Peru: Indianer-nei til oljeutvinning

Achuar-indianerne i Washintsa ber oljeselskapene holde seg unna deres regnskoger. De har sett hvordan forurensning har rammet deres nabofolk hardt.

Vi achuarer vil ikke at oljeselskapene skal komme og ødelegge skogen og elvene vi lever av, sier Andrea.
Foto: Maria Guzman-Gallegos

Foto: Maria Guzman-Gallegos

Foto: Maria Guzman-Gallegos

Fakta om Corrientes og Pastaza

• Achuarene største folkegruppe i området.
• Occidental startet oljeutvinning i Corrientes i 1969.
• Innbyggerne har ekstremt høye verdier av tungmetaller
• Åpnet for oljeutvinning i achuarenes områder i Pastaza.
• Omfattende protester i 2008 og 2009.

Ved bredden av Huasaga-elva,nord i peruansk Amazonas, ligger achuar-landsbyen Washintsa fredelig i en lysning i regnskogen.

Ti timer i motorbåt har det tatt oss å komme hit fra nærmeste by, San Lorenzo. Vi har fulgt en av de store tilførselselvene til Amazonas-floden, forbi kichwa-indianernes
områder og candoshienes landsbyer, til vi nådde achuarenes land dypt inne i regnskogen.

Dette er områder som achuarene arbeider for å få anerkjent formelle rettigheter til.

Men andre krefter er ute etter landet. Under skogbunnen finnes olje, og oljeselskaper står på terskelen til achuarenes regnskog.

Vil ha fred

- Se her, jeg og min familie lever av de fruktene og de dyrene som vi finner i skogen. Jeg kan fiske når jeg trenger det. Det gjør også mine barn. Alt vi finner, kan vi spise uten å være redde for å bli syke, sier Andrea, som sammen med flere andre kvinner møter oss i Washintsa.

- Vi har det godt, vi lever lykkelig og vi vil fortsette å leve sånn, i fred. Vi achuarer vil ikke at oljeselskapene skal komme og ødelegge skogen og elvene vi lever av. Vi vil ikke at de skal forby oss å bruke det som har vært vårt og som våre forfedre har vært med å skape. Vi vil bestemme over våre liv, sier Andrea.

Hun snakker lavt, som kvinnene ofte gjør, men det er ingen tvil i stemmen. Andrea legger ikke skjul på at både hennes familie og andre familier her trenger penger og økte inntekter. Når oljeselskapene kommer til nye områder, har lokalbefolkningen ofte store forventninger til betalte jobber, og det diskuteres også blant achuarene i Washintsa.

- Om morgenen snakker jeg og min mann ofte om dette, og vi er sikre på at vi selv kan skaffe de pengene de trenger, sier Andrea, mor til ni barn.

De eldres ord

Washintsa ble grunnlagt for rundt 35 år siden av et ektepar som flyttet hit sammen med nære slektninger. På den tiden var det rikelig med dyr, og indianerne solgte tørkede skinn til handelsmenn. Siden den gang har Washintsas befolkning vokst, og det er etablert nye landsbyer omkring. I dag bor det ca. 400 innbyggere her.

Ikledd hodepryd av fjær og med gevær i hånden, ankommer Tayujin og Manuel, to respekterte apu - som ledere kalles. De er fra to ulike landsbyer og skal delta på et møte for å diskutere arbeidet for å oppnå anerkjennelse av urfolkenes territorium fra den peruanske staten.

Dårlig erfaring fra Corrientes

Tayujin tar ordet: - Du må fortelle at vi vil fortsette å leve godt og bevare skogen og elvene vi er avhengige av. Jeg kjenner erfaringene til achuarene som bor ved Corrientes-elva.

- Oljeselskapet har forurenset elvene og skogen der. Achuarene ved Corrientes-elva er syke. De drikker urent vann og spiser dyr som er forgiftet. De er blitt mer og mer avhengig av oljeselskapet. Jeg ser hvor vanskelig det nå er for dem å bestemme selv, og å få tilbake skogen og elvene slik de var før oljeutvinningen begynte, sier Tayujin.

Til Canada

I Pastaza har befolkningen kjempet i mange år for at oljeselskapene ikke skal komme. Med støtte fra Regnskogfondet skal achuarene nå gjennomføre en folkeavstemning om oljeutvinningen i territoriet, med internasjonale observatører tilstede.

Men Tayujin ser for seg at arbeidet mot oljeselskapene må fortsette lenge:

- Jeg vil at mine barn skal utdanne seg slik at oljeselskapet og regjeringen ikke lurer oss. Men først og fremst vil jeg at mine barnbarn skal ha et territorium som er fritt, som er rent, hvor mennesker ikke er korrupte.

- Disse er mine ord, avslutter Tayujin og ser bort på apu Manuel,som tar ordet:

- Mine bestefedre og bestemødre kunne ikke forutsi farene som vil truer vårt liv. De bodde her, gikk i disse skogene og padlet disse elvene. Derfor er dette territoriet vårt. Hvis oljeselskapet begynner oljeutvinningen langt opp ved Huasaga-elva, vil vi som bor nedover elva bli rammet.

Manuel fortsetter:
- I fjor bestemte achuarene at jeg skulle reise til Canada for å møte styreformannen i oljeselskapet Talisman. Jeg var der og forklarte dem at achuarene ikke vil ha oljeutvinningen. Styrelederen sa at oljeselskapet Talisman vil respektere vår beslutning hvis dette er ønsket til flertallet av achuarene. Jeg vet at det er flertallets ønske og vi håper at oljeselskapet og den peruanske regjeringen respekterer vår beslutning. Men jeg er i tvil, sier han.

Hva gjør Regnskogfondet:

Regnskogfondet støtter achuarenes arbeid for å få anerkjent deres tradisjonelle territorium i Pastaza-regionen. Lykkes dette vil territoriet bli det første sammenhengende
territoriet for en etnisk gruppe i Peru. I 2007 ble et detaljert kart over territoriet utarbeidet, med lokale navn på elver, og beskrivelser av achuarfolkets spesielle tilknytning til
forskjellige deler av territoriet.