Slik kjemper vi for menneskerettighetene

Når regnskogene ødelegges betyr det ofte grove brudd på menneskerettighetene, enten ødeleggelsene skyldes ulovlig hogst og utvinning eller storstilte utviklingsplaner. Regnskogfondet arbeider for å hindre brudd på menneskerettighetene sammen med menneskene som lever i og av regnskogen.

Portrett av to små indianergutter i Brasil. Den eldste av dem har en svart fugl på skulderen.

Regnskogfondet arbeider rettighetsbasert. Det betyr at vi i alt arbeidet vårt legger vekt på å ivareta og styrke menneskerettighetene. Fordi så mange av regnskogens beboere er urfolk har vi et spesielt fokus på urfolks rettigheter. Det er en klar sammenheng mellom forsvar av de tropiske regnskogene, artsmangfoldet som finnes der og rettigheter.

Vårt arbeid viser at der urfolk har fått rettighetene til sitt eget landområde, er det langt mindre avskoging enn i andre områder. Det er menneskene i regnskogen som er de beste regnskogvokterne, og vi samarbeider tett med dem.

Beslutninger om regnskogens skjebne tas på mange plan. De tas ute i skogene, av myndigheter, av store selskaper i inn- og utland og i internasjonale fora som FN og Verdensbanken. For å sikre skogfolks og urfolks rettigheter jobber Regnskogfondet på alle disse nivåene. Vi bidrar derfor til at stemmen til de som bor i skogene og er avhengige av dem høres og blir respektert.

En hånd med tradisjonelle armbånd setter et tommelavtrykk på et stykke papir

Vi støtter lokalsamfunn med opplæring i lover og rettigheter, og med rettshjelp når rettigheter blir brutt.

I regnskogslandene

Det viktigste arbeidet vårt foregår i regnskogen i felt. I samarbeid med rundt 50 lokale organisasjoner og skogens beboere i seks regnskogsland bidrar vi til opplæring i lover og rettigheter, og til rettshjelp når rettigheter blir brutt. Bygging og bemanning av vaktposter mot ulovlige tømmerhuggere og grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring er andre eksempler på hvordan vi arbeider for å sikre rettigheter.

Det er store forskjeller mellom regnskogsland når det gjelder å ivareta urfolks rettigheter. I Asia og Sentral-Afrika er urfolks rettigheter i liten grad anerkjent av myndighetene. I Amazonas har så mye som 25 prosent av skogsområdene nå status som urfolksterritorier. I praksis blir urfolks rettigheter likevel ofte overkjørt i møte med myndigheter, tømmer- eller gruveselskaper som er ute etter naturressurser. Vi støtter lokalsamfunn med rettshjelp og advokater slik at de de kan gå rettens vei mot for eksempel hogst-, olje- eller gruveselskaper.

Internasjonalt

Urfolks særlige rettigheter er anerkjent gjennom FNs urfolkserklæring (UNDRIP) fra 2007 og ILO-konvensjon 169, og en rekke andre internasjonale konvensjoner gir urfolks rettigheter spesiell beskyttelse. Mange stater har forpliktet seg til å respektere og implementere disse internasjonale avtalene, men bryter dem likevel i praksis.

Vi tar opp brudd på skogfolks rettigheter i internasjonale menneskerettighetsfora, overfor Verdensbanken, regjeringer, selskaper og internasjonale organisasjoner

Anerkjennelse av skogfolks og urfolks kollektive rettigheter er viktig for at de skal kunne fortsette å spille en nøkkelrolle i beskyttelsen av regnskogene. Dette må reflekteres i internasjonale avtaler. I allianse med urfolks egne nettverk, miljø- og rettighetsorganisasjoner tar vi opp brudd på urfolks og skogavhengiges rettigheter i internasjonale menneskerettighetsfora, overfor Verdensbanken, regjeringer, selskaper og internasjonale organisasjoner som FN. Slikt arbeid gjøres blant annet gjennom synlighet i media, møter med politikere, felles brev med innspill til forhandlingsmøter, publikasjon av egne rapporter og ved å arrangere åpne møter.

