Adform Tracking Pixel

Slik reduserer vi truslene mot regnskogen

Regnskogfondet jobber med å redusere forbruket av produkter som er hovedårsaker til avskoging, som palmeolje, kjøtt, soya, tømmer og papir. I tillegg jobber vi for at investorer skal kreve at selskapene de plasserer pengene sine i ikke skal ødelegge regnskog.

To lastebiler fullastede med tømmer kjører på en støvete, rød vei som slynger seg mellom palmoljeplantasjer i Malaysia.

Etterspørselen etter tropisk tømmer, papir, palmeolje og soya, olje og mineraler er høy og voksende. For å produsere disse varene tas det av regnskogen. Det samme gjør utbyggingen av veier, vannkraftverk og annen infrastruktur. Selv om samarbeid med organisasjoner i regnskogsland er det viktigste i vårt arbeid og vi også påvirker politikken i internasjonale fora, jobber vi i tillegg for at norske forbrukere, bedrifter og investorer skal la være å kjøpe varer eller investere i bransjer som ødelegger regnskogen.

En mann står på en haug av tømmerstokker på ei strand på Mentawai i Indonesia.

TØMMER: Ulovlig hogst er en alvorlig trussel mot verdens regnskoger. Her ser vi tømmer på Mentawai-øyene i Indonesia.

Støtt vår kamp mot kreftene som ødelegger regnskogen.

Bli regnskogvokter!

Tropisk tømmer ut av norske hjem

Siden slutten av 1990-tallet har vi informert norske butikker og forbrukere om at de ikke bør kjøpe og selge produkter av tropisk tømmer.

Etter flere år med inspeksjoner i butikker og kåringer av “regnskogverstinger”, er det mange byggevare- og møbelbutikker som har sluttet å ta inn varer laget av tropiske tresorter. Mange forbrukere vet også at de ikke bør kjøpe produkter laget av for eksempel teak og mahogni. Økt bevissthet hos forhandlere og forbrukere har ført til at salget av tropisk trevirke er mye lavere i Norge enn i andre land.

Vi spilte en sentral rolle i arbeidet med å på plass et forbud mot å bruke tropisk tømmer i statlige bygg

Regnskogfondet har også informert byggebransjen om problemene med å bruke tropisk tømmer, og har utstrakt dialog med norske myndigheter om bruken av tropisk tømmer i Norge. Vi spilte en sentral rolle da regjeringen i 2007 innførte et forbud mot å bruke tropisk tømmer i statlige bygg.

Unngå tropisk tømmer

Oljepalmefrukt
Oljepalmefrukt. Foto: Julie Forchhammer/Regnskogfondet

Ikke spis regnskogen!

I 2012 begynte vi å fortelle norske matprodusenter og forbrukere hvordan produksjonen av palmeolje ødelegger regnskogen. Vi gjorde en undersøkelse om palmeoljeinnhold i norske matvarer og lanserte en palmeoljeguide som viste hvilke produkter forbrukerne burde styre unna. Vi gjennomførte også en underskriftskampanje for å få ned palmeoljeinnholdet i matvarene.

Etter bare ett år var palmeoljeforbruket i norske matvarer redusert med to tredjedeler, og forbruket synker fremdeles. Hele 50 prosent av Norges befolkning (i en infact undersøkelse gjort i 2013) sier at de vil unngå palmeolje fordi det ødelegger regnskog.

Hva er problemet med palmeolje?

Flyfoto av store palmeoljeplantasjer. Skillet mellom rekkene med oljepalmer står i kontrast til den naturlige skogen ved siden av.

PLANTASJER: Palmeoljeplantasjer er hovedårsaken til at regnskogen er borte i store deler av Malaysia.

Vi har hatt mange samtaler med norske matvareprodusenter, butikker og restauranter om de mulige problemene med palmeolje og hvordan dagens sertifiseringsordninger ikke er tilstrekkelige for å unngå at regnskogen ødelegges og urfolks rettigheter krenkes. I tillegg har vi gått i bresjen for at norske investorer, som oljefondet, ikke bør investere i palmeoljeselskaper som ødelegger regnskog.

To ganger har vi også undersøkt fastfood- og kioskmarkedets bruk av palmeolje. Flere og flere går nå heldigvis bort fra å bruke palmeolje, og nye typer frityroljer er utviklet som alternativ til palmeolje. Men fortsatt friterer blant annet Burger King pommes frites i palmeolje.

