Flere ministre går av i Bolivia etter politivold
Rundt 40 personer er savnet og flere fryktes drept etter at 500 politifolk stormet en fredelig protestmarsj i Bolivia. Aksjonen har skapt voldsomme reaksjoner over hele landet og flere ministre har gått av.
28. september 2011
– Regnskogfondet ser med forferdelse på det som nå skjer i Bolivia, Vi støtter demonstrasjonen og dens formål fullt ut, sier Boliviaansvarlig i Regnskogfondet Hanne Krogstadmo.
Hun sier det dessverre ikke var uventet at protestmarsjen kom til å bli slått ned på, men at omfanget og voldsbruken i søndagens aksjon er sjokkerende.
Tåregass og vold
– Politistyrken opptrådte voldelig og brukte både våpen og tåregass for å spre demonstrantene. Det oppsto fullstendig kaos, folk flyktet inn i skogen for å gjemme seg. Andre ble tatt til fange og tvunget inn i busser som fraktet dem vekk, sier Krogstadmo.
Den lenge planlagte protestmarsjen fra lavlandet i Amazonas til hovedstaden La Paz i Andesfjellene begynte allerede den 15. august, med nærmere 1500 deltakere. Dette er den største protestmarsjen i landet siden 1990.
Marsjerer mot vei gjennom regnskogen
Grunnen til den store mobiliseringen er myndighetenes avgjørelse om å bygge en 300 kilometers motorvei tvers gjennom nasjonalparken og indianerterritoriet TIPNIS. Den planlagte veien er finansiert av Brasil, og skal knytte Brasil til havner i Chile og Peru. Men den vil også passere tvers gjennom et naturreservat hvor det bor tre ulike urfolksgrupper i Amazonas.
Deltakerne hadde tatt en pause i påvente av svar fra regjeringen om videre dialog da 500 politifolk stormet landsbyen de oppholdt seg i.
40 er fortsatt savnet
Tre dager etter angrepene er fortsatt rundt 40 personer savnet.
– Ingen vet om noen av de savnede er drept i sammenstøtene, om de er tatt til fange eller om de fortsatt gjemmer seg, sier Krogstadmo.
Demonstranter Regnskogfondets samarbeidsorganisasjon CIDOB, som arrangerer marsjen, har snakket med rapporterer om at flere ble brutalt slått, og mange mistet bevisstheten av tåregassen.
– Morales har sviktet sine egne
Konflikten mellom indianerbevegelsen og myndighetene har de siste årene økt. Forventningene var store da Evo Morales ble president i 2005. Morales, som selv er indianer, gikk til valg på å bedre indianerbefolkningens rettigheter, og skuffelsen var desto større når han fortsatte i forgjengernes fotspor.
– Indianerne hadde stor tiltro og tillit til Evo Morales da de var med og sikret han seier i presidentvalget i 2005. Fåtallet hadde vel trodd de måtte ty til gatene og protestere igjen. Og i tillegg da for å kjempe for rettigheter de har krav på i henhold til landets nye grunnlov, sier Krogstadmo.
Hun sier at resultatene av denne konflikten kommer til å få stor betydning for indianernes rett til å kontrollere hva som foregår på deres landområder i framtida.
– Det er trist å se hvordan det som skulle være en inkluderende regjering, et nytt håp - en regjering for hele folket, viser seg å føre samme politikk som tidligere regimer.
Flere toppolitikere går
I løpet av tre dager har tre høytstående politikere trukket seg fra sine verv som en konsekvens av politiaksjonen.
Forsvarsminister Cecilia Chacon gikk av i protest umiddelbart etter angrepene. Direktøren for Bolivias migrasjonsdirektorat Maria Rene Quiroga valgte også å gå av i protest mot behandlingen av demonstrantene.
Vise-innenriksminister Marcos Farfan trakk seg etter beskyldninger om at det var han som hadde utstedt ordre om aksjonen, deretter måtte innenriksminister Sacha Llorenti gå etter å ha mottat skarp kritikk.
Morales fraskriver seg ansvar
Både president Evo Morales og den avgåtte innenriksministeren fraskriver seg ansvaret for aksjonen, men Morales nekter å kommentere på hvor ordren kom fra.
Morales har som følge av reaksjonene stanset arbeidet på veien og sagt at en folkeavstemning i to delstater skal avgjøre saken. Protestene fortsetter allikevel over hele lendet.
– Vi er ikke spesielt imponert over Morales’ beslutning. Dette er kun en kortsiktig løsning for å roe ned gemyttene, det er ingen avlysning av veibyggingen. En folkeavstemning er heller ingen god løsning når et flertall i de store byene kan stemme ned det mindretallet som faktisk bor i dette området, sier Krogstadmo.
Marsjen fortsetter
Til tross for de dramatiske hendelsene de siste dagene har indianerne bestemt seg for å fortsette marsjen mot hovedstaden La Paz.
Organisasjonen CIDOB jobber nå med å få oversikt over savnede og få skadde personer på sykehus.
FAKTA: CIDOB - sammenslutning for lavlandsindianere
CIDOB (Confederación de Pueblos Indígenas en Bolivia) er den nasjonale sammenslutningen for lavlandsindianere. I alt er det 34 urfolkgrupper i lavlandet. De er organisert både for hvert fylke og hovedsak gjennom en organisasjon for hver gruppe. CIDOB, som holder til i Santa Cruz, har lang erfaring fra politisk arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt. CIDOB sin hjemmeside (spansk)