Folk fra forskjellige land står og sitter rundt et konferansebord

Det er avgjørende at en ny internasjonal klimaavtale anerkjenner skogfolks rettigheter og deres rolle i forvaltningen av skogene. Vi samarbeider med organisasjoner i regnskogsland for å få inn en slik anerkjennelse i avtaletekstene, blant annet ved å tilrettelegge for at urfolk deltar i forhandlingene, som de årlige toppmøtene de internasjonale klimaforhandlingene under klimakonvensjonen UNFCCC.

FNs menneskerettighetsråd, spesialiserte traktatsorgan og spesialprosedyrer under FN er viktige arenaer i arbeidet for å forsvare skogfolks rettigheter. Prosessen Universal Periodic Review (UPR) innebærer en grundig gjennomgang av menneskerettighetssituasjonen i alle FNs medlemstater, og vi bistår våre partnerorganisasjoner når de bruker denne prosessen til å presse egne myndigheter. I Genève gjør vi og representanter for urfolk i prosjektlandene et felles lobbyarbeid der vi snakker med forskjellige lands offisielle delegasjoner, presenterer egen dokumentasjon på menneskerettighetsbrudd og fremmer formelle anbefalinger angående urfolks rettigheter til FN og regnskogslandenes regjeringer.

Kampen nytter. Her er noen av våre viktigste seiere:

2021 - Kjempeseier for regnskog og isolerte urfolk i Peru

Regnskog på størrelse med Rogaland vernes i peruansk Amazonas. Perus største urfolksreservat betyr at eksisterende tømmerkonsesjoner skal trekkes tilbake og ukontaktede urfolk beskyttes.

2020 - Palmeolje i norsk biodiesel strupes fra 2021

Regnskogfondet jobbet i lengre tid opp mot norske myndigheter og drivstoffkjedene for å fjerne bruken av regnskogødeleggende palmeolje i biodrivstoff. Fra 2021 kommer regler som i praksis struper bruken av palmeolje på norske veier!

2020 - Achuar- og Wampisfolket stanser oljeutvinningsplaner

Det chilenske oljeselskapet GeoParkskrinlegger planene om oljeutvinning i oljeblokk 64 i peruansk Amazonas etter langvarig press fra Wampis- og Achuarfolket med støtte fra Regnskogfondet. 7615 kvadratkilometer regnskog bevart!

2019 - Mektig investorgruppe krever avskogingsstans

230 investorer fra 30 land krever stans i ødeleggelsen av Amazonas.Til sammen forvalter investorene 16.000 milliarder dollar – eller åtte ganger Brasils årlige bruttonasjonalprodukt. Regnskogfondet har i en årrekke jobbet med å få norske investorer til å legge press på selskaper som bidrar til avskoging.

2019 - Avskogingen går ned i Indonesia

Indonesia kvalifiserer seg for fase tre av skogsamarbeidet med Norge og kan for første gang motta utbetalinger for faktiske reduserte klimautslipp fra avskoging. Det innebærer at landet har gjennomført endringer i lov- og rammeverk som gjør dem i bedre stand til å beskytte regnskogen. Våre partnere har vært sentrale bidragsytere i arbeidet med å få Indonesia til fase tre.

2018 - Historisk seier for urfolk i Peru

For første gang i Peru har en urfolksgruppe fått anerkjent retten til sitt eget territorium som dekker et regnskogsområde på 8000 km².

En domstol i Peru tilkjenner Achuarfolket kollektiv eiendomsrett til deres tradisjonelle landområde på ca 8000 km² i Amazonas. Det er første gang en urfolksgruppe i Peru på denne måten får anerkjent retten til sitt territorium. Forhåpentligvis vil dommen sette presedens: Ni urfolksgrupper krever nemlig anerkjennelse av sitt sammenhengende territorium i denne delen av Amazonas, og til sammen dekker de et regnskogsområde på nesten 100 000 km².

