Bistandsbudsjettet: Tøft av regjeringen å øke regnskogssatsingen
- Det er svært gledelig at regjeringen trapper opp skog- og klimasatsingen i statsbudsjettet for 2010, sier Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.
13. oktober 2009
Foto: Espen Wæhle
Regnskogfondet om bistandsbudsjettet:
- Bevaring av skog er blant de aller viktigste tiltakene man kan satse på innen bistanden i en tid der klimaendringene truer med å kraftig forsterke fattigdomsproblemene i verden. Det er derfor svært gledelig at regjeringen trapper opp skog- og klimasatsingen i statsbudsjettet for 2010, sier Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.
Med en økning fra 1,5 til 2,1 milliarder avsatt til å redusere utslippene fra avskoging og degradering av skog, er regjeringen på god vei mot å oppfylle løftene lansert på klimakonferansen på Bali i 2007. Det er også positivt med en bevilgningsfullmakt på ytterligere 1,4 milliarder slik at man har penger rede om utviklingsland legger gode tiltak på bordet.
- Skal vi få en klimaavtale på bordet i København i desember er det avgjørende å skape tillit mellom industriland og utviklingsland. Det krever at de rike landene demonstrerer at de vil oppfylle løfter om finansiering. Slik sett er det norske klimainitiativet et eksempel til etterfølgelse, sier Løvold.
Klimaendringene vil ramme de fattigste landene hardest, selv om det er de rike landene som må bære hovedansvaret for utslippene som har skapt problemet. Bevaring av tropisk skog og andre naturressurser er avgjørende for fattigdomsbekjempelse lokalt og forhindrer naturkatastrofer som tørke, flom og jordskred som vi i dag ser skaper ny fattigdom.
Økningen i bevilgningen til klima- og skogtiltak er positiv, men med noe svært viktige forbehold.
- Det er avgjørende for at skogtiltakene skal lykkes at de kommer i tillegg til dype, forpliktende kutt i de innenlandske klimagassutslippene og at ikke Norge undergravet utslippskuttene ved å inkludere skog i karbonmarkedet nå, understreker Løvold. Når man finansierer skog- og klimatiltak over bistandsbudsjettet må det være helt klart at disse tiltakene ikke inkluderes i vårt eget klimaregnskap, for eksempel gjennom kvotehandel.
- Det ville blitt dobbel bokføring å bruke bistandsmidler for å løse innenlandske forpliktelser, sier Løvold.
Likeledes må virkeligheten lokalt danne grunnlaget for skog- og klimatiltakene.
- De menneskene som bor i og lever av skogene som skal bevares må være med på utformingen av tiltakene, og deres rettigheter må anerkjennes. Bare på denne måten kan vi etablere bevarings- og forvaltningssystemer som er varige løsninger, slår Løvold fast.
