Regnskogfondets seire

Helt fra sine første år har Regnskogfondets prosjekter gitt synlige og konkrete resultater. Rettsaker mot tømmerselskaper er vunnet, urfolksgrupper har fått sine rettmessige territorier og politikerne her i Norge har prioritert regnskogbevaring.

s 12-15 Yanomami2
I 1992 får de hardt pressede yanomamiindianerne sitt eget territorium.
Bilde:Axel Borchgrevink

Når vi i år feirer vårt 25-årsjubileum, opplever vi og våre partnerorganisasjoner at arbeidet gir resultater i stadig flere regnskogland og i stadig større skala.

Her er våre viktigste seire!

1989

Musikeren Sting og indianerlederen Raoni samler internasjonal støtte for kravet om et eget territorium for kayapóindianerne i Brasil. Det internasjonale Regnskogfondet grunnlegges med nasjonale avdelinger i en rekke land, inkludert Norge, Storbritannia, USA og Japan.

1991

Etter 2 og ½ års kampanje og press opprettes det 49 000 kvadratkilometer store kayapóterritoriet i Brasil. Området er større enn Danmark, og avmerkingen av reservatet fullføres våren 1992. Regnskogfondet Norge bidrar med 25 % av finansieringen.

• Yanomamiindianerne får sitt eget territorium på 96.000 kvadratkilometer (større enn Portugal) etter 15 års kamp. Det norske urfolksprogrammets støtte siden midten av 1980-tallet spilte en vesentlig rolle og Regnskogfondet engasjerte seg umiddelbart i den internasjonale kampanjen.

1992

• Regnskogfondet er en av fem organisasjoner som får Operasjon Dagsverk. Under slagordet “500 års motstand” jobber norsk skoleungdom inn penger til indiansk utdanning i fem land i Sør-Amerika. Dette blir starten på vårt langvarige engasjement for å utvikle utdanningstilbud tilpasset indianernes språk og kultur.

1993

• Regnskogfondets pilotprosjekt for å overvåke grensene rundt Xingu-reservatet i Brasil kombinerer avansert satellittovervåking med grenseekspedisjoner foretatt av indianerne selv. Dette beskytter territoriet, som er under stort press fra tømmerhoggere og kvegoppdrettere.

1996

• Panará-indianerne, som ble tvangsflyttet på 1970-tallet på grunn av veibygging, får endelig tilbake deler av sitt tapte territorium og får flytte hjem etter 20 år i eksil. Regnskogfondet støtter indianerne i den historiske rettssaken mot brasilianske myndigheter, som indianerne vant, og bidrar til overflyttingen.

1997

• Landets skoleelever samler inn 22,7 millioner kroner til Regnskogfondet gjennom Operasjon Dagsverk og muliggjør utdanning på egne premisser for waiãpi, yanomami og en rekke indianergrupper langs Rio Negro elven i Amazonas.

• Etter å ha konsentrert all prosjektvirksomhet om Brasil, utvider Regnskogfondet arbeidet til også å omfatte de truede regnskogene i Indonesia og Papua Ny-Guinea.

1998

• Det brasilianske utdanningsdepartementet anerkjenner indianernes rett til en utdanning som respekterer deres egne kunnskapstradisjoner og kultur. De offisielle retningslinjene for pensum i indianske skoler bygger i stor grad på de erfaringene som Regnskogfondets partnere har høstet gjennom mange år.

• 22 indianergrupper i Nordvest-Amazonas får råderett over sine skogområder. Den brasilianske presidenten undertegner dekretene som oppretter flere indianerterritorier langs Rio Negro – arealer tilsvarende en tredjedel av Norge og hjem for 30 000 indianere.

2000

• I Indonesia får Sumatras siste regnskogsnomader, orang rimbaene, vernet siste rest av skogen sin. Nasjonalparken på 600 km2 sikrer nomadene rett til å leve videre på tradisjonelt vis, og er den første i Indonesia som anerkjenner skogsfolks rettigheter innenfor en nasjonalpark.

