FN gransker politiaksjon mot fredelige demonstranter

FN vil granske hva som skjedde da over 500 politifolk stormet en fredelig protestmarsj i Bolivia i september. President Morales har kommet med lovnader om at han vil møte demonstrantene til dialog, når de nå, etter to måneder marsj, har ankommet La Paz.

Nærmere 2000 indianere har i to måneder vandret fra regnskogen til de høye fjellområdene i La Paz for å demonstrere mot en omstridt veibygging.
Foto: Mario Paniagua,CIDOB

78 personer skal ha blitt skadd i demonstrasjonen mot byggingen av en motorvei gjennom fredet regnskog.

Både FNs høykommisjonær for flyktninger, The Organization of American States (OAS) og den søramerikanske union (UNASUR) har sagt seg villige til å granske den hardhendte politiaksjonen som skjedde i slutten av september, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

- Det er viktig at verdenssamfunnet følger med på situasjonen til indianerne i Amazonas. Mange urfolksledere som støtter marsjen har vært ivrige støttespillere til det regjerende partiet og president Morales har lenge gitt dem lovnader om at deres rettigheter skal bli hørt. Nå føler indianerne seg fortsatt overkjørt av myndighetene, noe håndteringen av denne protestmarsjen er et bevis på, sier Hanne Krogstadmo, Bolivia-ansvarlig i Regnskogfondet.

Politiet brukte både våpen og avfyrte tåregass mot demonstrantene, som flyktet til skogs etter kaoset som oppsto.

– Vi tar fullstendig avstand fra politiets håndtering i denne saken. Det var ikke uventet at politiet ville gå til aksjon mot demonstrantene, men omfanget og voldsbruken er sjokkerende.

Kan true både folk og miljø

Til tross for den voldelige politihåndteringen valgte demonstrantene å fortsette marsjen, som nådde sitt endelige mål i La Paz onsdag 19.oktober. De tøffe klimaendringene underveis – fra tropisk regnskog til Andesfjellene – har ført til store helseproblemer for noen av de nærmere 2000 demonstrantene. Den over to måneder lange protestmarsjen er den største i landet på over tjue år, og har fått bred støtte i opinionen.

Demonstrantene, som hovedsakelig består av indianere, frykter at byggingen av den 300 km lange motorveien både vil få alvorlige miljøkonsekvenser og true urfolksgruppene som bor i området. 

Veien skal bygges gjennom nasjonalparken og indianerterritoriet TIPNIS hvor det i dag bor over 50.000 mennesker.  Mange frykter at en veibygging her vil føre til økt sysselsetting og bosetting i området, som igjen vil skape problemer både for indianerne og miljøet.

I tillegg krever indianerne at områder de selv mener de har krav på, skal omgjøres til offisielle indianerterritorier og at inntrengere som ulovlig har slått seg ned i disse skal vises ut.  

Den planlagte motorveien er finansiert av Brasil, og skal knytte Brasil til havner i Chile og Peru. Bolivianske myndigheter hevder at den nye veistrekningen dermed vil være av stor betydning for den videre økonomiske utviklingen i Bolivia ved å gjøre transport mellom avsidesliggende byer og markeder lettere.

– Vi frykter at en vei rett gjennom denne nasjonalparken vil skape store problemer i området ettersom ingen har tatt hensyn til miljøanalyser og urfolk i området ikke har blitt konsultert. Det er viktig å bevare regnskogen både med tanke på redusering av klimagassutslipp, men også for å bevare det rike artsmangfoldet som er så viktig både for indianerne som bor der, og for kloden vår, sier Krogstadmo

Brutte politiske løfter

Dagen etter at politiaksjonen ble kjent stoppet Morales alt veiarbeid i og rundt nasjonalparken, men mange frykter at dette bare er midlertidig for å tilfredsstille motstanderne. Veiutbyggingen til og fra nasjonalparken fortsetter foreløpig i samme tempo i påvente av en alternativ løsning, og mange tror at når de to veistykkene når frem så vil arbeide fortsette rett gjennom nasjonalparken som opprinnelig planlagt.

Saken har skapt mye politisk strid i Bolivia og spesielt sittende president Evo Morales er i hardt vær. Morales er selv indianer, og gikk til valgkamp med lovnader om å fremme indianerbefolkningens rettigheter og beskytte «Moder Jord». Et løfte mange mener han nå har brutt ved å bygge ut den mye omstridte motorveien.

At velgerne er misfornøyde kom tydelig til uttrykk da det nylig var valg av landets øverste dommere. Valget av dommere er en av mange reformer som Morales har iverksatt, men Bolivias politiske høyreside oppfordret velgerne til å stemme blankt for å vise sin misnøye. Bare 38 prosent av stemmene var gyldige i første valgrunde, og hvis resultatet står seg er dette Morales første valgnederlag etter at han ble valgt som president for seks år siden, melder NTB.   

Flere høytstående politikere har i tillegg trukket seg fra sine verv som en konsekvens av politiaksjonen, enten i ren protest eller etter beskyldninger om deres delaktighet i aksjonen. President Evo Morales fraskriver seg imidlertid alt ansvar, og nekter å kommentere hvor ordren kom fra.