Kampen nytter. Her er noen av våre viktigste seiere

Sting og høvding Raoni smiler til hverandre

– Sikret land for indianere i Brasil

I 1989 samlet den britiske musikeren Sting og indianerlederen Raoni internasjonal støtte for kravet om et eget territorium for kayapóindianerne i Brasil.

Smilende indianerjente fra Xingu

– Xingu - regnskogen som ble reddet

Ved hjelp av avansert satellittovervåking, og grenseekspedisjoner foretatt av indianerne selv, har vi klart å verne et regnskogområde på 27 000 kvadratkilometer.

Smilende Panara-jente med baby på armen

– Fikk flytte hjem etter 20 år i eksil

Panará-indianerne i Brasil, som ble tvangsflyttet på 1970-tallet på grunn av veibygging, fikk i 1996 endelig tilbake deler av sitt tapte territorium og fikk flytte hjem etter 20 år i eksil.

Orang rimba-mann på jakt kaster et spyd

– Orang rimbaene får rett til egen skog

Nasjonalparken på 600 kvadratkilometer sikrer nomadene rett til å leve videre på tradisjonelt vis og er den første i Indonesia som anerkjenner skogsfolks rettigheter innenfor en nasjonalpark.

Utsikt gjennom en knust bilrute mot tømmer ved en elv

– Historisk dom i Papua Ny-Guinea

I 2003 ble et illegalt tømmerprosjekt i Papua Ny-Guinea stanset takket være mange års arbeid av vår partnerorganisasjon Celcor. I 2011 ble tømmerselskapet dømt til å betale 700 millioner kroner i erstatning til lokalsamfunn.

Tre menn står på en stabel med tømmerstokker

– Straff for ulovlig hogst i Indonesia

Avsløring av korrupsjon og ulovlig tømmerhogst på Mentawai-øyene førte i 2004 til den første dommen i Indonesia hvor korrupsjonsloven blir brukt til å felle de skyldige bak ulovlig hogst.

Kvinne fra Kasai-Occidental i Kongo med ansiktsmaling og pelslue

– Pygmeene i Kongo ble endelig hørt

I 2005 støttet Regnskogfondet det første møtet av pygméorganisasjoner fra mange deler av DR Kongo, i en tid da myndighetene fortsatt fornektet at pygmeene egentlig var et urfolk.

Flyfoto av fem isolerte indianere med kroppsmaling og spyd og pil og bue

– Slår ring om de isolerte indianerne

Peru vedtar, som første stat i verden, i 2006 en nasjonal lov for beskyttelse av landets isolerte indianere.

Flyfoto av to elver i regnskogen som møtes

– Norge skal redde regnskogen

I 2007 annonserte daværende statsminister Jens Stoltenberg på klimatoppmøtet på Bali at Norge vil bruke inntil tre milliarder kroner årlig på å bevare regnskog for å hindre klimaendringer.

Kvinne i landsby i Kongo med blå kjole og blått hodetørkle

– Hindret massiv hogst i Kongobassenget

I 2007 skrinla Verdensbanken sin plan om å dele ut 600 000 km2 skog til hogstselskaper i DR Kongo, etter at Verdensbankens eget kontrollorgan påpekte at planen ville bidra til økt fattigdom i landet.

Høye hus i trærne i landsby i Korowai, Vest-Papua, Indonesia

– Forpliktende skogavtale med Indonesia

Norge og Indonesia lanserte en samarbeidsavtale om redusert avskoging til en verdi av 6 milliarder norske kroner. Indonesia forpliktet seg i to år til å stanse ødeleggelsen av naturskog for å etablere plantasjer

Oljepalmefrukt

– Palmeoljekampanjen åpnet nordmenns øyne

Allerede et halvt år etter palmoljekampanjen ble lansert hadde norske matprodusenter redusert forbruket av palmeolje med hele to tredeler.

Flyfoto av isolerte indianere på en elvebredd.

– Regnskogfondet beskytter et territorium for isolerte indianere

Regnskogfondet beskytter et 60.000 km2 sammenhengende territorium for isolerte indianere i Peru.

Palmeoljeplantasjer sett fra luften.

– Oljefondet selger seg ut av palmeolje

Oljefondet solgte seg ut av 23 palmeoljeselskaper som ikke produserer palmeolje på en bærekraftig måte.

Brann i regnskog

– Det norske oljefondet skal bidra til mindre avskoging

Det norske oljefondet styrker sitt engasjement for å unngå investeringer i selskaper som er ansvarlige for avskoging av tropisk skog.

