Adform Tracking Pixel

Slik jobber vi med klima

Ødeleggelse av skog i tropiske områder står for mellom 10 og 15 prosent av klimagassutslippet i verden. Karbonet som er lagret i skogen blir sluppet ut når trærne hogges eller brennes. Skal vi redde klimaet, må vi redde regnskogen.

Regnskog så langt øyet kan se med et tynt tåkelag over tretoppene.

Kortsiktig økonomisk gevinst er ofte årsaken til at regnskog hogges ned.

En far og sønn sitter på en moped i Indonesia. I bakgrunnen er skogen røyklagt på grunn av skogbranner.

NØKKELEN: Skal vi redde klimaet, må vi redde regnskogen. I Indonesia røyklegges store områder når regnskog brennes ned.

Derfor har Regnskogfondet og Naturvernforbundet fått gjennomslag for at Norge gir tre milliarder kroner årlig til regnskogland for at de skal la skogen stå. Dermed reduserer vi klimagassutslippene.

Gir penger til regnskogland

Denne ordningen kalles REDD+, og Norge gir pengene direkte til det aktuelle regnskoglandet, eller via FN eller Verdensbanken.

Regnskogfondet har helt siden starten av Norges regnskogsatsing jobbet for at denne skal bli best mulig, blant annet ved at Norge skal legge stor vekt på at urfolk og andre lokalsamfunn skal bli hørt i arbeidet for skogbevaring. Våre samarbeidspartnere i regnskogsland overvåker også hva deres myndigheter gjør, og vi deler denne informasjonen med de som jobber med dette i regjeringen stortingspolitikere, mediene og andre interesserte.

Visste du at:

Verdens skoger lagrer rundt 650 milliarder tonn karbon, mer karbon enn det som finnes i atmosfæren?

Fasaden på en av bygningene i Lima der klimatoppmøtet i Peru foregikk i desember 2014.

PÅ PLASS: Regnskogfondet følger alle klimatoppmøtene rundt om i verden.

Følger klimaforhandlingene

Regnskogfondet deltar på møtene i de internasjonale klimaforhandlingene. Vi forsikrer oss om at ambisjonene er høye, både når det gjelder utslippsreduksjoner og skogbevaring.

Vi kontrollerer at viktige prinsipper knyttet til menneskerettigheter, urfolk og biologisk mangfold blir ivaretatt.

Vi kontrollerer også at viktige prinsipper knyttet til menneskerettigheter, urfolk og biologisk mangfold blir ivaretatt. Dette gjør vi i samarbeid med latin-amerikanske, asiatiske, afrikanske, amerikanske og europeiske organisasjoner, som jobber for det samme som oss.

Flyfoto av skillet mellom tett regnskog og avskoget område. Deler av området ryker.

BRENNES NED: Karbonet som er lagret i skogen blir sluppet ut når trærne hogges eller brennes.

Skal vi redde klimaet, må vi redde regnskogen.

Gi oss en enda sterkere stemme ved forhandlingsbordet.

Bli regnskogvokter!

Vokter bruken av penger

Både enkeltland som Norge, FN og Verdensbanken gir støtte til regnskogbevaring. Regnskogfondet følger nøye med på hvordan pengene brukes, for eksempel når Verdensbankens Karbonfond vil gi støtte til regnskogbevaring.

I samarbeid med våre partnerne våre arbeider vi for at pengene skal gå til å fremme urfolks og andre skogfolks landrettigheter, bevare biologisk mangfold og forbedre styresett. Dette gir best skogbevaring på lang sikt.

En ung Waiapi-indianer løfter en baby opp i lufta. Mora sitter ved siden av dem.

HER JOBBER VI: Brasil er et av landene der Regnskogfondet jobber for reduserte klimautslipp.

Deler kunnskap

Erfaringer vi får fra arbeid i ett land kan være gull verdt for arbeidet i et annet. Hva kan for eksempel urfolksbevegelsen i Peru lære av hva urfolksbevegelsen har fått til i Indonesia?

Regnskogfondet hjelper til med å overføre denne kunnskapen mellom landene og til norske stortingspolitikere, de som jobber med dette i Klima- og miljødepartementet og mediene. På den måten kan alle som jobber for skogbevaring hele tida gjøre jobben litt bedre.

Regnskogen er en klimanøkkel

Slutter vi å ødelegge regnskogen, reduserer vi klimagassutslippene med 10-15 prosent. Tvert. Dette er et viktig tiltak for å stanse klimaendringene, selv om det ikke er nok alene. Utslippene fra bruk av fossil energi må også reduseres kraftig.

Les mer om regnskog og klima her.

KAMPEN NYTTER. Her er noen av våre viktigste seiere

Sting og høvding Raoni smiler til hverandre

– Sikret land for indianere i Brasil

I 1989 samlet den britiske musikeren Sting og indianerlederen Raoni internasjonal støtte for kravet om et eget territorium for kayapóindianerne i Brasil.

Smilende indianerjente fra Xingu

– Xingu - regnskogen som ble reddet

Ved hjelp av avansert satellittovervåking, og grenseekspedisjoner foretatt av indianerne selv, har vi klart å verne et regnskogområde på 27 000 kvadratkilometer.

