Adform Tracking Pixel

Våre seiere

Kampen for å redde regnskogen er hard, og motkreftene sterke. Men mye går heldigvis rett vei, og Regnskogfondet har kunnet telle mange seiere i løpet av over 25 år med regnskogarbeid.

Flyfoto av regnskog med en elv som bukter seg gjennom

Vi har feiret alt fra vernede regnskogområder til viktige framskritt for urfolk, historiske dommer mot aktører som avskoger og mindre palmeolje i norske butikkhyller. Det er mye vi er stolte av å ha fått til.

HER ER NOEN MILEPÆLER

Sting og høvding Raoni smiler til hverandre

Sikret land for indianere i Brasil

I 1989 samlet den britiske musikeren Sting og indianerlederen Raoni internasjonal støtte for kravet om et eget territorium for kayapóindianerne i Brasil. Det internasjonale Regnskogfondet ble grunnlagt med nasjonale avdelinger i en rekke land, inkludert Norge, Storbritannia, USA og Japan. I 1991, etter to og et halvt år med kampanjer og press, ble det opprettet et 49 000 kvadratkilometer stort territorium for kayapóindianerne i Brasil.

Smilende indianerjente fra Xingu

Xingu - regnskogen som ble reddet

I 1993 gjennomførte vi et pilotprosjekt for å overvåke grensene rundt Xingu-reservatet i Brasil. Målet var å beskytte det 27 000 kvadratkilometer store territoriet med regnskog, et område som er under stort press fra tømmerhoggere og kvegoppdrettere. Prosjektet kombinerer avansert satellittovervåking med grenseekspedisjoner foretatt av indianerne selv, og prosjektets suksess er er grunnen til at både skogen og folket i Xingu fortsatt får være i fred.

Smilende Panara-jente med baby på armen

Fikk flytte hjem etter 20 år i eksil

Panará-indianerne i Brasil, som ble tvangsflyttet på 1970-tallet på grunn av veibygging, fikk i 1996 endelig tilbake deler av sitt tapte territorium og fikk flytte hjem etter 20 år i eksil. Regnskogfondet støttet indianerne i den historiske rettssaken mot brasilianske myndigheter, som indianerne vant.

Orang rimba-mann på jakt kaster et spyd

Orang rimbaene får rett til egen skog

I Indonesia fikk Sumatras siste regnskogsnomader, orang rimbaene, i 2000 vernet siste rest av skogen sin. Nasjonalparken på 600 kvadratkilometer sikrer nomadene rett til å leve videre på tradisjonelt vis og er den første i Indonesia som anerkjenner skogsfolks rettigheter innenfor en nasjonalpark.

Utsikt gjennom en knust bilrute mot tømmer ved en elv

Historisk dom i Papua Ny-Guinea

I 2003 ble et illegalt tømmerprosjekt i Papua Ny-Guinea stanset takket være mange års arbeid av vår partnerorganisasjon Celcor. I 2011 ble tømmerselskapet dømt til å betale over 700 millioner kroner i erstatning til lokalsamfunn som fikk levebrødet sitt ødelagt. Dette sender et tydelig signal til tømmerselskaper om at de vil bli straffeforfulgt dersom de ikke følger landets strenge tømmerlovgivning.

Tre menn står på en stabel med tømmerstokker

Straff for ulovlig hogst i Indonesia

Avsløring av korrupsjon og ulovlig tømmerhogst på Mentawai-øyene førte i 2004 til den første dommen i Indonesia hvor korrupsjonsloven blir brukt til å felle de skyldige bak ulovlig hogst. To byråkrater ble dømt til fengselsstraff.

Kvinne fra Kasai-Occidental i Kongo med ansiktsmaling og pelslue

Pygmeene i Kongo ble endelig hørt

I 2005 støttet Regnskogfondet det første møtet av pygméorganisasjoner fra mange deler av DR Kongo, i en tid da myndighetene fortsatt fornektet at pygmeene egentlig var et urfolk.

Flyfoto av fem isolerte indianere med kroppsmaling og spyd og pil og bue

Slår ring om de isolerte indianerne

Peru vedtar, som første stat i verden, i 2006 en nasjonal lov for beskyttelse av landets isolerte indianere.

Flyfoto av to elver i regnskogen som møtes

Norge skal redde regnskogen

I 2007 annonserer daværende statsminister Jens Stoltenberg på klimatoppmøtet på Bali at Norge vil bruke inntil tre milliarder kroner årlig på å bevare regnskog for å hindre klimaendringer. Det var Regnskogfondet og Norges Naturvernforbundet som foreslo regnskogmilliardene for regjeringen.

Kvinne i landsby i Kongo med blå kjole og blått hodetørkle

Hindret massiv hogst i Kongobassenget

I 2007 skrinla Verdensbanken sin plan om å dele ut 600 000 km2 skog til hogstselskaper i DR Kongo, etter at Verdensbankens eget kontrollorgan påpekte at planen ville bidra til økt fattigdom i landet. Våre partnere i DR Kongo var sentrale i arbeidet med å påvirke Verdensbanken til å fatte beslutningen.

