Veier ødelegger regnskog

Motorsager, bulldozere og branner ødelegger regnskogen. Veier gjør raseringen mulig.

Veien BR-230 nær Rurópolis, Brasil i hjertet av Amazonas. Satellittbildet viser hvordan avskogingen skjer langs veiene
Foto: Google Earth

Veier gjør det lettere å få fraktet tømmer ut av skogen.
Foto: Torkjell Leira

95 prosent av avskogingen i Brasil skjer innenfor 50 kilometer fra en vei.
Foto: Jan Thomas Odegard

Å forhindre nye veier i regnskogsområder er et viktig tiltak for å forhindre rasering.
Foto: Anja Lillegraven

Veier skaper forbindelse mellom naturressursene og markedet. Veier gjør det mulig for tømmehuggere, rancheiere, gullgravere og jordspekulanter å tjene penger på regnskog i tidligere utilgjengelige områder. Men de økologiske kostnadene er katastrofale; 95 prosent av avskogingen i Brasil skjer innenfor 50 kilometer fra en vei. I Sentral-Afrika, hvor antall tømmerveier gjennom regnskogen har eksplodert, skjer det meste av jakten på såkalt "bush-meat" i nærheten av veier. I Laos og på Sumatra legger veier til rette for hogst og plantasjedrift i de siste intakte skogene.

Disse funnene presenteres nå i tidsskriftet Trends in Evolution and Ecology. Her pekes det også på flere andre, mindre åpenlyse problemer som veier fører med seg, som oppstykking av leveområder for dyr og planter og endringer i mikroklima. Veier er både invasjonstraseer for fremmede arter og hindre for dyrs vandringer. Kort sagt; veier er ikke bra for regnskogen.

- Vi frykter veier

Davi Yanomami Kopenawa er talsmann for yanomami-indianerne i brasiliansk Amazonas. - Veier er helt klart en av de største trusslene mot skogen vår, forteller Davi. - Veier kommer først, og så kommer gruvefolkene, tømmerhoggerne og de andre som ødelegger regnskogen.

Flere private veier

I årtier har myndighetene i regnskogsland som Brasil anlagt veier gjennom Amazonas for å skape utvikling i utkantstrøk, ivareta sikkerheten i grensestrøk og lette presset på urbane områder. I dag er det i større grad private interesser som står bak veiene. Tømmerhuggere, gullgravere og storbønder er konstant sultne på mer land. Anleggelsen av alle disse "uoffisielle" veiene forsterker den negative innvirkningen veinettet allerede har på skogen. Industriinteresser presser på for å få bevilgninger til utbedring og asfaltering av eksisterende veier - som igjen tiltrekker seg flere spekulanter og nybyggere.

Massiv avskoging etter Trans-Amazonas

Brasiliansk Amazonas er et kroneksempel på hvordan veier har ført med seg massive regnskogødeleggelser. Hovedveien Trans-Amazonas var et gedigent veiprosjekt som myndighetene lanserte på 70-tallet og som skulle bringe med seg økonomisk utvikling til Amazonasregionen. Den 5,300 km lange veien skar seg gjennom Amazonasregnskogen og åpnet opp enorme områder for kvegdrift og jordbruk. Veiprosjektet, som aldri ble ferdigstilt, innfridde ikke visjonene om økonomisk velstand for folk i regionen. I stedet bidro den til at avskogingen på 80-tallet ble rekordhøy.

I dag er Brasil en storeksportør av soya, sukker og andre jordbruksprodukter. Som global markedsaktør, er det sterke krefter i regjeringen som presser på for å bygge ut landets infrastruktur. Flere millioner dollar er satt av til å utbedre veinettet i følge forfatterne av artikkelen* og viser således hvordan fremtiden for Amazonasregnskogen er tett knyttet opp til etterspørselen på det globale markedet.

Flere veier gjennom tropene

Det er ikke bare Brasil som satser på nye store veiprosjekter. I Peru er man i ferd med å ferdigstille veien Carretera Transoceanica som skal knytte det indre av Amazonas til havner langs stillehavskysten. Prosjektet som er finansiert av Kina og Brasil vil utgjøre en eksportåre for tømmer, mineraler og jordbruksprodukter til konsumenter over hele verden. Olje- og gruveselskaper har allerede etablert seg i områder langs veien, ofte i konflikt med den lokale urbefolkningen og verneinteresser.

Utenfor Latin-Amerika planlegges det større veiprosjekter i en rekke regnskogområder. Her peker forfatterne spesielt på den 1600 kilometer lange veien Trans-Kongo i den Demokratiske republikken Kongo. Veien skjærer gjennom regnskogen i Kongobassenget fra sørøst til nordvest og gir tilgang til områder rike på tømmer og mineraler. Historien gjentar seg i Laos, Kambodsja, Thailand, Myanmar og Indonesia.

Minimere skadene

Når veier først er på plass, er det vanskelig å forhindre at skogen rundt skades. Enkelte tiltak som å forby hogst langs veistrekninger, gjøre veier smalere og innføre restriksjoner på trafikk kan minimere skader på skogen rundt. Likevel, påpeker forfatterne, er det å forhindre nye veier i regnskogsområder det viktigste tiltaket for å forhindre rasering.

Les mer på mongabay.com

Kilde:
* William F. Laurance, Miriam Goosem and Susan G.W. Laurance. Impacts of roads and linear clearings on tropical forests. Trends in Evolution and Ecology (TREE) 1149 1-11

Tekst: Hanne Brown / Regnskogfondet