2001

• Norske skoleelever jobber inn 26,6 millioner kroner som går til Regnskogfondets arbeid for rettighetsopplæring blant skogfolk i Indonesia, Malaysia og Papua Ny Guinea.

2002

• Retten avgjør at regjeringen i Papua Ny-Guinea brøt loven da de solgte Maisinsfolkets skog til to malaysiske hogstselskaper. Hogsttillatelsene annulleres og selskapene nektes å ta seg inn i skogen.

• Etter ti års storsatsing på å utvikle et egnet utdanningstilbud for indianere i Brasil, kan Regnskogfondet med tilfredshet konstatere at de fleste skolene er blitt godkjent av myndighetene, de indianske lærerne som prosjektene har utdannet mottar lønn fra det offentlige, og det er utviklet læremidler på mer enn 20 indianske språk.

2003

• Miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner i den Demokratiske Republikken Kongo krever å få delta i utarbeidelsen av landet skogreformer. Få måneder senere blir 3 representanter for sivilsamfunnet faste medlemmer i komitéen som utarbeider regler og forskrifter under den nye skogloven.

2004

• Avsløring av korrupsjon og ulovlig tømmerhogst på Mentawaiøyene fører til den første dommen i Indonesia hvor korrupsjonsloven blir brukt til å felle de skyldige bak ulovlig hogst. To byråkrater blir dømt til fengselsstraff.

2005 

•  2005 støtter Regnskogfondet første møtet av Pygméorganisasjoner fra mange deler av Kongo, på en tid myndigheter fortsatt bestrider faktum at Pygmé folk egentlig er urfolk.

En måned før åpning av Kyss Frosken!-bygget på Tullinløkka i Oslo i 2005 kom det fram at omtrent fem hundre kvadratmeter kinesiskprodusert kryssfinér, med innslag av den truede tresorten bintangor, var anvendt som underkledning til bygget. Resultatet var at den delen av bygget ble revet og bygget opp igjen med andre materialer.  Dette var i tråd med regjeringens nye forskrifter som slår fast: Det skal ikke benyttes trevirke med tropisk tømmer verken i selve bygget eller i materialer som brukes i byggeperioden.

2006

• Peru vedtar, som første stat i verden, en nasjonal lov for beskyttelse av landets isolerte indianere.

• Regnskogfondets partnere i Peru klarer å få i havn en avtale mellom regionale myndigheter i området Loreto, oljeselskapet PlusPetrol og urfolksgruppen Achuar, der oljeselskapet blir forpliktet til å kompensere Achuar-indianerne med 80 millioner kroner for forurensningen selskapet står ansvarlig for på deres territorium

• Regjeringen i Den demokratiske republikken Kongo anerkjenner landets pygméer som urfolk. Regnskogfondet støtter arbeidet for å samle pygméorganisasjoner bak dette rettighetskravet.

• Gjennom systematisk arbeid for å forbedre skog- og miljølovgivningen i Brasil bidrar Regnskogfondet gjennom sin partner ISA til at avskogingen i Brasil blir halvert fra 2004 til 2006.

• Oljeselskapet Pluspetrol pålegges av peruanske myndigheter å slutte å slippe det giftige produksjonsvannet rett ut i elva Corrientes og å rehabilitere ødelagte områder.

• 12 urfolksorganisasjoner i den Demokratiske Republikken Kongo får Verdensbankens kontrollorgan til å etterforske bankens skogprosjekter i Kongo. Inspeksjonspanelet konkluderer at Verdensbanken ikke har fulgt sine egne miljø- og sosiale retningslinjer og ikke tatt hensyn til urfolks eksistens og rettigheter.

2007

• Norske myndigheter innfører forbud mot bruk av tropisk tømmer i alle nye statlige byggeprosjekter.

• Verdensbankens plan om å dele ut 600 000 km2 skog til hogstselskaper i Den demokratiske republikken Kongo skrinlegges etter at Verdensbankens eget kontrollorgan påpeker at denne planen vil bidra til økt fattigdom i landet.