2018 - Norge sier nei til palmeoljediesel

Stortinget vedtar at Norge skal bli første land i verden som utelukker palmeoljediesel og annet biodrivstoff med høy avskogingsrisiko. Det nye regelverket trer i kraft fra 1. januar 2020. Regnskogfondet har satt søkelyset på biodrivstoff og palmeolje i flere rapporter de siste årene.

2018 - Må betale dyrt for avskoging

Matgigantene PepsiCo og Nestlé bryter med det indonesiske selskapet IndoFood etter at en rapport fra Regnskogfondet og to andre partnere dokumenterte hvordan to plantasjeselskaper tilknyttet Indofoods eier, Anthony Salim, hadde ødelagt hundre kvadratkilometer med regnskog og torvmyr over fem år.

2017 - Droppet industriplaner i Amazonas

Store protester førte til at Brasils president trakk et omstridt forslag om å tillate gruvedrift i et stort regnskogsområde nordøst i Brasil.

«Det verste angrepet på Amazonas på 50 år» ble det kalt, forslaget fra Brasils president om å skrote vernestatusen til RENCA-reservatet, et område på størrelse med Danmark. På denne måten kunne gruveindustrien få slippe til i regnskogen. Vår partner IEPÉ var blant dem som protesterte høylytt og som bidro til at presidenten kort tid senere trakk hele forslaget.

2017 - Lyttet til protester mot olje i Peru

Peruanske myndigheter trakk konsesjonene til oljeutvinning i et regnskogsområde på størrelse med Rogaland fylke.

Peruanske myndigheter trakk konsesjonene til oljeutvinning i et regnskogsområde på størrelse med Rogaland fylke. Dette skjedde etter at det kanadiske oljeselskapet Pacific E & P hadde trukket seg fra kontrakten om å utvinne olje i området, som en følge av sterke og langvarige protester fra våre partnere i Peru.

2016 - Banebrytende seier i Papua Ny-Guinea

Managalas, et 3600 kvadratkilometer stort flatt regnskogsområde i fjellene i Papua Ny-Guinea får status som verneområde.

Et regnskogsområde på 3600 km² i fjellene i Papua Ny-Guinea blir vernet av myndighetene. De 20 000 menneskene som bor på Managalas får dermed forvalte sin egen skog. Dette har inspirert andre lokalsamfunn til å søke vernestatus etter samme oppskrift som ble brukt på Managalas. Vi har jobbet med Mangalas-prosjektet siden 1997, så hvis noen vet hvordan et regnskogsområde i Papua Ny-Guinea kan bli vernet så er det oss.

2016 - Strengere krav for drivstoff med palmeolje

Miljødirektoratet skjerper kravene for palmeoljeprodukter i biodrivstoff

Miljødirektoratet beslutter at et biprodukt av palmeoljeproduksjon, såkalt PFAD, skal klassifiseres som biprodukt og ikke restavfall når det blandes inn i biodiesel og vanlig diesel. Endringen betyr at PFAD omfattes av EUs bærekraftskriterier. I praksis betyr det at det blir dyrere og mer komplisert å bruke det i biodiesel og vanlig diesel, noe som er viktig for å unngå at drivstoffproduksjon fører til økt etterspørsel etter palmeolje. Det var Regnskogfondet og ZERO som gjorde Miljødirektoratet oppmerksom på denne problemstillingen.

2016 - Oljefondet krever at menneskerettighetene respekteres

Oljefondet annonserer at alle selskaper som fondet investerer i skal respektere menneskerettighetene.

For første gang erkjenner Oljefondet et generelt ansvar for menneskerettighetene. Mens dette tidligere var begrenset til barns rettigheter, kunngjorde forvalterne i Norges Bank nå at Oljefondet forventer at selskapene de investerer i respekterer menneskerettighetene.

