Livet langs den mektige Mamberamoelva

- Denne skogen skal vi ta vare på, sier Timoteus Kaena, høvding for Papasena. Klanen hans råder over sin lille del av regnskogen på Ny-Guinea.

Timoteus svinger den lille kanoen opp en sideelv, og plutselig blir den rolige ferden brutt av intense, rungende lyder og sang fra elvebredden.

Den mektige Mamberamoelva bukter seg gjennom skogen nord på Ny-Guinea. Langs elvebredden står regnskogen tett, før den bølger seg som et ubrutt grønt teppe så langt øyet kan se oppover åssidene og helt ned til kysten av Stillehavet.

Varm velkomst

I det varme ettermiddagslyset står hele landsbyen på bredden og tar imot oss i en overveldende velkomstseremoni. Kvinner, menn og barn har malt seg i ansiktet med rød leire. Mennene har funnet fram spyd - ikke for å bruke som våpen, men for å slå takten med.

Sangen som omslutter oss der vi går i land minner mest om brølene fra en idrettsarena. Inn til landsbyen følges vi tett av syngende, ropende, dansende mennesker i alle aldre. Når vi får kranser av frukt hengt rundt nakken og
rød jordmaling i ansiktet, er det bare å danse med. Til slutt legger noen armene rundt meg og jeg blir båret opp på en veranda av en gruppe kvinner.

Endelig blir det ro til å takke for den overveldende velkomsten, og å høre Timoteus og kona Martina fortelle om livet i Papasena.

Situasjonen her har ikke alltid vært like fredelig som denne ettermiddagen.

Flyktet over fjellet

I 1982 måtte Timoteus, Martina og familiene deres flykte. Det indonesiske militæret terroriserte lokalbefolkningen mens de lette etter separatister, eller opprørere, som krevde at Vest-Papua skulle løsrives fra Indonesia. - Vi var veldig redde. Vi måtte rømme med små barn og gamle den lange veien opp i fjellene.

Giftet seg i flyktningeleir

Timoteus peker opp mot den skogkledde fjellkjeden som deler Ny Guinea på langs. I redsel for militærets framferd gikk de i dagevis gjennom høylandet før de nådde grensen
til nabolandet Papua Ny-Guinea. Her ble de tatt vare på i flyktningleire etablert av FNs Høykommissær for Flyktninger.

- Vi giftet oss og fikk våre tre første barn i en flyktningleir, sier Martina. Først i 1994, etter en avtale mellom Indonesia og Papua Ny-Guinea om hjemsendelse av flyktninger kom de tilbake til Mamberamo og klanens land. Heldigvis var skogsområdene de kom fra fortsatt intakte og de kunne ta opp igjen livet i regnskogen.

Forholdet til myndighetene er derimot ikke så godt. Mens FN stilte med skoler og helsetilbud i flyktningleirene, får de ikke de samme tilbudene av indonesiske myndigheter i sitt eget land.

Gigantprosjekter

Straks landsbyboerne vendte tilbake fra nabolandet oppdaget de at myndighetene ville bygge en gigantisk dam i Mamberamo for åskaffe strøm til utbygging av storindustri. Mens de lokale innbyggerne, noen få tusen i tallet, ikke ville få noen nytte av planene, ville regjeringen flytte 30 000 mennesker fra andre deler av Indonesia hit for å skaffe arbeidskraft.

Regnskogfondets nye samarbeidsorganisasjon, Yali, var blant de viktigste motstanderne av damutbyggingen. Myndighetene klarte aldri å skaffe finansiering til gigantplanene, men i dag står folk i Mamberamo overfor nye trusler.

Gullfunn en trussel

- I fjellene rett sør for elva har et av verdens største gruveselskap, Freeport McMoRan, funnet gull, forteller bekymrede landsbyboere.

Freeport McMoRan er beryktet for de enorme miljøødeleggelsene knyttet til verdens største gull- og kobbergruver som de driver lengre sør på Vest-Papua. Miljøskadene førte til at Det norske Pensjonsfond - Utland (Oljefondet) har trukket sine investeringer i selskapet.

Håper på klimaalternativ

Samtidig truer andre krefter regnskogen fra nord. Oljepalmeplantasjer etableres fra kysten og innover i landet, og vil komme til å fortrenge naturskogen langs Mamberamo. Bak plantasjene står sterke økonomiske drivkrefter som befolkningen i Papasena og andre lokalsamfunn i området har liten mulighet til å stå imot alene. Håpet er at det internasjonale fokuset på regnskogens betydning for klimaet kan få myndighetene til å skrinlegge de storstilte planene om plantasjer, og at innbyggernes rolle i forvaltning av regnskogen kan gi dem et reelt økonomisk alternativ.

Hva gjør Regnskogfondet i Vest-Papua?

Regnskogfondet startet prosjektarbeid i Vest-Papua i 2008, og samarbeider foreløpig med tre lokale organisasjoner om bevaring av regnskog og forsvar av urfolks rettigheter. I Mamberano-området driver vi foreløpig kartlegging av truslene mot skogen og lokalbefolkningen, og ser på hvordan vi best kan støtte rettighetsbasert forvaltning av regnskogen gjennom å involvere lokalbefolkningen.

Tekst: Hege Karsti Ragnhildstveit