Perus indianere blokkerer oljeutvinning

Indianerne i Peru har fått nok. Nå blokkerer de virksomheten til oljeselskaper som forurenser Amazonas og tapper urfolkenes land for ressurser.

Tusenvis av indianere aksjonerer mot ødeleggende oljeutvinning i regnskogen.
Foto: Kike Ore

Siden 9. april har tusenvis av amazonas-indianere i Peru aksjonert. Flere store elver som er helt nødvendige transportveier for oljeindustrien er blokkert. En oljeinstallasjon i Corrientes-området er blokkert og driften stanset. Urfolkene krever rettighetene til sine tradisjonelle landområder, og at myndighetene trekker tilbake konsesjoner gitt til oljeselskaper i strid med urfolks rettigheter.

Giftig oljeutvinning

Siden Alan Garcia ble president i 2006 har han åpnet enorme skogområder for oljeindustrien. Mens 15 prosent av peruansk Amazonas var omfattet av oljekonsesjoner da han fikk makten, er nå hele 80 prosent av disse regnskogsområdene åpnet for oljeutvinning. Oljevirksomheten fører til voldsom forurensning og alvorlige helseskader, og i noen lokalsamfunn har over 90 prosent av befolkningen farlige verdier av miljøgifter som kvikksølv og bly i kroppen.

De aksjonerende indianerne krever at Garcia omgjør vedtakene som åpner for oljeutvinning, og at de blir lyttet til i alle spørsmål som berører deres leveområder. Indianernes rettigheter er sterkt svekket under Alan Garcia, som i løpet av ett år sto bak hele 37 lovendringer som svekker urfolks rettigheter og inflytelse.Illustrerende er det også at presidenten har nedlagt urfolksdepartementet INDEPA, og plassert ansvaret for urfolkssaker under avdelingen for handikappede i kvinnedepartementet.

Myndighetene unnviker dialog

I lang tid har urfolkorganisasjonene bedt om dialog, men myndighetene utsetter gang på gang å møte dem.
-Våre forsøk på dialog med myndighetene blir ignorert. De nekter å forholde seg til at vi vil forsvare landet vårt mot fortsatt ødeleggelse, sier Alberte Pizango Chota, president i urfolksorganisasjonen AIDESEP. Den representerer mer enn 1350 lokalsamfunn i peruviansk Amazonas. Organisasjonen står ikke bak aksjonene som nå pågår, det er de berørte lokalsamfunnene som nå har valgt å sette hardt mot hardt. AIDESEP, som representerer mer enn 350 indianske lokalsamfunn, er likevel blitt et talerør for de aksjonerende indianerne. Indianerne får mye støtte for sine aksjoner og krav, blant annet fra har en rekke sosiale organisasjoner i ulike byer i Amazonas-regionen gitt sin tilslutning.

Krever sin rett

I tillegg til kravet om stans i all petroleumsutvinning, mineralutvinning og annen økonomisk utnyttelse av urfolkenes områder, krever aksjonistene flere lovendringer. De vil ha omgjort alle Garcias lovendringer som svekker urfolks rettigheter og inflytelse. Urfolkene vil at den internasjonale konvensjonen om urfolks rettigheter (ILO 169) og FNs urfolkserklæring inkorporeres i Perus grunnlov. De krever også anerkjennelse av indianernes tradisjonelle landområder og at territoriene til isolerte urfolk beskyttes.

Indianerne er møtt med trusler fra både politi, spesialstyrer og regionale myndigheter som setter alt inn på å få dem til å avblåse aksjonene. Likevel fortsetter aksjonene å øke i styrke, og indianerne sier det ikke gir seg før de får gjennomslag for kravene sine.

- Kravene indianerne kommer med er helt rettferdige. Garcias politikk er slik jeg vurderer det den verste for urfolk i Amazonas-regionen de siste femti år, sier Anders Krogh, prosjektleder for Peru i Regnskogfondet.

For mer informasjon: Anders Krogh, prosjektansvarlig for Peru i Regnskogfondet. Mobil 41140674