Regnskogen i Kongo kan reddes - med riktige tiltak

Klimatiltak i regnskogen i DR Kongo må ta utgangspunkt i skogfolks rettigheter og behov, viser ny rapport som Regnskogfondet offentliggjør i dag.

Rapporten advarer mot luftige klimatiltak i Den demokratiske republikken Kongo.

- Klimatiltak i regnskogen i DR Kongo må ta utgangspunkt i skogfolks rettigheter og behov. Nye, luftige klimaplaner fra ivrige bistandsgivere kan undergrave de små demokratiske framskrittene som er oppnådd for DR Kongos skogfolk de siste årene, sier Lionel Diss.

Diss er programkoordinator for DR Kongo i Regnskogfondet og en av de to forfatterne av rapporten Avoidable deforestation. Forest sector reforms and REDD in the Democratic republic of Congo.

- Dersom man ikke tar lærdom av de siste årenes reformarbeid når det gjelder skogforvaltning i utformingen av klimatiltak vil det også svekke mulighetene for å oppnå varige utslippsreduksjoner fra skogen, legger han til.

Ny interesse

Regnskogen i DR Kongo har plutselig blitt gjenstand for ny interesse fra verdenssamfunnet. Skogen i det krigsherjede og fattige landet rommer nesten 10 prosent av all karbon som er lagret i verdens skoger. Om skogen raseres vil det øke de klimagassutslippene i global målestokk.

Regnskogfondet mener det ligger store inntektsmuligheter for et land som DR Kongo i den internasjonale interessen for å betale for reduserte klimagassutslipp fra skog, i praksis å betale for at skogen ikke hogges eller ødelegges. Men det forutsetter en klimastrategi som ivaretar rettighetene og behovene til de 40 millioner menneskene i DR Kongo som er avhengige av skogen. Regnskogfondet advarer mot en klimastrategi som ikke henter lærdom fra det møysommelige reformarbeidet som har pågått i DR Kongo siden fredsavtalen og en ny skoglov ble utarbeidet i 2002.

Erfaringer å bygge på

De viktigste prosessene klimaarbeidet må hente lærdom fra, er for det første det omfattende arbeidet som er gjort for å sikre et minimum av lokal deltakelse i forbindelse med innføringen av landets nye skoglov. Verdensbankens uavhengige klageinstans, Inspeksjonspanelet, har for eksempel påpekt at det vil skape økt fattigdom dersom Verdensbanken og andre sentrale aktører ikke ivaretar hensyn til skogfolks rettigheter og miljøhensyn.

Klimatiltak må i tillegg bygge på erfaringene fra gjennomgangen av hogstlisenser i landet, og det så vidt påbegynte arbeidet med en arealplanlegging som ivaretar skogfolks tradisjonelle bruk av skogsressursene. Avhengig av sluttresultatet kan gjennomgangen og nytildelingen av hogstkontrakter resultere i utslipp på over 100 millioner tonn karbon til atmosfæren i de 25 årene tillatelsene gjelder for.

Det aller viktigste er likevel demokrati- og rettighetsperspektiver. En klimapolitikk for DR Kongos skoger som ikke anerkjenner betydningen av lokal deltakelse og anerkjennelse av tradisjonelle rettigheter til skogen, vil skape økte konflikter om ressursene.

Viktige prinsipper

Rapporten fra Regnskogfondet trekker fram viktige prinsipper som klimatiltak i Kongos regnskog må bygge på, blant annet:

- Internasjonale forpliktelser på miljø- og menneskerettighetsarbeidet må legges til grunn, blant annet Konvensjonen om biologisk mangfold, ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter og FNs erklæring om urfolks rettigheter.

- Urfolks rettigheter må respekteres, inkludert deres rett til selvbestemmelse og til forutgående, informert samtykke i forhold til alle utviklingsplaner som berører deres områder.

- Alle tiltak må baseres på reell konsultasjon med berørte grupper, og alle økonomiske overføringer må være åpne for innsyn.

For mer informasjon om rapporten, vennligst kontakt:
Lionel Diss, programkoordinator for DR Kongo i Regnskogfondet. E-post lionel@regnskog.no