Høye hus i trærne i landsby i Korowai, Vest-Papua, Indonesia

Forpliktende skogavtale med Indonesia

Norge og Indonesia lanserte en samarbeidsavtale om redusert avskoging til en verdi av 6 milliarder norske kroner. Indonesia forpliktet seg i to år til å stanse ødeleggelsen av naturskog for å etablere plantasjer. Både Regnskogfondet og flere av de indonesiske partnerorganisasjonene våre bidrar til å forbedre innholdet i avtalen.

Oljepalmefrukt

Palmeoljekampanjen åpnet nordmenns øyne

I 2012 lanserte Regnskogfondet en kampanje med to formål: Å redusere norsk forbruk av palmeolje og å vise nordmenn sammenhengen mellom produksjon av palmeolje og avskoging av regnskog. Kampanjen fikk god respons og mye oppmerksomhet både i mediene og blant norske forbrukere. Kampanjen har også gitt håndfaste resultater: Bare et halvt år etter kampanjen ble lansert hadde norske matprodusenter redusert forbruket av palmeolje med hele to tredeler.

Flyfoto av isolerte indianere på en elvebredd.

Regnskogfondet beskytter et territorium for isolerte indianere

Regnskogfondet er hovedaktør i beskyttelsen av et 60.000 km2 sammenhengende territorium for isolerte indianere i Peru gjennom 8 kontrollposter. De bemannede kontrollpostene stanser tømmerhuggere og gullgravere som ulovlig forsøker å ta seg inn på territoriet til de isolerte indianerne.

Palmeoljeplantasjer sett fra luften.

Oljefondet selger seg ut av palmeolje

Norges Bank melder at Oljefondet har solgt seg ut av 23 palmeoljeselskaper som ikke produserer palmeolje på en bærekraftig måte. Et av disse er Wilmar, kåret av Newsweek til verdens verste selskap. Norske investeringer i palmeoljeindustrien er dermed redusert med 40 prosent.

Brann i regnskog

Det norske oljefondet skal bidra til mindre avskoging

Det norske oljefondet styrker sitt engasjement for å unngå investeringer i selskaper som er ansvarlige for avskoging av tropisk skog. Dette er en del av fondets nye strategi for å møte klimaendringene. Regnskogfondet har oppfordret Oljefondet til å ikke bidra til avskoging gjennom sine investeringer og har kommet med mange innspill i prosessen med å utformingen av fondets nye policy.

En ung gutt siter og ser ut over et nedhogd skogområde i Indonesia.

Mektig palmeoljeselskap stanser avskoging etter press fra Regnskogfondet

Indonesias nest største palmeoljeprodusent Astra Agro Lestari stanser avskoging etter press fra Regnskogfondet og lover å satse i mer bærekraftig retning. Selskapet som har vært med på å avskoge enorme områder i Indonesia, blir med i en koalisjon av selskaper som skal kjempe for en mer bærekraftig produksjon av palmeolje.

Regnskogfondet har jobbet sammen med to indonesiske partnerorganisasjoner og flere internasjonale partnere for å få selskapet med i koalisjonen IPOP. IPOP står for Indonesia Palm Oil Pledge, og består av palmeoljeselskaper jobber for at indonesiske myndigheter skal stille strengere krav til bærekraftig produksjon.

Oljefondet vil endelig følge menneskerettighetene

I februar 2016 annonserte Norges Banks Investment Management som forvalter Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) et nytt forventningsdokument for menneskerettigheter. Dokumentet gjør det klart at alle selskaper Oljefondet investerer i forventes å respektere menneskerettighetene. Dette er første gang Oljefondet innrømmer å ha et generelt ansvar for menneskerettighetene. Fram til nå var dette begrenset til barns rettigheter.

Strengere krav for drivstoff med palmeoljeprodukter

Miljødirektoratet skjerper kravene for palmeoljeprodukter i biodrivstoff. Biodrivstoff basert på såkalt PFAD, et biprodukt fra palmeoljeproduksjonen, skal nå klassifiseres som biprodukt og ikke som avfall/rest. Endringen skjer etter at Regnskogfondet og ZERO sendte et brev til Miljødirektoratet der vi påpekte at klassifiseringen var både feil og miljømessig uheldig fordi den ville bidra til å øke produksjonen av palmeolje.

Endringen betyr at biodrivstoff basert på PFAD nå omfattes av EUs bærekraftskriterier. Det er viktig, gitt at palmeoljeproduksjon er en av de viktigste årsakene til ødeleggelse av regnskog og torvmyr i Indonesia og Malaysia.

Regnskog fra Papa Ny-Guinea

Stort regnskogsområde i Papua Ny-Guinea vernes

Managalas, et 3600 kvadratkilometer stort flatt regnskogsområde i fjellene i Papua Ny-Guinea får status som verneområde. Regnskogfondet har støttet arbeidet med å få området vernet siden 1997.

På tampen av 2016 kom endelig beskjeden om at området får vernestatus og at lokalbefolkningen på 20 000 mennesker kan fortsette og forvalte det bærekraftig i fremtiden. De mange ulike lokalsamfunnene på Managalas har jobbet sammen om en verneplan som nå betyr at skogen ikke kan selges til hogst-, gruve- eller plantasjeselskaper. Området på størrelse med Østfold fylke er nå bevart for framtiden.

Hjelp oss å bevare regnskogen. Sammen er vi sterkere!

Bli regnskogvokter