• Statsminister Jens Stoltenberg annonserer på klimatoppmøtet på Bali at Norge vil bruke inntil 3 milliarder kroner årlig på å bevare regnskog for å hindre klimaendringer. Det er Regnskogfondet og Norges Naturvernforbundet som har foreslått tiltaket for regjeringen.

• Guvernøren i Aceh-provinsen i Indonesia bestemmer at det ikke skal gis nye hogsttillatelser. Sammen med landets største miljøorganisasjon Walhi har Regnskogfondet i mange år jobbet for hogstforbud i Indonesia.

•  Kjent VIF-spiller gir bestemannsprisen til regnskogsaken. Hver gang Vålerenga fotball spiller hjemmekamp, gir generalsponsor Hafslund 10 000 kroner til banens beste Vålerenga-spiller. Bestemannsprisen får spilleren gi til et fritt valgt formål. I 2007 valgte VIF-kaptein Christian Grindheim å gi Bestemannsprisen til Regnskogfondet. Han ble kåret til banens beste spiller i to hjemmekamper og spilte dermed inn 20 000 kroner til Regnskogfondet.

Regnskogfondets partnere AIDESEP og FENAMAD vant en sak mot peruanske stat i den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen for beskyttelsen isolerte indianere i sørøstre Peru

2008

• Regnskogfondet bidrar aktivt til å utforme nøkkelelementer i den statlige norske skogsatsingen, både overfor enkeltland og gjennom multilaterale kanaler.

• Regnskogfondets partnere i Papua Ny-Guinea vinner en stor rettssak mot et av verdens mest beryktede hogstselskaper, Rimbunan Hijau. Et regnskogsområde like stort som Vest-Agder ble skånet mot hogst.

• Regnskogfondet jubler da Oljefondet trekker seg ut av gruveselskapet Rio Tinto. Regnskogfondets partner, den indonesiske miljøorganisasjonen Walhi, dokumenterte hvordan utvinningen har ødelagt livene til urfolk og resultert i alvorlige ødeleggelser av elver og skog i Vest-Papua.

• I 2008 går urfolk som ble kastet ut av nasjonalparken Kahuzi-Biega i 70- og 80-tallet til retten for å få anerkjent deres tradisjonelle skog- og landrettigheter. Dette blir den første rettssaken av denne typen i Kongo, mot diskriminering og for menneskeverd. 

I 2008 lanserte Regnskogfondets samarbeidspartnere FOIRN og ISA varemerket ”Indiansk produkt fra Rio Negro”. Merket garanterer rettferdig handel og er det første i sitt slag som er utviklet og fremmet av en indiansk organisasjon i Brasil. 

  Perus lovlige eksportkvote av Mahogni blir redusert med 2/3, en direkte konsekvens av vår partner i Peru og Regnskogfondets systematiske arbeid for dette.

2009

• Statens vegvesen fjerner regnskogstrevirket fra Pirbrua i Trondheim etter press fra Regnskogfondet. Bruk av mahogni er et brudd på statens retningslinjer for offentlige innkjøp.

• Regnskogfondet kårer HTH-kjeden til årets regnskogsversting for sitt utvalg av benkeplater laget av regnskogstømmer. Kort tid etter velger HTH å stoppe salget av produktene.

• De indianske territoriene i Brasil viser lavere avskogingstakt enn andre verneområder i brasiliansk Amazonas.

• Nordic Choice-kjeden starter et omfattende regnskogsprosjekt i samarbeid med Regnskogfondet. For hver solgte overnatting går 50 øre til regnskogbevaring. Nordic Choice Hotels vokter 575 kvadratkilometer årlig.

• Etter protest fra miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner som støttes av Regnskogfondet endrer kongolesiske myndigheter reglene for et verneområde i Itombwe i Sør-Kivu og gir lokalbefolkningen rett til fortsatt å bruke skogen.

