Malaysia: Vannkrig i Sarawak

"Dette er ikke utvikling, dette kommer ikke oss til gode", sier penan-folket som frykter at sine nærområder skal bli ødelagt av omfattende vannkraftutbygging.

Malaysia har som mål å bli et utviklingsland innen 2020. For å framskynde utviklingen har landet nylig lansert en omfattende plan for vannkraftutbygging i Sarawak.

I Sarawak finnes de siste restene av Malaysias regnskogsområder, og delstaten er hjem for penan-folket, en urfolksgruppe som har basert sin kultur og sitt levevis på nær tilknytning til skogen. Penanenes situasjon er kritisk som følge av storstilt industriell hogst og anleggelse av plantasjer i deres nærområder.

12 nye vannkraftverk

Den såkalte utviklingsplanen innebærer bygging av 12 nye vannkraftverk i delstaten. Webavisen Malasiakini.com melder nå at byggingen av det ene kraftverket, Murum-kraftverket i sentral-Sarawak, allerede er i gang.

Mens myndighetene utelukkende fokuserer på at kraftverket vil skape arbeidsplasser, generere elektrisitet og tiltrekke seg investeringer, mener kritikerne at de sosiale, miljømessige og finansielle kostnadene er altfor høye.

- Vi ser stadig vekk eksempler på at Malaysias jakt på rask økonomisk utvikling går på bekostning av miljø og menneskerettigheter i landet. Dersom disse planene gjennomføres vil dette få svært alvorlige følger for regnskogen i Sarawak, og penanenes situasjon vil bli ytterligere forverret, sier Solveig Firing Lunde i Regnskogfondet.

Tvangsflytting

Rundt tusen urfolk, de fleste penaner, må tvangsflyttes når Murum-demingen skal bygges.
Weng, en penan som bor i et tradisjonelt langhus som snart vil oversvømmes, er oppgitt:

- De gode tingene vi ber om får vi aldri fra myndighetene. Vi ber om skoler og helseklinikker, men dette ser vi aldri noe av. Det vi ikke ønsker, som skaper problemer for oss, er det myndighetene tilbyr - tømmerhogst, oljepalmeplantasjer og akasie-plantasjer, forteller han.

Dårlige erfaringer

- Vi frykter mangelfull konsultasjon med lokalbefolkningen og dårlig planlegging av tvangsflyttingen av Malaysias mest marginaliserte og sårbare grupper, sier Jennifer Rubis fra Regnskogfondets partnerorganisasjon JOAS (Urfolksnettverket i Malaysia).

Malaysias aktivister snakker av erfaring. Murum-demningen skal bygges i nærheten av den omstridte Bakun-demningen.

Byggingen av den svært kostbare Bakun-demningen har vært forfulgt av problemer og er flere år forsinket. Anlegget, som skal ferdigstilles i 2010, førte til tvangsflytting av rundt 11 000 urfolk.

Malaysias menneskerettighetskommisjon besøkte i 2006 deres nye bosteder, og fant dårlige boforhold, utilstrekkelig kloakksystem og veier, samt forsinkelser og konflikter i forbindelse med kompensasjonen urfolkene var blitt lovet. Ti år etter flyttingen er det fremdeles familier som ikke har mottatt kompensasjon.

Lokalbefolkningen i Sarawak blir taperne når store områder oversvømmes og økosystemer forringes.

Kilder:
www.rengah.c2o.org
www.malaysiakini.com

Tekst: Anja Lillegraven