Håp for verdens truede arter
Naturtoppmøtet i Nagoya i Japan endte godt, men det var dramatikk til det siste. På overtid ble partene enige om en tiltaksplan for å stanse utryddelsen av verdens arter innen 2020.
3. november 2010
Foto: Thomas Marent
2010 er FNs Naturmangfoldår. Tapet av verdens dyre- og plantearter skulle vært stanset, men ingen land klarte å innfri løftene. Nå har de fått ti nye år på seg. På toppmøtet om Naturmangfold i Nagoya i oktober ble man enige om en 20-punkts plan for hvordan verdens arter og naturtyper skal reddes. Etter tøffe forhandlinger bærer handlingsplanen preg av kompromisser. Likevel inneholder den flere viktige tiltak.
- Spesielt viktig er målet om å fjerne alle subsidier som bidrar til naturødeleggelser, sier policyrådgiver Vemund Olsen i Regnskogfondet. - Industrier som tømmerhogst, plantasjedrift og jordbruk får ofte enorme subsidier for å rasere naturskog.
Enighet om rettferdig fordeling
Spørsmålet om hvem som skal få inntektene fra medisiner og andre produkter basert på genressurser har vært et stridstema i mange år. Det har vært steile fronter mellom utviklingslandene, som har det største mangfoldet av genressurser i naturen, og rike land som har teknologi og kapital til å utnytte disse ressursene kommersielt. Utviklingslandene har lenge beskyldt farmasiindustrien for "genrøveri", i betydning av at verdifulle genetiske ressurser som kan utnyttes kommersielt har blitt hentet ut uten å betale noe som helst til opprinnelseslandene eller lokalsamfunnene der ressursene finnes.
Den nye avtalen som kom på plass under toppmøtet skal regulere tilgangen til genetiske ressurser og sikre at inntektene fordeles på en mer rettferdig måte. Norge spilte en viktig brobyggerrolle i forhandlingene og bidro sterkt til at landene til slutt ble enige.
- Det er en stor seier at denne avtalen kom på plass, sier Vemund Olsen. Det viser at det lar seg gjøre å få gode resultater gjennom FN-forhandlinger. Kanskje kan denne seieren også påvirke de fastlåste klimaforhandlingene i positiv retning.
Klima og mangfold hånd i hånd
Slutterklæringen fra Nagoya understreket at FN-avtalene om klima og naturmangfold må samkjøres bedre. Global oppvarming er en økende trussel mot verdens dyre- og plantearter, samtidig som områder med høyt biologisk mangfold er mer motstandsdyktige mot klimaendringer. Klimaforhandlingene skiller ikke mellom mangfoldige naturskoger og artsfattige tømmerplantasjer, og mange tropiske skogland vil heller anlegge kommersielle treplantasjer framfor å a vare på urskogene sine.
- Det er bra at naturtoppmøtet slår fast at tiltak for å redusere klimagassutslipp fra avskoging ikke må gå på bekostning av det biologiske mangfoldet, sier Vemund Olsen i Regnskogfondet.