2015 - Palmeoljegigant stanser avskogingen

Indonesias nest største palmeoljeprodusent Astra Agro Lestari stanser avskoging etter press fra Regnskogfondet og lover å satse i mer bærekraftig retning.

Indonesias nest største palmeoljeprodusent Astra Agro Lestari stanser avskogingen og lover å gå i mer bærekraftig retning. Dette skjer etter en kampanje der vi og andre organisasjoner har satt søkelyset på selskapets avskoging av store områder i Indonesia. Astra Agro Lestari kunngjør også at de blir med i en koalisjon av selskaper som skal jobbe for en mer bærekraftig produksjon av palmeolje.

2015 - Oljefondet skal bidra til mindre avskoging

Det norske oljefondet styrker sitt engasjement for å unngå investeringer i selskaper som er ansvarlige for avskoging av tropisk skog.

Oljefondet skjerper kravene om å unngå investeringer i selskaper som ødelegger regnskog. Dette er en del av fondets nye strategi for å møte klimaendringene. Vi har oppfordret Oljefondet til å unngå at investeringene deres bidrar til avskoging og har kommet med mange innspill i prosessen med å utforme fondets nye strategi.

2013 - «Verdens verste selskap» skal stanse avskogingen

Oljefondet solgte seg ut av 23 palmeoljeselskaper som ikke produserer palmeolje på en bærekraftig måte.

Palmeoljeselskapet Wilmar, som Newsweek i 2012 kåret til «verdens verste selskap», lover å stanse ødeleggelsene av regnskogen. Vi bidro til dette ved at palmeoljekampanjen vår påvirket oljefondet til å selge seg ut av 23 palmeoljeselskaper. Wilmar var blant disse selskapene, og de tok dette signalet fra verdens nest største investeringsfond på alvor.

2013 - 60 000 km² regnskog blir beskyttet

Regnskogfondet beskytter et 60.000 km² sammenhengende territorium for isolerte indianere i Peru.

Våre partnere i Peru bygger og bemanner åtte kontrollposter som skal beskytte isolerte indianere fra tømmerhuggere, gullgravere og andre som trenger seg ulovlig inn på de isolertes territorium. Disse kontrollpostene betyr at et regnskogsområde på 60 000 km² er beskyttet.

2012 - Palmeoljekampanjen ble lansert

Allerede et halvt år etter palmoljekampanjen ble lansert hadde norske matprodusenter redusert forbruket av palmeolje med hele to tredeler.

I 2012 lanserte Regnskogfondet en kampanje med to formål: Å redusere norsk forbruk av palmeolje og å vise nordmenn hvordan produksjon av palmeolje fører til regnskogsødeleggelse. Kampanjen fikk massiv oppmerksomhet i mediene og forbrukerne bidro ved å velge bort matvarer med palmeolje. Kampanjen ga raskt resultater: Bare et halvt år etter lanseringen hadde norske matprodusenter redusert forbruket av palmeolje med 67 prosent.

2010 - Indonesia og Norge inngår skogavtale

Norge og Indonesia lanserte en samarbeidsavtale om redusert avskoging til en verdi av 6 milliarder norske kroner. Indonesia forpliktet seg i to år til å stanse ødeleggelsen av naturskog for å etablere plantasjer

Norge og Indonesia lanserte en samarbeidsavtale om redusert avskoging til en verdi av seks milliarder kroner. Indonesia forpliktet seg til å stanse ødeleggelsene av naturskog til fordel for plantasjer. Vi og våre indonesiske partnerorganisasjoner bidrar til å forbedre innholdet i avtalen.

2007 - Hindret massiv hogst i Kongo

I 2007 skrinla Verdensbanken sin plan om å dele ut 600 000 km2 skog til hogstselskaper i DR Kongo, etter at Verdensbankens eget kontrollorgan påpekte at planen ville bidra til økt fattigdom i landet.