Smilende Panara-jente med baby på armen

– Fikk flytte hjem etter 20 år i eksil

Panará-indianerne i Brasil, som ble tvangsflyttet på 1970-tallet på grunn av veibygging, fikk i 1996 endelig tilbake deler av sitt tapte territorium og fikk flytte hjem etter 20 år i eksil.

Orang rimba-mann på jakt kaster et spyd

– Orang rimbaene får rett til egen skog

Nasjonalparken på 600 kvadratkilometer sikrer nomadene rett til å leve videre på tradisjonelt vis og er den første i Indonesia som anerkjenner skogsfolks rettigheter innenfor en nasjonalpark.

Utsikt gjennom en knust bilrute mot tømmer ved en elv

– Historisk dom i Papua Ny-Guinea

I 2003 ble et illegalt tømmerprosjekt i Papua Ny-Guinea stanset takket være mange års arbeid av vår partnerorganisasjon Celcor. I 2011 ble tømmerselskapet dømt til å betale 700 millioner kroner i erstatning til lokalsamfunn.

Tre menn står på en stabel med tømmerstokker

– Straff for ulovlig hogst i Indonesia

Avsløring av korrupsjon og ulovlig tømmerhogst på Mentawai-øyene førte i 2004 til den første dommen i Indonesia hvor korrupsjonsloven blir brukt til å felle de skyldige bak ulovlig hogst.

Kvinne fra Kasai-Occidental i Kongo med ansiktsmaling og pelslue

– Pygmeene i Kongo ble endelig hørt

I 2005 støttet Regnskogfondet det første møtet av pygméorganisasjoner fra mange deler av DR Kongo, i en tid da myndighetene fortsatt fornektet at pygmeene egentlig var et urfolk.

Flyfoto av fem isolerte indianere med kroppsmaling og spyd og pil og bue

– Slår ring om de isolerte indianerne

Peru vedtar, som første stat i verden, i 2006 en nasjonal lov for beskyttelse av landets isolerte indianere.

Flyfoto av to elver i regnskogen som møtes

– Norge skal redde regnskogen

I 2007 annonserte daværende statsminister Jens Stoltenberg på klimatoppmøtet på Bali at Norge vil bruke inntil tre milliarder kroner årlig på å bevare regnskog for å hindre klimaendringer.

Kvinne i landsby i Kongo med blå kjole og blått hodetørkle

– Hindret massiv hogst i Kongobassenget

I 2007 skrinla Verdensbanken sin plan om å dele ut 600 000 km2 skog til hogstselskaper i DR Kongo, etter at Verdensbankens eget kontrollorgan påpekte at planen ville bidra til økt fattigdom i landet.

Høye hus i trærne i landsby i Korowai, Vest-Papua, Indonesia

– Forpliktende skogavtale med Indonesia

Norge og Indonesia lanserte en samarbeidsavtale om redusert avskoging til en verdi av 6 milliarder norske kroner. Indonesia forpliktet seg i to år til å stanse ødeleggelsen av naturskog for å etablere plantasjer

Oljepalmefrukt

– Palmeoljekampanjen åpnet nordmenns øyne

Allerede et halvt år etter palmoljekampanjen ble lansert hadde norske matprodusenter redusert forbruket av palmeolje med hele to tredeler.

Flyfoto av isolerte indianere på en elvebredd.

– Regnskogfondet beskytter et territorium for isolerte indianere

Regnskogfondet beskytter et 60.000 km2 sammenhengende territorium for isolerte indianere i Peru.

Palmeoljeplantasjer sett fra luften.

– Oljefondet selger seg ut av palmeolje

Oljefondet solgte seg ut av 23 palmeoljeselskaper som ikke produserer palmeolje på en bærekraftig måte.

Brann i regnskog

– Det norske oljefondet skal bidra til mindre avskoging

Det norske oljefondet styrker sitt engasjement for å unngå investeringer i selskaper som er ansvarlige for avskoging av tropisk skog.

En ung gutt siter og ser ut over et nedhogd skogområde i Indonesia.

– Mektig palmeoljeselskap stanser avskoging etter press fra Regnskogfondet

Indonesias nest største palmeoljeprodusent Astra Agro Lestari stanser avskoging etter press fra Regnskogfondet og lover å satse i mer bærekraftig retning.

– Oljefondet vil endelig følge menneskerettighetene

Oljefondet annonserer at alle selskaper som fondet investerer i skal respektere menneskerettighetene.

– Strengere krav for drivstoff med palmeoljeprodukter

Miljødirektoratet skjerper kravene for palmeoljeprodukter i biodrivstoff

Regnskog fra Papa Ny-Guinea

– Stort regnskogsområde i Papua Ny-Guinea vernes

Managalas, et 3600 kvadratkilometer stort flatt regnskogsområde i fjellene i Papua Ny-Guinea får status som verneområde.

Det er nå vi må redde klimaet. Skal vi klare det, må vi redde regnskogen.

Bli regnskogvokter!