Fakta: Alt du trenger å vite om Norges milliardavtale med Indonesia

Norge har lovet å betale Indonesia opp til seks milliarder kroner for å redusere avskogingen. Hva betyr dette - og er det en god idé?

På grunn av den svært høye avskogingen er Indonesia verdens tredje største forurenser.
Foto: Regnskogfondet

Hvorfor vil Norge betale for å redde skog i Indonesia?

Når regnskogen raseres frigjøres det enorme mengder klimagasser. Rundt 17 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra avskoging i tropiske skoger. På grunn av den svært høye avskogingen er Indonesia verdens tredje største forurenser! De årlige utslippene fra Indonesias avskoging utgjør rundt 50 ganger de totale norske utslippene. Å redde regnskog i Indonesia er altså et effektivt klimatiltak.

Er skogen bare viktig for klimaet?

Det er viktig å huske at regnskog er så mye mer enn bare karbon. I Indonesia er rundt 60 millioner mennesker avhengig av skogen for å overleve.Skogen sørger for rent drikkevann, mat og medisiner og er et skattkammer av biologisk mangfold.

Hvorfor forsvinner skogen i Indonesia?

De største truslene mot regnskogen i Indonesia er tømmerhogst, enorme plantasjer og gruvedrift. Årlig forsvinner rundt 20 000 kvadratkilometer skog. Det tilsvarer hele Sogn og Fjordane fylke.

Er seks milliarder kroner alt som skal til?

Nei, det er langt mer lønnsomt å ødelegge skogenenn å bevare den. Men Indonesia har forpliktet seg til å redusere sine klimagassutslipp,og da er de nødt til å ta tak i avskogingsproblemet.President Yudhoyono har lovet å redusere landets utslipp med 26 prosent i forhold til hvor høye utslippene antas å være dersom det ikke gjennomføres tiltak innen 2020.

Dersom de får internasjonal hjelp, skal de redusere med hele 41 prosent. Norge bidrar med viktig økonomiskstøtte, men det vil ikke nytte uten politisk vilje i Indonesia.

Hva skal pengene gå til?

I første fase vil Norges penger gå til Indonesias myndigheter for å ferdigstille landets klima- og skogstrategi, opprette nødvendige institusjoner og til kapasitetsbygging. Når rammeverket er på plass skal en uavhengig institusjon måle utslippene fra avskogingen. Norge vil bare utbetale penger dersom det kan bevises at utslippene reduseres. Hvordan pengene skal bruke ser ennå ikke bestemt, så det er uklart om blant annet lokale myndigheter og lokalsamfunn får økonomiske fordeler.

Hvordan skal Indonesia klare å redusere avskogingen?

Et av de viktigste tiltakene i avtalen er en toårigstans (moratorium) i utdeling av nye plantasje- og hogstkonsesjoner i naturskog og torvmyrer.Tiltaket er svært omstridt i Indonesia og industrien frykter for inntektene sine. Andre mener at papir- og tømmerproduksjonen kan opprettholdes ved å bruke områder hvor skogen allerede er ødelagt.

Hvordan kan Norge vite om Indonesia gjør det de lover?

En gang i året skal det gjøres en uavhengig gjennomgang av resultatene av avtalen. Norge legger dette oppdraget ut på anbud. Gjennomgangen skal baseres på kriterier som Norge og Indonesia er blitt enige om, og vurdere hvorvidt disse er oppnådd. Ut fra dette vurderer Norge hvor mye penger som skal utbetales hvert år.

Er det fare for at pengene forsvinner i korrupsjon?

Korrupsjon er et alvorlig problem i Indonesia - ikke minst innenfor skogsektoren. Norge prøver å beskytte seg mot korrupsjon ved å kreve at den norske støtten skal styres av en internasjonalt anerkjent finansieringsinstitusjon i henhold til internasjonale standarder.

Hva er Regnskogfondets rolle?

Regnskogfondet var i 2007 med på å legge fram forslaget om at regjeringen skal betale regnskogsland for å la skogen stå. Etter at Norge inngikk avtalen med Indonesia har Regnskogfondet jobbet intensivt med å påvirke innholdet. Vi hjelper våre lokale partnerorganisasjoner til å involvere seg i utarbeidelsen og gjennomføringen av tiltakene.

Regnskogfondets viktigste anbefalinger

• Rettighetene til urfolk og andre lokalsamfunn må sikres gjennom avtalen. Detteer viktig for å unngå konflikter og forhindre at folk fratas naturressurser de er avhengige av.

• Avtalen må ha som overordnet mål å redde naturskog – ikke støtte opprettelsen av plantasjer.

• Det toårige moratoriet må ikke bare omfatte nye konsesjoner, men også føre til at eksisterende konsesjoner som er utdelt i strid med Indonesias eget lovverk, trekkes tilbake.

• Indonesiske organisasjoner og lokalbefolkningensom berøres av avtalen må være med på planleggingen og gjennomføringen av tiltakene.

• Det må opprettes systemer for å overvåke og rapportere på avtalens følger for biologisk mangfold, urfolk og andre lokalsamfunns rettigheter og levekår, sivilsamfunnsdeltakelse samt korrupsjon ogstyresett.

Hva mener Regnskogfondet om avtalen?

Norges skogavtale med Indonesia er ambisiøs og dersom samarbeidet er vellykket vil den føre til at store regnskogsområder i Indonesia beskyttes.Det er mye som kan gå galt, men det er modig og riktig at Norge forsøker å bidra til dette. Det er desto viktigere å sørge for at tiltakene gjennomføres på riktig måte.

Og hvordan ligger det an?

Flere avgjørende punkter er fremdeles ikke avklart når dette skrives. Dersom Indonesia ikke viser vilje til å gjennomføre tiltakene skissert over, mener Regnskogfondet at Norge må stoppe utbetalingene.

Regnskogfondet og lokale samarbeidspartnere forsøker å legge press på norske og indonesiske myndigheter for at anbefalingene skal følges.Gjør de det, vil Norge bidra til å redde den fantastiske regnskogen i Indonesia!

Tekst: Anja Lillegraven / Regnskogfondet