• I september 2009 ble det utdelt gullplater til artistene på albumet "Det beste til meg og mine venner - En hyllest til Joachim Nielsen". På platen fra 2005 har 50 norske rockeband spilt inn coverlåter av Jokke. Samlaplaten solgte over 20.000 eksemplarer, og overskuddet på 500.000 kroner ble gitt til Regnskogfondet.

• - Vi ser en gledelig nedgang i bruken av teak i båter, sier Regnskogfondet etter besøk på båtmessa "Sjøen for alle" i 2009. - Båtbransjen har lenge vært en av verstingene når det gjelder bruk av regnskogstømmer. Men nå satser mange norske båtprodusenter på alternativer til tropisk tømmer og viser dermed at de tar raseringen av verdens regnskoger på alvor.

• Den norske artisten Ingrid Olava spilte i 2009 inn en vakker versjon av Jokke-låta "Her kommer vinteren". Alle inntekter går uavkortet til Regnskogfondet.

• På overtid ble statslederne enige om en klimaavtale i Mexico i 2009. Et eget kapittel om bevaring av skog er med i avtalen. - Skogavtalen anerkjenner at bevaring av skog handler om mye mer enn karbon. Bevaring av biologisk mangfold, respekt for urfolks rettigheter og aktiv deltagelse fra samfunnet er forutsetninger når avskoging skal reduseres, uttaler Regnskogfondet fra Mexico.

• Delstaten Ucayali oppretter en Perus første fylkeslov og forskrifter for beskyttelse av isolerte urfolk

• 4 Presidentdekreter som ville sette Perus lovgivning på urfolk og miljø flere tiår tilbake blir slettet

• I kommunen San Lorenzo i fylket Loreto i Peru blir det innført en lov som for første gang i Perus historie anerkjenner indianeres rett på tradisjonelle territorier

• Oljeselskapet SAPET trekker seg fra sin konsesjon som overlappet et reservat for isolerte urfolk i fylket Madre de Dios i Peru

2010

• Aktivistorganisasjonen Act Now etableres og bruker internett og sosiale medier for å få lokalbefolkningen i Papua Ny-Guinea til å engasjere seg og kreve politiske endringer. Act Now er pådriver for at regjeringen iverksetter en uavhengig gransking av lovligheten av rundt 70 hogstkonsesjoner som ville ødelagt 51 000 km2 regnskog.

• På klimatoppmøtet i Mexico blir det enighet om en ny avtale for regnskogbevaring. Avtalen anerkjenner at urfolks rettigheter må respekteres, og at urfolk må delta i utformingen av skogbevaringstiltak. Flere års hardt lobbyarbeid fra Regnskogfondet og våre partnerorganisasjoner ligger bak.

• Regnskogfondets årlige sjekk av hvilke butikker som selger regnskogstømmer viser at fire av fem kontrollerte butikker er helt regnskogsfrie.

• Brasil måler historisk lav avskoging. Nedgangen er på 14 prosent fra samme periode i fjor og betyr at Brasil har klart å kutte avskogingen med over 75 prosent fra toppåret 2004.

• Lokalbefolkningen aksjonerer mot et malaysisk hogstselskap som ulovlig tar seg til rette i Collingwood Bay i Papua Ny-Guinea. Trusselen mot omkring 1000 km2 uberørt skog blir foreløpig stanset. Med støtte fra Regnskogfondet kjemper lokalbefolkningen videre gjennom rettsapparatet for å sikre skogen sin.

• Norge og Indonesia lanserer en samarbeidsavtale om redusert avskoging til en verdi av 6 milliarder norske kroner. Indonesia forplikter seg i to år til å stanse ødeleggelsen av naturskog for å etablere plantasjer. Både Regnskogfondet og flere av de indonesiske partnerorganisasjonene bidrar til å forbedre innholdet i avtalen.

• Innbyggere i to landsbyer i Malaysia blokkerer tømmerveier for å redde skogen sin. Veisperringene fikk Samling, et av verdens største hogstselskaper, til å fjerne bulldoserne.

