Ecuador: Ny grunnlov beskytter naturens rettigheter

- Det er enestående at en grunnlov gir naturen så omfattende rettigheter, uttaler Maria Guzmán-Gallegos i Regnskogfondet.

Søndagens folkeavstemning i Ecuador godkjente en ny grunnlov som er unik på flere områder. Loven er en betydelig anerkjennelse av urfolkskampen i Ecuador.

I tillegg får naturen for første gang grunnleggende rettigheter. Loven skal garantere eksistensen og opprettholdelsen av Ecuadors økosystemer. Hvis et naturområde har blitt påført store skader gjennom oljelekkasjer forårsaket av oljeindustrien, skal staten være ansvarlig for å gjenopprette økosystemet.

- Forandrer vårt syn på naturen
- Det er enestående at en grunnlov gir naturen så omfattende rettigheter, uttaler Maria Guzmán-Gallegos, prosjektkoordinator for Amazonas i Regnskogfondet. - Det åpner opp for en endring i synet vi har på naturen, forteller hun og fortsetter:

- Grunnloven legger vekt på at naturen er verdifull i seg selv. Dens verdier knyttes ikke kun til naturens muligheter for å tilfredsstille menneskers behov.

120.000 km2 av Amazonas ligger i Ecuador og dekker nærmere halve landet i frodig regnskog.

Urfolksrettigheter anerkjent
President Rafael Correa har uttalt at de positive resultatene fra valget er et tegn på et gjennombrudd for fulle borgerettigheter i landet.

I et urfolksperspektiv representerer den nye grunnloven store framskritt da den anerkjenner at det eksisterer ulike folkeslag, at de har territoriale rettigheter, og er delvis autonome ? i samsvar med ILO-konvensjonen nr 169 om urfolksrettigheter.

Loven anerkjenner også urfolkenes tradisjonelle kollektive kunnskap til naturvern og naturforvaltning.

70 prosents oppslutning
Nærmere 70 prosent av landets 13 millioner innbyggere stemte ja til ny grunnlov.

Loven åpner opp for en større statlig kontroll av landets oljeindustri og gruvedrift og gratis helsetilbud til de eldre.

Grunnlovsendringen vil gi president Rafael Correa mulighet til å sitte fram til 2017 samtidig som den gir presidenten større makt til å regulere økonomien og fjerner makt fra parlamentet og hæren. Kritikere mener presidenten vil få altfor stor makt over økonomien og også over dømmende og lovgivende institusjoner.