Amazonas er verdens viktigste regnskog
Amazonas er den største og viktigste av verdens regnskoger. Store deler av regnskogen er allerede degradert eller helt borte. Skal verden kunne nå bærekraftsmålene og løse klima- og naturkrisen, må avskogingen stanse.
MASSIV OG MAGISK: To barn bruker røttene til et kapoktre i Amazonas som lekeapparat. Foto: Araquém Alcântara
Amazonas strekker seg over 5,4 millioner kvadratkilometer, et område som er langt større enn EU. Alle tall som beskriver Amazonas vitner om et helt unikt område på kloden vår:
- Skogen er minst 50 millioner år gammel.
- Den enorme Amazonas-elven, med alle sine sideelver, inneholder 20 prosent av verdens rennende ferskvann.
- Det er anslått at så mye som en tredjedel av verdens kjente plante-, dyre- og insektsarter lever her.
- Skogen produserer mer enn 50 prosent av alt regn som faller i Amazonas-regionen, og den påvirker nedbørsmønstre langt utenfor Sør-Amerika.
- Amazonas inneholder 10 prosent av all biomasse vi finner på jorda.
Hva som skjer med Amazonas det neste tiåret vil få avgjørende betydning for jordas fremtid.
Skal vi klare å bekjempe fattigdom og sult, løse naturkrisen og stanse klimaendringene, kan vi ikke ødelegge det som er juvelen i kronen av verdens regnskoger.
VANNSPREDER: Ett stort tre i Amazonas fordamper 1000 liter vann opp i atmosfæren hver dag. Til sammen gjør dette Amazonas til en gigantisk vannspreder som gir nedbør til store landbruksområder i Sør-Amerika. Foto: Araquém Alcântara
Fem grunner til at Amazonas er viktig for kloden:
1. Global klimaregulator
Amazonas er en kjempestor regnmaskin. Skogen påvirker det atmosfæriske trykket slik at den suger fuktig luft inn fra Atlanterhavet og sprer det over store områder. Amazonas påvirker nedbørsmønstre og havstrømmer langt utenfor Sør-Amerika. Den enorme regnskogen pumper varm og fuktig luft ut over både den nordlige og sørlige halvkule, og bidrar til å regulere verdens klima.
Les mer: Amazonaseffekten – slik holder regnskogen liv i Sør-Amerika
2. CO2 inn og oksygen ut
Verdens største regnskog inneholder milliarder av trær og planter som fungerer som klimagassvamper: De suger opp CO2 fra atmosfæren. Karbonet bruker trærne og plantene til å gro, oksygenet slipper de ut igjen. Men når regnskogen brenner og hogges, frigjøres de enorme karbonlagrene i regnskogens biomasse. Det påvirker klimaet.
3. En kur for deg
Minst 25 prosent av alle medisiner som benyttes i industriland har virkestoff fra planter. Amazonas er verdens største biologiske skattkammer, som vi bare såvidt har skrapt litt i overflaten på. Hvert år registrerer vi nye arter. Og av de som er registrert, har de færreste blitt testet for medisinske virkestoffer. Ifølge U.S. National Cancer Institute finnes 70 prosent av alle planter med virkestoffer som brukes i kreftbehandling kun i regnskogen.
4. Et hjem for millioner
I dag lever 33 millioner mennesker i og av Amazonas. 1,4 millioner av dem er urfolk, som bor i mer enn 2000 urfolksterritorier. Dette er kulturer med røtter årtusener tilbake i tid, og som i likhet med planter og dyr har utviklet seg i symbiose med naturen som omgir dem.
5. Naturens egenverdi
Sist, men ikke minst: Naturen har egenverdi. Amazonas er en av klodens mest magiske økosystemer. Den er proppfull av fascinerende skapninger, et eldorado av sanseopplevelser og gir en sterk naturopplevelse for alle som opplever den på nært hold.
Brølapen kan høres på flere kilometers avstand. Foto: Araquém Alcântara
Jaguaren er den største kattearten i Amerika og kan veie opptil 150 kilo. Foto: Araquém Alcântara
En ekornapemamma og barnet hennes. Foto: Thomas Marent
Amerikaslangehalsen lever blant annet i nordlige Sør-Amerika. Foto: Araquém Alcântara
Amazonasmanaten kan bli tre meter lang og veie opp til 500 kilo. Foto: Araquém Alcântara
Slår alarm om at regnskogen kan kollapse
Alle regnskoger er viktige, men Amazonas er i en særstilling i kraft av sin størrelse. Dette umistelige økosystemet er avhengig av sin betydelige størrelse og sammenhengende skogområder for å kunne reprodusere seg selv.
Nyere forskning viser at Amazonas nærmer seg et vippepunkt, hvor den vil være så oppstykket at den mister evnen til å være en regnskog slik vi kjenner den i dag. Alle truslene som Amazonas fremdeles står imot vil få forsterket effekt, samtidig som skogen vil være for skadet til at den kan forsvare seg. Tørkeperiodene vil være for lange og brannene for store. De voldsomme skogbrannene som årlig herjer Amazonas er et sykdomstegn: En intakt regnskog brenner ikke.
Resultatet kan bli kjedereaksjon hvor store deler av Amazonas går over i en ny og permanent tørrere tilstand, og hvor savannedannelse er et sannsynlig scenario.
Dette gjør Regnskogfondet
Vi har jobbet i Amazonas siden starten i 1989. Nå konsentrerer vi innsatsen mot de tre landene med størst regnskogareal: Brasil, Colombia og Peru. Til sammen rommer de rundt halvparten av all gjenværende tropisk regnskog i verden.