I 2007 skrinla Verdensbanken planen om å dele ut 600 000 km² skog til hogstselskaper i DR Kongo, etter at Verdensbankens eget kontrollorgan påpekte at planen ville bidra til økt fattigdom i landet. Våre partnere i DR Kongo var blant dem som fikk Verdensbanken til å droppe planene.

2007 - Norge skal redde regnskogen

I 2007 annonserte daværende statsminister Jens Stoltenberg på klimatoppmøtet på Bali at Norge vil bruke inntil tre milliarder kroner årlig på å bevare regnskog for å hindre klimaendringer.

På klimatoppmøtet i Bali kunngjorde daværende statsminister Jens Stoltenberg at Norge ville bruke opptil tre milliarder kroner årlig på å bevare regnskog for å hindre klimaendringer. Det var Regnskogfondet og Naturvernforbundet som hadde foreslått dette.

2006 - Isolerte indianere skal beskyttes

Peru vedtar, som første stat i verden, i 2006 en nasjonal lov for beskyttelse av landets isolerte indianere.

Som første land i verden vedtok Peru i 2006 en nasjonal lov for beskyttelse av landets isolerte indianere. Vår partner utarbeidet lovforslaget og gjennomførte et omfattende lobby- og informasjonsarbeid for å få det vedtatt i kongressen.

2005 - Pygmeene i Kongo ble endelig hørt

I 2005 støttet Regnskogfondet det første møtet av pygméorganisasjoner fra mange deler av DR Kongo, i en tid da myndighetene fortsatt fornektet at pygmeene egentlig var et urfolk.

I 2005 støttet Regnskogfondet det første møtet av pygméorganisasjoner fra mange deler av DR Kongo, i en tid da myndighetene fortsatt fornektet at pygmeene egentlig var et urfolk.

2004 - Første korrupsjonsdom i Indonesia

Avsløring av korrupsjon og ulovlig tømmerhogst på Mentawai-øyene førte i 2004 til den første dommen i Indonesia hvor korrupsjonsloven blir brukt til å felle de skyldige bak ulovlig hogst.

Avsløring av korrupsjon og ulovlig tømmerhogst på Mentawai-øyene førte i 2004 til den første dommen i Indonesia hvor korrupsjonsloven blir brukt til å felle de skyldige bak ulovlig hogst. To byråkrater ble dømt til fengselsstraff.

2003 - Ulovlig hogst ble hardt straffet

I 2003 ble et illegalt tømmerprosjekt i Papua Ny-Guinea stanset takket være mange års arbeid av vår partnerorganisasjon Celcor. I 2011 ble tømmerselskapet dømt til å betale 700 millioner kroner i erstatning til lokalsamfunn.

I 2003 ble et illegalt tømmerprosjekt i Papua Ny-Guinea stanset takket være mange års arbeid av vår partnerorganisasjon Celcor. I 2011 ble tømmerselskapet dømt til å betale over 700 millioner kroner i erstatning til lokalsamfunn som fikk levebrødet sitt ødelagt. Dette sender et tydelig signal til tømmerselskaper om at de vil bli straffeforfulgt dersom de ikke følger landets strenge tømmerlovgivning.

2000 - Fikk rett til sin egen skog

Nasjonalparken på 600 kvadratkilometer sikrer nomadene rett til å leve videre på tradisjonelt vis og er den første i Indonesia som anerkjenner skogsfolks rettigheter innenfor en nasjonalpark.

I Indonesia fikk Sumatras siste regnskogsnomader, orang rimbaene, i 2000 vernet siste rest av skogen sin. Nasjonalparken på 600 kvadratkilometer sikrer nomadene rett til å leve videre på tradisjonelt vis og er den første i Indonesia som anerkjenner skogsfolks rettigheter innenfor en nasjonalpark.

1996 - Fikk flytte hjem etter 20 år i eksil

Panará-indianerne i Brasil, som ble tvangsflyttet på 1970-tallet på grunn av veibygging, fikk i 1996 endelig tilbake deler av sitt tapte territorium og fikk flytte hjem etter 20 år i eksil.