• En domstol i Sarawak, Malaysia konkluderer at det var i strid med loven å frata urfolkene i landsbyen Long Teran Kanan regnskogen deres og gi den til et plantasjeselskap. Urfolket kayan har rett til erstatning.

• For første gang i Perus historie annulleres en oljekonsesjon på grunn av isolerte urfolks rettigheter. Oljekonsesjonen gitt til et kinesisk selskap i 2005 overlapper med leveområdet til ukontaktede urfolk.

• Regjeringen melder at Oljefondet trekker seg ut av det malaysiske tømmerselskapet Samling. Samling er ett av seks selskaper som Regnskogfondet har oppfordret Statens Pensjonsfond Utland til å trekke seg ut av.

•  Finansdepartementet fikk i november 2010 overrakt 10.079 underskrifter som krever at Oljefondet stanser sine investeringer i oljeselskapet Repsol. Underskriftene ble overrakt Statssekretær i Finansdepartementet Hilde Singsaas av Regnskogfondet og representanter for kampanjens mange støttespillere.

•  Naturtoppmøtet i Nagoya Japan i 2010 endte godt, men det var dramatikk til det siste. På overtid ble partene enige om en tiltaksplan for å stanse utryddelsen av verdens arter innen 2020. - Det er en stor seier at denne avtalen kom på plass, sier Vemund Olsen i Regnskogfondet fra Nagoya. Det viser at det lar seg gjøre å få gode resultater gjennom FN-forhandlinger.

• Innbyggere i to små landsbyer i Malaysia blokkerer i 2010 tømmerveier for å redde skogen sin. Veisperringene fikk Samling, et av verdens største hogstselskaper, til å fjerne bulldoserne. Innbyggerne tilhører urfolket penan. Landsbyene satte opp to veisperringer i slutten av mars og penanfolket opplyser at bulldoserne har trukket seg ut. - Hvis selskapet slipper til og begynner å hogge, kommer de til å fjerne hele skogen, sier Aya Luding.

• PetroBras trekker seg fra sin konsesjon som overlappet et reservat for isolerte urfolk i fylket Ucayali

• Oljeselskapet Pacific Stratus Energys planer om å drive oljeeksplorering på territoriet til Mastses-indianerne i Loreto i Peru blir stanset

• Regnskogfondets partnere i Peru  dokumenter eksistensen til isolerte urfolk på et område like stort som Danmark, og slik dannes grunnlag for opprettelsen av 5 territorier for disse

2011

• Regjeringen bevilger nesten 2,2 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2011 til kampen mot avskoging i regnskogsland. Det er en økning på 60 millioner fra 2010 og befester Norges rolle som verdens viktigste giverland i kampen mot regnskogsødeleggelser.

• Kjøkkenforhandlerne Drømmekjøkkenet og Kvik lover bot og bedring etter at de ble kåret som verstinger av Regnskogfondet i 2011. Forhandlerne sier de vil kvitte seg med alle produkter laget av tropisk tømmer.

• Frivillige tømmerinspektører sjekker rekordmange butikker. Alle de store byggevarekjedene unngår nå tropisk tømmer.

• 30.000 indianeres kamp mot Chevron gir endelig resultater: En domstol i Ecuador idømmer oljegiganten en bot på 48 milliarder kroner for ødeleggelse av regnskogen og hjemmet til flere tusen indianere. Trudie Styler, en av grunnleggerne av Rainforest Foundation International er med på å fronte kampanjen.

• For første gang idømmes et tømmerselskap til å betale erstatning for skader gjort på regnskogen i Papua Ny-Guinea. Det malaysiske tømmerselskapet Concord Pacific må betale 540 millioner kroner i erstatning til lokalsamfunn som har fått ødelagt livsgrunnlaget sitt.

• Peruanske myndigheter stopper en demning som ville ha medført enorme miljøskader og tvangsflytting av 15 000 familier. Regnskogfondet støtter FENAMAD, en av de lokale organisasjonene som jobber mot prosjektet.

