Papua Ny-Guinea: stanser omstridte hogsttillatelser
Papua Ny-Guinea stanset forrige uke sin omdiskuterte praksis med å leie ut landområder til utenlandske selskaper. – En seier
for både skogen og lokalfolks rettigheter, mener Regnskogfondet.
16. mai 2011
Foto: Greenpeace-Schellema
97 prosent av Papua Ny-Guinea eies av lokalsamfunnene. Ordningen hvor myndighetene har delt ut langvarige leieavtaler – såkalte Special Agricultural Business Leases (SABL) har vakt mye politisk harme . Ordningen kom på plass for noen år siden men har blitt kraftig oppskalert i løpet av det siste året.
Strider mot landets lover
-I flere tilfeller har myndighetene inngått avtaler med hogst og planatasjeselskaper uten at lokalsamfunnene har hatt kjennskap til det eller gitt sitt samtykke. - Dette er i direkte strid med landets lover, sier prosjektkoordinator i Regnskogfondet Kamilla Berggrav.
Intensjonen var i følge Papua Ny-Guineas regjering at de nye leieavtalene skulle fremme lokal landbruksutvikling. I stedet har hogstselskaper brukt avtalene til å omgå landets strenge skoglovgivning.
Fungerende Statsminister Sam Abal uttalte til avisa Courier Post at alle inngåtte leieavtaler nå vil suspenderes . Myndighetene vil også sette igang en offisiell granskning av om selskapene har tatt seg ulovelig til rette. I følge Abal vil kommisjonen undersøke avtaler som til sammen dekker et område på 5,2 millioner hektar.
Utenlandske interesser dominerer
De fleste av avtalene har myndighetene inngått med utenlandske eller multinasjonale selskaper. Dette dreier seg om såkalte sub-leases, hvor myndighetene først har leid jorda av lokale landeiere for så å leie den videre til hogst og plantasjeselskaper.
Papua Ny-Guinea har det siste tiåret opplevd en dramatisk økning i industriell tømmerhogst og gruvedrift. Landet har i følge State of the Forest, 2008, en årlig avskoging på 1,4 prosent. Dersom avskogingen fortsetter i samme tempo vil halvparten av Papua Ny-Guineas regnskoger være borte i 2021.
