse to feltene ses i nær sammenheng. Vi deler meldingens hovedbudskap: langsiktig, bærekraftig forvaltning av naturressursene og reduserte klimagassutslipp er nødvendig derom vi skal unngå økt fattigdom og hyppigere naturkatastrofer.
Det er særlig viktig å framheve at store deler av de aller fattigste og mest marginaliserte folkegruppene på jorda er avhengige av lokale naturressurser for å overleve. Bevaring av og tilgang til disse naturressursene, herunder tropisk skog, er derfor viktig også i et fattigdomsperspektiv.
Rettighetsbasert tilnærming
Det understrekes i Meld.St. 14 "Mot en grønnere utvikling", at denne ikke erstatter St.meld.13 (2008-2009) "Klima, konflikt og kapital", men utdyper hvordan man må se miljø og utvikling i sammenheng.
Regnskogfondet mener det er avgjørende for innsatsen at en del en del av de grunnleggende prinsippene og tilnærmingene fra "Klima, konflikt og kapital" ligger fast. Ikke minst gjelder det rettighetstilnærmingen, der det i "Klima, konflikt og kapital" allerede innledningsvis slås fast at "Utviklingspolitikken skal være rettighetsbasert og bidra til å styrke statenes evne til å oppfylle sine forpliktelser og individenes evne til å kreve sine rettigheter oppfylt."
Rettighetstilnærmingen er avgjørende i arbeidet for mange urfolk og lokalsamfunn, og er særskilt viktig for å sikre langsiktig tilgang på naturressursene de er avhengige av. Dette blir derfor også viktig når Norge i økende grad engasjerer seg i forvaltning av naturressurser, som tropisk skog, finansiering av energiforsyning og klimatilpasning.
Disse temaene er avgjørende for en bærekraftig miljø- og utviklingspolitikk, og samtidig vil tiltak innenfor disse sektorene svært ofte berøre rettigheter til naturressurser, inkludert urfolks hevdvunne rettigheter, og spørsmål om hvordan kostnader og fortjeneste av utvinning skal fordeles mellom ulike grupper i samfunnet. Norske bistandsmidler må ikke brukes på en måte som forsterker konflikter eller svekker svake grupper/de fattigstes tilgang til ressurser.
Vi ber derfor Stortinget presisere at: miljø- og utviklingspolitikken skal bygge på en rettighetsbasert tilnærming slik det er lagt til grunn i "Klima, konflikt og kapital", og hensynet til fattige og marginaliserte grupper i mottakerlandene skal komme først innenfor norsk satsing på miljø- og utviklingsområdet.
Klima- og skogsatsingen
Regnskogfondet er svært positive til at Regjeringen vil videreføre klima- og skogsatsingen, og øke innsatsen til tre milliarder årlig.
- Vi vil understreke at opptrappingen til tre milliarder må skje i 2012-budsjettet for at ikke viktige tiltak Norge har arbeidet for over tid nå skal strande på manglende finansiering.
- Regnskogfondet mener tre milliarder kroner til klima- og skogtiltak bør komme i tillegg til at ordinær norsk bistand bør trappes opp til én prosent av BNI. Dette er viktig av hensyn til den internasjonale diskusjonen om klimafinansiering, og utviklingslandenes frykt for at industrilandene vil finansiere klimatiltak med penger som allerede er lovet til andre utviklingsformål.
For at bevaring av tropisk skog skal være miljømessig og sosialt bærekraftig, må tiltak gjennomføres på en måte som ivaretar hensyn til urfolk og andre skogbaserte lokalsamfunn og sikrer bredere miljømål som bevaring av biologisk mangfold. Regnskogfondet vil derfor understreke at begrunnelsen for klima- og skogsatsingen innenfor bistanden slik den kommer fram i St.meld. nr. 13 (2008-2009) må ligge fast.
Stortinget kan gjøre dette gjennom en merknad, som tillegg til de tre miljø- og klimamålene som er referert i den nye Stortingsmeldingen (pkt 4.3.): "Prosjekter for å bevare regnskogen skal styrke livsvilkår og rettigheter til urbefolkningen og bevare økologisk mangfold, samtidig som de bidrar til å redusere de globale klimagassutslippene."
Meldingen peker på behovet for styresettreformer og faren for korrupsjon og spørsmål om fordeling av inntekter som viktige utfordringer i skogsatsingen. Et av de viktigste virkemidlene for å håndtere disse utfordringene er at det legges større vekt på åpenhet og mulighet for reell folkelig deltakelse i all politikkutforming og gjennomføring av tiltak der norske midler er involvert.
En samstemt norsk politikk
Meldingen beskriver en stor norsk satsing på energi for utvikling, med fokus på fornybar energi og vannkraft. Innenfor dette feltet mangler imidlertid meldingen en tilsvarende diskusjon om utfordringer og dilemmaer som vi finner innenfor beskrivelsen av skogsatsingen. Særlig savner vi en vektlegging av hensyn til lokalsamfunn og miljøkonsekvenser av energiprosjekter.
Vi foreslår derfor følgende merknad:
- Norske investeringer i vannkraft/fornybar energi og oljeutvinning må respektere rettighetene til urfolk eller andre marginaliserte grupper, og må gjennomføres i samsvar med andre norske målsettinger på miljø og utviklingsområdet som ivaretakelse av biologisk mangfold og bevaring av regnskog.
Regjeringen har som ambisjon at Norge skal være et foregangsland i vår egen miljøpolitikk, og understreker at dette er et godt grunnlag for å være en pådriver internasjonalt. Det er en oppfatning Regnskogfondet deler. Det er avgjørende for troverdigheten på klima- og skogområdet og for at Norge skal kunne fortsette å spille en positive og ledende rolle internasjonalt i dette arbeidet, at innenlandske klimagassutslipp kuttes minst i tråd med målsettingen i klimaforliket.
Den positive norske klima- og skogsatsingen må ikke undergraves av norsk politikk på andre områder. I "Mot en grønnere utvikling" legges det vekt på at drivkrefter bak avskoging skal identifiseres i tiltak under klima- og skoginitiativet. Dette er en god politikk som også må gjelde for Norge og norsk virksomhet.
Regnskogfondet har identifisert at Statens Pensjonsfond – Utland investerer i en rekke selskaper som er ansvarlig for regnskogsødeleggelse i Amazonas, Sentral-Afrika og Asia. Vi viser her til Regnskogfondets høringsinnspill til Stortingsmeldingen om SPU, og ber Stortinget sørge for at det etableres regelverk for forvaltningen av SPU som sørger for at planlagte investeringer i risikobransjer som tømmerhogst, plantasjevirksomhet, gruvedrift og olje- og gassutvinning i regnskogsområder forhåndsvurderes for å unngå brudd på etiske retningslinjer.