• Papua Ny-Guinea stanser sin omdiskuterte praksis med å leie ut landområder til utenlandske selskaper. Myndighetene setter i gang en offisiell granskning av om selskapene har tatt seg ulovlig til rette i et regnskogsområde på 52 000 kvadratkilometer.

• Etter sterkt press stanser kongolesiske myndigheter den planlagte oljeboringen i nasjonalparken Virunga – hjemmet til halvparten av verdens fjellgorillaer. Kongo lyttet dermed til protestene fra lokalbefolkningen og bekymringene fra det internasjonale samfunnet.

• Oljefondet varsler at det trekker seg ut av det malaysiske tømmerselskapet Lingui Development Berhad. Regnskogfondet har i lengre tid kjempet for uttrekket.

• Regnskogfondets partnere i Kongo er med å sikre at en rekke ulovlige hogsttillatelser ble trukket tilbake. Arealet som ble spart for hogst tilsvarer om lag 40 prosent av Norges areal. 

• Norge offentliggjorde i desember 2011, sammen med 13 andre land og EU, en intensjonserklæring om økt støtte til skogbevaring i Sentral-Afrika. Sammen med sine samarbeidsorganisasjoner i Kongo har Regnskogfondet i flere år kjempet hardt for økt innsats til skogbevaring i denne regionen.

•  Guvernøren i Indonesias provins Aceh ble i 2011stevnet for retten etter ulovlig å ha delt ut tillatelse til å etablere en oljepalmeplantasje i regnskogen. Det er Regnskogfondets partner, miljøorganisasjonen Walhi, som står i spissen for saksøkinga.

• Peru innfører som første land i verden en lov om konsultasjon av indianere for virksomhet som påvirker dem

• Conoco-Phillips trekker seg fra sin konsesjon som overlappet et forslag til reservat for isolerte urfolk i fylket Loreto etter press og dokumentasjon fra Regnskogfondets partnere i Peru.

• Oljeselskapet Talisman trekker seg sine operasjoner på Achuar-indianernes territorium i Loreto-fylket i Peru, takket være internasjonalt lobbyarbeid og dokumentasjon som folketelling og konsultasjonsprosess.

• I samarbeid med Regnskogfondet lanserer gitarmaker Øystein Husemoen en egen gitarserie fri for tropisk treverk i 2011. Kjente artister som Sting, Mark Knopfler, Little Steven og Jarle Bernhoft eier alle et eksemplar av Husemoens Norwegian Wood-gitarer.

• Tojo Una-Una distriktet i Sulawesi, Indonesia, godkjente i 2011. den kulturelt tilpassede utdanningsmodellen som brukes blant urfolket Tau Taa Wana. Myndighetene bygger således en bro mellom jungelskolen og det offisielle utdanningssystemet. Dette muliggjør at elever fra lokalsamfunnene kan utdanne seg videre på offisielle skoler, en anerkjennelse av urfolks rettigheter.

2012

• Landsbyene på Managalas-platået i Papua Ny-Guinea sier nei til tilbud fra tømmerselskapene og leverer en søknad til myndighetene om å få gjort skogen de bor i til verneområde. Området er 3 600 kvadratkilometer stort og hjemmet til 18 000 mennesker.

• Myndighetene i Sulawesi, Indonesia, innfører en ny lov som anerkjenner de tradisjonelle rettighetene til Tau Taa Wanafolket som lever i og av regnskogen.

• Distriktssjefen på Mentawaiøyene i Indonesia trekker tilbake tillatelsen til to selskaper som ville starte palmeoljeplantasjer på øya Siberut. Kanselleringen betyr at øya forblir helt fri for oljepalmer.

• Etter flere år med kritikk gjør Oljefondet helomvending og tar opp kampen mot avskoging gjennom sin aktive eierskapspolitikk. Oljefondet ber selskapene de investerer i om å unngå å bidra til avskoging i tropene.