En ung gutt siter og ser ut over et nedhogd skogområde i Indonesia.

– Mektig palmeoljeselskap stanser avskoging etter press fra Regnskogfondet

Indonesias nest største palmeoljeprodusent Astra Agro Lestari stanser avskoging etter press fra Regnskogfondet og lover å satse i mer bærekraftig retning.

– Oljefondet vil endelig følge menneskerettighetene

Oljefondet annonserer at alle selskaper som fondet investerer i skal respektere menneskerettighetene.

– Strengere krav for drivstoff med palmeoljeprodukter

Miljødirektoratet skjerper kravene for palmeoljeprodukter i biodrivstoff

Regnskog fra Papa Ny-Guinea

– Stort regnskogsområde i Papua Ny-Guinea vernes

Managalas, et 3600 kvadratkilometer stort flatt regnskogsområde i fjellene i Papua Ny-Guinea får status som verneområde.

Åtte brennende telys lyser opp i mørket.

Ikke brenn opp regnskogen!

Palmeolje brukes i mange andre typer produkter enn matvarer. Vaskemidler, kosmetikk, såper og kremer, og levende lys, for å nevne noe. Men det er ofte vanskelig å finne ut hva som inneholder palmeolje, fordi produktene er dårlig merket eller palmeoljen er skjult bak navnet for kjemiske stoff som er laget av palmeolje.

Regnskogfondet undersøkte i 2014 hvor mye palmeolje som brennes opp av nordmenn når vi tenner levende lys . Det var ikke småtteri, og omfanget fikk flere forbrukere og produsenter til å reagere.

Nærbilde av en tømmerstokk med årringer i Malaysia.

Papir uten tropisk tre

I 2015 undersøkte vi papiret i norske barnebøker og fant spor av regnskogtømmer i mange av dem. Derfor lagde vi en underskriftsaksjon for å be norske forlag slutte å trykke bøker på papir av regnskog. Flere av forlagene var enige om at det ikke bør benyttes papir av regnskog og undersøker med sine leverandører hvorfor slikt papir ble benyttet.

Papirindustrien ødelegger regnskogen

Soyaproduksjon

Soya i kjøtt og fisk


Regnskogfondet følger nøye med på soya-produksjonen i Brasil. Der var soya-dyrking en massiv trussel mot regnskogen, særlig før 2006. Det året ble produsenter og oppkjøpere enige om et forbud mot å kjøpe soya dyrket i Amazonas. Dette frivillige forbudet førte raskt til at nesten ingen nye områder i Amazonas ble avskoget for å dyrke soya, men er midlertidig og forlenges bare for ca. ett år om gangen. Derfor må vi og våre partnere stadig argumentere for at dette frivillige forbudet skal forlenges.

Regnskogfondet støtter organisasjoner i Brasil som jobber for å redusere presset fra næringsinteresser i soya og kjøtt. I tillegg driver vi påvirkningsarbeid her i Norge for å få soya-importørene til å forsikre seg om at soyaen de kjøper ikke kommer fra ødelagt regnskog. Soyaen som importeres til Norge går i all hovedsak til produksjon av fôr til husdyr og oppdrettsfisk. Vi jobber også for at Oljefondet skal stille krav om null avskoging hvis de investerer i selskaper som dyrker og handler med soya.

Flyfoto som viser et tydelig skille mellom tett regnskog og nedhogd skog.

Norske penger ut av regnskogødeleggelse!

Regnskogfondet er en pådriver for å få Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) og andre norske investorer til å la være å investere i selskaper som ødelegger regnskog eller bryter med urfolks rettigheter.

Resultatet av dette arbeidet har blant annet vært at Oljeondet har trukket ut sine investeringer fra hele 27 palmeoljeselskaper, og at fondet nå stiller krav til at selskaper må slutte å bidra til avskoging. Storebrand har også trukket seg ut av det meste av palmeoljeindustrien.

Oljefondet har trukket ut sine investeringer fra hele 27 palmeoljeselskaper

Arbeidet vårt for å få investorer som Oljefondet til å holde seg unna regnskogen angår alle sektorer, ikke bare palmeolje. For eksempel har vi fått til at Etikkrådet anbefalte at det spanske oljeselskapet Repsol skulle utestenges fra Oljefondet fordi selskapets oljeleting i Peru truet isolerte urfolk med utryddelse. Dette førte til at Repsol valgte å trekke seg ut av det aktuelle området.

Hjelp oss i kampen mot rasering av regnskogen.

Bli regnskogvokter!