Dette gjør vi:
- Sikrer levedyktig bruk: Bistår lokalsamfunn med å forvalte regnskogen på en måte som ivaretar både naturen og urfolks rettigheter.
- Styrker sivilsamfunnet: Styrker sivilsamfunnets rolle og mulighet til å arbeide for å stanse truslene mot regnskogen.
- Påvirker myndigheter: Påvirker nasjonale rammebetingelser, motvirke tiltakende forsøk på å svekke etablert lovgivning og rettigheter, etablere rettigheter der de ikke finnes.
- Presser næringslivet: Presser konkrete kommersielle aktører til å endre praksis, så de ikke bidrar til å ødelegge regnskogen eller brudd på rettigheter. Vårt fokus er aktører innen hogst og industrielt landbruk, inkludert enkeltselskaper, bransjeinstitusjoner, eiere og investorer.
Avskoging i verdens største regnskogsland
Det er bare litt over ti år siden Brasil kunne rapportere om de laveste avskogingstallene siden avskogingsmålingene begynte. Med kun 4571 km² avskoging i 2012 og en synkende trend i flere år, ble Brasil trukket fram som eksempelet på at verdens regnskoger kan reddes, gjennom politiske grep, selskapsansvar og internasjonalt samarbeid.
Mellom 2019 og 2022 ble bildet et helt annet. Den daværende brasilianske regjeringen under president Jair Bolsonao nedprioriterte skogbevaring og urfolks rettigheter til fordel for økonomisk utnyttelse av Amazonas. Avskogingen økte for eksempel med hele 10 prosent på bare 12 måneder fra august 2019 til juli 2020, ifølge landets romforskningsinstitutt (INPE).
I 2023 ble en ny president innsatt - Luiz Inácio Lula da Silva. Han har lovet å prioritere vern av regnskog og styrking av urfolks rettigheter, og resultatene per juli 2023 er lovende. Tall fra den brasilianske romforskningsinstituttet, INPE, viste at avskogingen i Amazonas gikk ned med 22 % mellom juli 2022 og juli 2023.
Historien viser at avskogingen i Brasil, verdens største regnskogland, avhenger sterkt av politisk vilje.
De fire største truslene mot Amazonas er:
- Lovlig og ulovlig tømmerhogst
- Kommersielt landbruk, særlig kveg og soya
- Mineral-, olje- og gassutvinning
- Utbygging av infrastruktur som veier, kanaler, dammer, strømnett, tog
Det er anslått at over 42 milliarder trær er hogd ned i Brasil siden 1970-tallet.
Soyaproduksjon er en hovedårsak til avskoging i Sør-Amerika.
Kvegdrift er en hovedårsak til avskoging i Sør-Amerika.
Oljevirksomhet medfører ofte utslipp som er skadelige for skogen og menneskene som bor der.
Megademninger som Belo Monte i Brasil bygges på bekostning av regnskogen.
Dersom alle godkjente og planlagte industri- og infrastrukturprosjekter blir gjennomført, vil det alene gjøre at halvparten av det som er igjen av Amazonas forsvinner. Utbygging av lovlig infrastruktur gjør det dessuten lettere for dem som driver med ulovlig hogst, gruvedrift og landbruk.
Urfolk beskytter regnskogen
Regnskogen beskyttes best når vi anerkjenner, lovfester og håndhever urfolks og skogfolks rettigheter til landarealet der de bor. Det viser all erfaring gjennom Regnskogfondets mer enn 30 år i Amazonas.
Totalt er nesten halvparten av Amazonas kategorisert som enten urfolksterritorier eller naturvernområder. Det første har best effekt på avskogingsraten.
Forståelsen for behovet og verdien av å anerkjenne urfolk og skogfolks rettigheter har økt de siste tiårene. Men også her vakler den positive utviklingen. Rettigheter er under press i flere land.
ISOLERTE: De isolerte indianerne lever i de mest utilgjengelige delene av regnskogen og unngår kontakt med majoritetssamfunnet. Her fra Peru.
Litt forenklet kan man si at det er fire punkter som må innfris for å sikre urfolks rettigheter:
- Rettigheter må lovfestes
- Rettigheter må følges opp i praksis
- Kommersielle aktører må endre måten de jobber på, så de ikke bryter rettighetene
- Brudd på rettigheter straffeforfølges
MILJØVERN PÅ LIV OG DØD: Ekteparet Maria Do Espírito og Santo José Cláudio da Silva fra Brasil jobbet i en årrekke for å stoppe illegal hogst og utbredelsen av kvegrancher i Amazonas. I mai 2014 ble de drept.
Sivilsamfunnet spiller avgjørende rolle
Hele regionen er preget av politisk korrupsjon og sårbare, svake demokratier. Det organiserte sivilsamfunnet er en viktig motvekt. De er for Amazonas det fagforeninger har vært for arbeidslivet i Norge.
Sivilsamfunnet er ørene og øynene på bakken. Endringer i politikk og praksis, brudd på rettigheter, ulovlig virksomhet – sivilsamfunnet overvåker og dokumenterer, og sørger for at det ikke går under radaren.
Derfor er de Regnskogfondets viktigste samarbeidspartnere lokalt. Vi jobber gjennom dem. Vi bidrar også til å styrke dem – med penger, kapasitets- og nettverksbygging.
Det har alltid vært farlig å kjempe for miljø- og landrettigheter i Amazonas. Koronapandemiens nedstengninger og unntakstilstander har forverret situasjonen. I 2020 ble 331 miljø- og menneskerettighetsforkjempere drept på verdensbasis, og over halvparten av dem ble drept i Colombia.