• En omstridt lisens i Aceh-provinsen, hvor et oljepalmeselskap er i gang med å hogge regnskogen for å etablere en oljepalmeplantasje i det unike økosystemet Tripa, blir kjent ugyldig av en indonesisk domstol. Dommen i Tripa-saken pålegger lokale myndigheter å kansellere plantasjelisensen på 16 kvadratkilometer.

• Kjøkkenforhandlerne JKE Design og Designa fjernet i 2012 alt tropisk tømmer fra sitt sortiment, etter at de ble kåret til årets regnskogsverstinger av Regnskogfondet. - Ingen av de store aktørene innen byggevare eller kjøkken selger tropisk tømmer lenger. Det er tydelig at det å sette press på aktørene gir resultater, slik vi nå ser med JKE Design og Designa. Og vi gir oss ikke før produkter av ødelagt regnskog er fjernet fra butikkhyllene hos alle norske byggevare-, møbel-, gulv- og kjøkkenkjeder, uttaler Regnskogfondet.

•Regjeringen øker klima- og skogsatsningen med 400 millioner kroner i statsbudsjettet for 2013. - Svært gledelig at regjeringen endelig innfrir løftet om tre milliarder kroner til skogbevaring for å redusere klimagassutslippene, mener Regnskogfondet.

• Myndighetene i Ecuador spurte ikke urfolk om tillatelse før det ble igangsatt oljeleting i området deres. Ikke akseptabelt, konkluderer Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen. Regnskogfondet støttet advokaten som førte fram rettsaken.

• Matprodusenten Stabburet tildeles Gullpalmen. Prisen får de av Regnskogfondet og Grønn Hverdag for å ha kuttet ut all bruk av miljøskadelig palmeolje.

• I oktober 2012 feirer yanomamiene i Brasil at det er 20 år siden de fikk opprettet sitt eget verneområde. Dette er i dag et av verdens største indianerterritorier, på størrelse med Portugal. Regnskogfondet var aktivt med i kampen for å sikre dette territoriet på begynnelsen av nittitallet, og har siden opprettelsen støttet helse og utdanningsprosjekter for å bedre levekårene til indianerne.

For å stå i mot presset fra omverden har yanomamiene nå etablert sin egen organiasjon, Hutukura. Gjennom Hutukara arbeider indianerne kontinuerlig for å få myndighetene til å sette inn tiltak mot de mange illegale gullgraverne.

• Etter et massivt forbrukerpress kutter norske matprodusenter sitt palmeoljeforbruk med over to tredjedeler. Det betyr at hver nordmann får i seg hele to kilo mindre av den regnskogødeleggende og usunne oljen. Regnskogfondet og Grønn Hverdag står bak forbrukerkampanjen.

• Det tyske tømmerselskapet Danzer selger seg ut av en av sine mest kontroversielle investeringer i Kongo, Siforco, på 21 000 kvadratkilometer regnskog. Selskapet Danzer Group har i en årrekke vært involvert i blodige konflikter med lokalbefolkningen i Kongo. Det tysk-sveitsiske selskapet Danzer Group har lenge blitt kritisert av både Regnskogfondet og andre miljøorganisasjoner for overgrep mot lokalsamfunn og de massive ødeleggelsene av regnskogen.

• Regnskogfondets leder Lars Løvold blir utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Utmerkelsen får han for sin modige og utrettelige innsats for verdens regnskoger og urfolks rettigheter.

• Enxet-indianerne i Yakye Axa området i Paraguay får endelig tilbake jorda som tilhørte forfedrene deres. Seieren kommer etter mangeårig kamp, der Regnskogfondets samarbeidspartner har spilt en avgjørende rolle. Territoriet er på 123 kvadratkilometer.

• Oljeselskapet Pluspetrol får en bot for forurensningen de gjennom årevis har forårsaket i provinsen Loreto i Peru. Dette skjer takket være Regnskogfondets partneres målrettede innsats med å dokumentere og overvåke forholdene.

