Statens Pensjonsfond - Utland trekker seg ut av Rio Tinto

- Det er svært gledelig at Statens Pensjonsfond - Utland har trukket seg ut av gruveselskapet Rio Tinto, sier Regnskogfondet.

Rio Tinto står bak alvorlige miljøødeleggelser på Vest Papua i Indonesia. Viirksomheent på Vest Papua er forbundet med svært alvorlig miljøskade og brudd på menneskerettighetene.

Ved å ekskludere det britisk-australske gruveselskapet Rio Tinto fra porteføljen har Statens Pensjonsfond Utland (tidligere Oljefondet) tatt konsekvensene av sine egne etiske retningslinjer.

- Det var på høy tid at Oljefondet solgte seg ut av Rio Tinto, på grunn av deres deltagelse i Grasberg gruven i fjellene på Vest Papua, sier Hege Karsti Ragnhildstveit, programkoordinator for Sørøst-Asia i Regnskogfondet.

Indonesiske miljøorganisasjoner har kjempet hardt for å få stoppet de alvorlige miljøødeleggelsene og overgrepene mot lokale urfolksgrupper knyttet til gruvedriften.

Ødelegger livsgrunnlaget for urfolk

Grasberg-gruven er en av verdens største produsenter av gull og kobber. Rio Tintos virksomhet bidrar til omfattende miljøødeleggelser og har ødelagt store deler av livsgrunnlaget til de papuanske urfolksgruppene Amungme og Kamoro.

I en rapport dokumenterer den indonesiske miljøorganisasjonen Walhi hvordan utvinningen ikke har kommet urfolkene tilgode, men resultert i alvorlige ødeleggelser av elvesystemene og regnskogen i området.

Gruven antas å operere fram til 2041 og alt tyder på at utslippene vil bli større etter hvert som aktiviteten utvides.

Tusenvis av tonn med kobber ut i naturen

- Grasberg-gruven slipper ut ufattelige 230.000 tonn slagg og gruveavfall om dagen i det lokale elvesystemet. Forekomsten av kobber i vannet ligger langt over det som er lovlig ifølge indonesisk lov. Dette forårsaker meget alvorlige miljø- og helseproblemer, forteller Ragnhildstveit.

Opphopning av metaller i grunnvannet og i elvene forårsaker store skader på regnskogen og ødelegger det rike dyrelivet i området. Totalt forsvinner 53,000 tonn kobber årlig ut i den omkringliggende naturen som avfall fra gruvedriften. Et slikt metallnivå blokkerer tilførselen av oksygen til plantenes rotsystem og vegetasjonen dør.
Dette er katastrofalt for lokalbefolkningen som lever av jakt og fiske i regnskogen.

Fra kun tre gruver i verden foregår fortsatt slik deponering, og alle tre ligger på øya Ny Guinea. - Det er tragisk at Indonesia og Papua Ny Guinea, som deler Ny Guinea mellom seg, fortsatt tillater slike miljøødeleggelser, utdyper Ragnhildstveit.

Gruvene ligger i områder med en særdeles sårbar natur og der lokale urfolk er helt avhengige av naturressursene.

Voldelige sammenstøt

Det har siden oppstart av gruvedriften i 1990 forekommet mange voldelige sammenstøt mellom lokalbefolkningen og militærpolitiet som er betalt for å beskytte gruveselskapet.

- Sammen med våre partnerorganisasjoner i Indonesia krever Regnskogfondet at indonesisk miljølovgivning håndheves og at internasjonale selskaper som Rio Tinto ikke slipper å forholde seg til loven på grunn av sine store investeringer, avslutter Hege Karsti Ragnhildstveit i Regnskogfondet.