Panará-indianerne i Brasil, som ble tvangsflyttet på 1970-tallet på grunn av veibygging, fikk i 1996 endelig tilbake deler av sitt tapte territorium og fikk flytte hjem etter 20 år i eksil. Regnskogfondet støttet indianerne i den historiske rettssaken mot brasilianske myndigheter, som indianerne vant.

1993 - Xingu – regnskogen som ble reddet

Ved hjelp av avansert satellittovervåking, og grenseekspedisjoner foretatt av indianerne selv, har vi klart å verne et regnskogområde på 27 000 kvadratkilometer.

I 1993 gjennomførte vi et pilotprosjekt for å overvåke grensene rundt Xingu-reservatet i Brasil. Målet var å beskytte det 27 000 km² store territoriet med regnskog, et område som er under stort press fra tømmerhoggere og kvegoppdrettere. Prosjektet kombinerer avansert satellittovervåking med grenseekspedisjoner foretatt av indianerne selv, og prosjektets suksess er er grunnen til at både skogen og folket i Xingu fortsatt får være i fred.både skogen og folket i Xingu fortsatt får være i fred.

1989 - Sikret land for indianere i Brasil

I 1989 samlet den britiske musikeren Sting og indianerlederen Raoni internasjonal støtte for kravet om et eget territorium for kayapóindianerne i Brasil.

I 1989 samlet den britiske musikeren Sting og indianerlederen Raoni internasjonal støtte for kravet om et eget territorium for kayapóindianerne i Brasil. Det internasjonale Regnskogfondet ble grunnlagt med nasjonale avdelinger i en rekke land, inkludert Norge, Storbritannia, USA og Japan. I 1991, etter to og et halvt år med kampanjer og press, ble det opprettet et 49 000 km² stort territorium for kayapóindianerne i Brasil.

I Norge

Norge er en viktig internasjonal aktør når det gjelder bevaring av regnskog, både gjennom det norske klima- og skoginitiativet og gjennom organisasjoner som FN og Verdensbanken. Samtidig har Norge store investeringer i selskaper som opererer i verdens regnskoger. Dette gjør det viktig for Regnskogfondet å påvirke norsk politikk og norske investeringer. Gjennom bygging av allianser med skogfolks og urfolk i regnskoglandene, produksjon av grundig dokumentasjon og tett kontakt med norske politiske miljøer har vi tatt initiativ til, og påvirket, utviklingen av retningslinjer for norske offentlige beslutninger og investeringer.

Paneldebatt på Regnskogfondets konferanse State of the rainforest. 7 deltakere på en scene.

DIALOG: Vi påvirker beslutningstakere både i Norge og i utlandet. Her en paneldebatt med blant andre William Ambrose fra Norges Bank Investment Management, som forvalter Oljefondet.

Statens pensjonsfond - utland, SPU («Oljefondet») investerer i tusenvis av selskaper over hele verden, og tidvis avslører vi at noen av de selskapene bryter urfolks og skogfolks rettigheter. Gjennom dialog med Oljefondets forvaltere, presseoppslag eller innklaging av enkelte investeringer til Etikkrådet har vi sørget for at Oljefondet har fått selskaper til å endre praksis. I flere tilfeller har vi sett at Oljefondet på grunnlag av dokumentasjon fra Regnskogfondet og våre partnerorganisasjoner har valgt å trekke sine investeringer helt ut av selskaper som ødelegger regnskog – til skrekk og advarsel for andre selskaper over hele verden.

Vi følger tett med på norske politiske prosesser og bidrar hyppig med innspill til stortingsmeldinger og offentlige handlingsplaner av betydning for urfolks og skogfolks rettigheter.

Støtt kampen for skogfolkenes rettigheter.

Kontakt

Susan Fay Kelly

Seniorrådgiver, politikk
(+47) 906 77 036
susan@rainforest.no