• Regnskogfondet når målene om 10 000 følgere på facebook og 7000 følgere på twitter, og nordmenns deltakelse og engasjement øker stadig.

• I 2012 kunne Quality Hotel Fredrikstad serverer mat uten palmeolje til alle sine gjester som  Norges første palmeoljefrie hotell. Hotellkjeden Nordic Choice har i flere åt gitt 50 øre for hver overnatting til regnskogbevaring gjennom Regnskogfondet. Nå har ett av hotellene tatt dette et steg videre og kuttet ut all mat som inneholder regnskogødeleggende palmeolje.

• Stabburet kutter i 2012 all bruk av regnskogødeleggende palmeolje i Nugatti og Sjokade. Nugatti inneholdt hele 15-25 prosent skadelig palmeolje. Etter råd fra blant annet Regnskogfondet valgte Stabburet å erstatte palmeoljen med den mer miljøvennlige solsikkeoljen.

•  I Corrientes i Peru har lokalsamfunn etablert en database med hele 20 000 bilder og videoer som blant annet dokumenterer oljesøl og forurensning av vann og skog. Databasen er unik i Peru og har brukes aktivt for å produsere nødvendig dokumentasjon for å anmelde oljelekkasjer. Et statlig organ er opprettet for å følge opp kravene og anbefalingene fra lokalsamfunnene.

2013

• Miljøverndepartementet i Brasil anerkjenner et sammenhengende verneområde på 120.000 kvadratkilometer på guyanaplatået i det nordøstlige Brasil. Området består av en mosaikk av ulike verneområder og urfolksterritorier.

• Regnskogfondet er hovedaktør i beskyttelsen av et 60.000 km2 sammenhengende territorium for isolerte indianere i Peru gjennom 8 kontrollposter. De bemannede kontrollpostene stanser tømmerhuggere og gullgravere som ulovlig forsøker å ta seg inn på territoriet til de isolerte indianerne.

• Norges Bank melder at Oljefondet har solgt seg ut av 23 palmeoljeselskaper som ikke produserer palmeolje på en bærekraftig måte. Et av disse er Wilmar, kåret av Newsweek til verdens verste selskap. Norske investeringer i palmeoljeindustrien er dermed redusert med 40 prosent.

• Moratoriet på allokering av nye hogstkonsesjoner som ble opprettet i 2002, fornyet i 2005, er fortsatt på plass i Kongo i 2013. Regnskogfondets partnere har hatt fokus på denne saken gjennom hele perioden.

• Flere medlemmer av den indonesiske regjeringen ønsker å forlenge hogstmoratoriet innført i 2011. Regnskogfondet har bidratt til å gjøre dette til en stor, pågående medie- og mobiliseringssak for sivilsamfunnet i Indonesia.

• Takket være storstilt press fra norske forbrukere varsler kjeksprodusenten Sætre i januar 2013 at de vil kutte 500 tonn palmeolje fra sin produksjon innen utgangen av 2014. Nordmenn spiser ti millioner kjeks i året, hvorav Sætre kjeks har en stor markedsandel. For å lage sine populære kjekser bruker Sætre en ingrediens som ikke står på ingredienslisten, nemlig palmeolje. Det førte til at Regnskogfondet og Grønn Hverdag i fjor kåret Sætre til palmeoljeversting, som den matprodusenten i Norge som bruker mest miljøskadelig palmeolje med over 1500 tonn i året. Nå tar de ansvar.

• I 2013 stoppet brasilianske myndigheter det canadiske selskapet Belo Suns planer om å bygge Brasils største gullgruve i Volta Grande i etterkant av Belo Monte-utbyggingen. Beslutningen er blant annet tatt på grunnlag av rapporter, dokumentasjon og lobbyarbeid fra Regnskogfondets samarbeidspartner ISA.

2014

  • Regnskogfondet tildeles TV-aksjonen for 2015! Sammen med regnskogens folk og med nordmenns dugnadsinnsats skal vi redde store unike regnskogsområder i Amazonas, Kongo og på øya Ny-Guinea.