Borneo: Flom tok maten
Landsbyer i den malaysiske delstaten Sarawak på Borneo har de siste ukene blitt rammet av store flommer. Dette skjer kun kort tid før årets ris skal høstes.
19. februar 2009
Foto: Anja Lillegraven
The Borneo Post beskriver i en sak 11. februar 2009 hvordan en rekke landsbyer (langhus) i Baram regionen i Sarawak har mistet nesten alt av risavlinger.
- Det er kun noen få bønder som har plantet ris i fjellsidene som ikke har fått avlingene ødelagt av flommene. Resten av oss måtte stå og se på at flomvannet tok årets matforsyning, uttaler en bonde fra Long Ikan, et av de hardest rammede langhusene, til Borneo Post.
Urfolkslandsbyene er nå avhengige av hjelp fra myndighetene for å skaffe mat.
Avskoging skyld i flom
Rovdrift på regnskogen får skylden for flommene. De siste 20 år har avskogingen i Sarawak vært enorm. Kun ti prosent av de opprinnelige skogene står fortsatt uberørt.
Aldri tidligere har det vært så voldsomme flommer som i år - men myndighetene legger skylden på internasjonale klimaendringer og avviser sammenhengen mellom lokal avskoging og flommene.
Myndighetene i Sarawak har i flere tiår oppfordret til tømmerhogst og plantasjer, til tross for iherdige protester fra malaysiske urfolksorganisasjoner og internasjonale forskere og miljøvernsorganisasjoner.
Resultatet er katastrofalt for naturen i Sarawak. Avskogede områder holder ikke på regnvannet, og elver fulle av sand og leire flyter stadig over sine bredder. Flommer og jordras er etter hvert dagligdags.
Korrupt politisk system
- Kortsiktig økonomisk gevinst i et korrupt politisk system fører til langsiktige sosiale og miljømessige ødeleggelser, sier Meng Chuo fra den lokale organisasjonen IDEAL. Disse ødeleggelsene, som flommene, rammer befolkningen ulikt. Det er de fattigste som tar støyten for skadene som kommer nå og som vil fortsette i mange år framover, avslutter Chuo.
Regnskogfondet har støttet IDEALs arbeid for miljø og rettigheter i regionen.
Tradisjonelt dyrket ris overlevde flom
De eneste avlingene som har overlevd de enorme flommene er de som er dyrket av urfolk på tradisjonelt vis i fjellskråninger.
- Dette viser at urfolks kunnskap stadig er relevant, spesielt nå som klimaet endrer seg, uttaler Jennifer Rubis fra Regnskogfondets partnerorganisasjon JOAS (Urfolksnettverket i Malaysia) - Vi må respektere den kunnskapen som våre forfedre hadde og ikke se på den som gammeldags. Urfolk velger bærekraftig utvikling fremfor kortsiktig gevinst - avslutter Rubis.
