Kongo klar med skog- og klimaplan

Skal verdenssamfunnet betale Kongo for å ta vare på regnskogen og slik redusere globale klimagassutslipp? Dersom landets skogplan nå godkjennes kan det gi håp for verdens nest største regnskog.

Sumpskog i Equateur-provinsen. Skogen i DR Kongo rommer anslagsvis 23 milliarder tonn karbon.
Foto: Espen Wæhle

Denne uken legger Den demokratiske republikken Kongo sin  plan for skogbevaring og klima fram for internasjonale bistandsgivere og håper på økonomisk støtte til å komme i gang med klimatiltak.

- Den rike verdens vilje til å betale for skogbevaring for å redusere globale klimagassutslipp kan gi en reell mulighet til å ta vare på skogen hvis det gjøres riktig. Ingen har tidligere vært villige til å betale for å la trærne stå, sier Anne Martinussen, leder for Afrika-avdelingen i Regnskogfondet.

Regnskogfondet og samarbeidsorganisasjoner i DR Kongo har fulgt arbeidet med den nye klima- og skogplanen for DR Kongo tett, og lykkes i å styrke fokuset på åpenhet, bred deltakelse og skogfolks rettigheter. Planen skal behandles av styret til Verdensbankens og FNs programmer for skogbevaring og klima, som har styremøte i henholdsvis Kenya og Gabon i mars. Organisasjonene roser DR Kongo for å ha utarbeidet en ambisiøs plan i løpet av det siste året, men advarer samtidig kraftig mot forslaget i planen om å dele ut nye hogsttillatelser på opptil 100 000 kvadratkilometer. 

Nye hogsttillatelser

- Å tillate hogst i store områder er ikke i tråd med intensjonene for klima- og skogtiltakene, som jo har som formål å bevare skogen for å hindre utslipp av klimagasser fra avskoging. Det går også på tvers av anbefalingene fra kongolesiske sivilsamfunnsorganisasjoner, sier Lars Løvold daglig leder i Regnskogfondet.

Forslaget om å legge ut store områder for hogst stammer fra en rapport skrevet av det internasjonale konsulentfirmaet McKinsey, og møter stor motstand fra kongolesiske og internasjonale miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner.  Da Kongos myndigheter presenterte den ferdige planen i mars gjorde representantene for det kongolesiske sivilsamfunn det klart at de er sterkt kritiske til nye hogsttillatelser. De har heller ikke tro på at nye plantasjer eller kvegfarmer vil bidra til reduserte klimagassutslipp eller til fattigdomsbekjempelse.raftig mot forslaget i planen om å dele ut nye hogsttillatelser på opptil 100 000 kvadratkilometer. 

- Industriell hogst bidrar ikke til å bedre levevilkår og inntekter for fattige lokalsamfunn som bor i skogen og er avhengig av den. I Kongos tilfelle har hogst heller ikke bidratt til inntekter i statskassen og utvikling av landet, sier Anne Martinussen.
Hun viser til at Verdensbankens eget kontrollorgan (Inspection panel) slår dette fast etter gjennomgang av tidligere støtte til reformer i skogsektoren i DR Kongo.

Godt samarbeid

Kongo-regionen er verdens nest største regnskogsområde etter Amazonas, og å bevare skogen sparer verden for store klimagassutslipp. Lokale organisasjoner har engasjert seg sterkt for at DR Kongos planer for reduserte klimagassutslipp fra avskoging (REDD) skal ivareta rettighetene til lokalsamfunn i regnskogsområdene.
- Samarbeidet mellom organisasjoner i sivilsamfunnet og myndigheter har så langt vært godt, særlig sett i forhold til det som er vanlig i Kongo, forteller Roger Muchuba som koordinere klimaarbeidet for flere av Regnskogfondets samarbeidsorganisasjoner i Kongo. 

- Det er derfor svært viktig at den gode prosessen ikke ødelegges ved at myndighetene bruker klimaarbeidet som anledning til å "snikinnføre" mer hogst og nye hogsttillatelser, eller store plantasjer i sårbare skogområder, sier han.

Kongo: klima og skog

• Kongo-regionen er verdens nest største regnskogsområde
• Over 60 prosent av skogen finnes i Den Demokratiske republikken Kongo.
• Kongos regnskog lagrer ca 23 milliarder tonn karbon
• Skogbevaring innegår i forhandlingene om en ny klimaavtale
• Tiltakene kalles REDD - Reduced emissions from deforestation and forest degradation

• FN og Verdensbankens to separate klima- og skoginitiativ, The United Nations Collaborative Programme on Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation in Developing Countries (UN REDD) og The World Bank's Forest Carbon Partnership Facility (FCPF) avholder styremøter i henholdsvis Kenya og Gabon i mars.
• Dersom DR Kongos plan for skogbevaring anses som god nok kan landet få finansiering til klima- og skogtiltak (REDD). Det kan bety store inntekter, og en mulighet til å stake ut en utviklingsvei som ikke bygger på rovdrift av landets rike naturressurser. 
• Regnskogfondet har vært involvert i arbeidet siden starten, og har sammen med lokale partnere bidratt med en rekke innspill.Regnskogfondet deltar på møtene i UN-REDD og FCPF. 

 

 

 

Link til Regnskogfondet og andre internasjonale organisasjoners uttalelser om regnskog og klimaarbeidet i DR Kongo