Papua Ny-Guinea

Regnskog

Verdens tredje største sammenhengende regnskogområde finner du på øya Ny-Guinea. Øya, som også kan skryte av å være verdens nest største ligger like nord for Australia, og er delt i to. Den vestlige delen er en del av Indonesia, og den østlige delen tilhører det uavhengige landet Papua Ny- Guinea.

Regnskogfakta for Papua Ny-Guinea er ganske imponerende: 70 % av landet er dekket av regnskog, og 5-10 % av verdens naturmangfold lever på kun 0,5 % av verdens landareal.

Regnskogen i Papua Ny-Guinea dekker 317 050 km2, et område nesten like stort som Norges fastlandsareal.

Her lever kenguruer som klatrer i trær, verdens største sommerfugl, Queen Alexandra Birdwing, og paradisfuglen, som med sine utrolige fjærpryd danser for å tekkes hunnene. Opptil 30,000 plantearter finnes her, hvorav 30 % finnes ingen andre steder i verden.

Regnskogen i Papua Ny Guinea binder opp hele 17 milliarder tonn C02 ifølge Regnskogfondets utregninger. Norges utslipp i 2022 var på 48,9 millioner tonn C02. Hvis all regnskog i PNG hadde blitt ødelagt, ville utslippene av C02 vært det samme som Norges årlige utslipp - ganger 347.

Urfolk

Med over 800 språk, og minst like mange urfolksgrupper, er Papua Ny-Guinea landet der det snakkes flest forskjellige språk i verden.

Urfolk og lokalsamfunn har tradisjonelt og lovmessig eierskap til nesten hele landet. Dette hindrer ikke korrupte politikere, som inngår avtaler med hogst- og plantasjeselskaper uten at urfolk og lokalsamfunn får vite om det eller har gitt sitt samtykke.

Et lokalsamfunn som sitter igjen med ødelagt regnskog mister også sitt hjem og livsgrunnlag.

Trusler

Papua Ny-Guinea er dekket av frodig regnskog, men etter at landet ble selvstendig i 1975 har stadig flere hogstselskaper og gruveselskap fått øynene opp for landets urørte naturressurser. Korrupsjon er utbredt blant landets politikere og byråkrater, som altfor lett deler ut hogsttillatelser til utenlandske selskap.

Sluttresultatet blir ofte at regnskogen meies ned med motorsag og bulldosere, og hogsten har vært så omfattende at øya Ny-Guinea nå opplever en av verdens raskeste avskoginger.

Flere forskere har konkludert med at dersom avskogingen fortsetter i samme tempo som i dag, så vil mer enn halvparten av den tilgjengelige regnskogen på Papua Ny-Guinea være tapt innen 2030. Det vil i så fall gå hardt ut over landets ni millioner innbyggere, som allerede utsettes for en brutal behandling av selskapene som ønsker tilgang til de verdifulle ressursene.

Papua Ny-Guinea: Verdens største eksportør av ulovlig tømmer

Hele 97 prosent av Papua Ny-Guinea eies av lokalsamfunnene. Men til tross for at eiendomsretten er klar, inngår myndighetene lisensavtaler med hogst- og plantasjeselskaper uten at lokalsamfunnene vet om det eller har gitt samtykke – noe som er i direkte strid med landets lover og reguleringer. Hele 52 000 kvadratkilometer – et område større enn Danmark – er omfattet av slike lisenser. Denne ulovlige praksisen har fått navnet «verdens største landtyveri».

Med en slik lisens i lomma kan selskapene rydde skog for å anlegge palmeoljeplantasjer eller annen jordbruksvirksomhet, og deretter selge ulovlig tømmer som de ellers ikke ville hatt lov til å hogge. De fleste selskapene pakker så sammen, og lokalsamfunnene ser aldri noe til de lovede jordbruksprosjektene. I stedet står de igjen med nedhuggede og utarmede landområder.

Mesteparten av tømmeret eksporteres til asiatiske land. Noe av dette tømmeret videreforedles og kommer hele veien til Europa, uten at det er tydelig for forhandler og kjøper at det stammer fra ulovlig hogst i Papua Ny Guinea.

Dette har vi oppnådd i Papua Ny-Guinea